Innenriks

Svorsk samarbeid om raskere tog

Arbeidet som kan føre til en raskere og bedre togforbindelse mellom Oslo og Stockholm har startet, opplyser samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).

1 av 3

Tidligere i år hadde samferdselsminister Knut Arild Hareide et møte med sin svenske kollega, infrastrukturminister Tomas Eneroth fra Sosialdemokraterna, hvor temaet var gjennomføring av en studie om mulighetene for en slik bedring av togtilbudet mellom Oslo og Stockholm.

– Vi har en felles enighet om å se nærmere på dette og har etablert dialog mellom våre to departementer, samt kontakt mellom våre respektive transportetater. Jeg er positiv til en slik mulighetsstudie.

Det skriver Hareide i svaret på en henvendelse fra SV.

– Dette åpner for et felles jernbaneprosjekt med svenskene, sier Arne Nævra, samferdselspolitisk talsperson i SV.

Les også: Slik vil jernbaneforumene forbedre norsk jernbane

Jernbaneverket på banen

Kontakten mellom «våre respektive transportetater», som Hareide omtaler, har allerede resultert i et møte mellom Jernbanedirektoratet og det svenske Trafikverket.

Jernbanedirektoratet er dessuten i ferd med å etablere et prosjekt for vurdering av raskere togforbindelse Oslo-Stockholm, blant annet basert på ikke-statlige initiativ på svensk og norsk side, opplyser Hareide videre i svaret til SV.

(Saken fortsetter under videoen)

Som Aftenposten nylig skrev, handler dette om et initiativ fra det norske selskapet Oslo-Sthlm under 3 timer AS og det svenske selskapet Oslo-Sthlm 2.55 AB.

– Det er nå en unik mulighet for å få til Skandinavias mest lønnsomme jernbaneforbindelse og knytte sammen Sverige og Norge, uttalte Jonas Karlsson, administrerende direktør i Oslo-Sthlm AB, da Dagsavisen snakket med ham om disse planene, allerede i juni 2018.

Sveriges infrastrukturminister Tomas Eneroth (S). Foto: Virginia Mayo/NTB

Samarbeid med svenskene

Hareide kan også informere om at Jernbanedirektoratet om kort tid vil sende et forslag om mandat for den nevnte mulighetsstudien, til Samferdselsdepartementet.

– Arbeidet bør skje i tett samarbeid med Trafikverket, basert på felles oppdrag fra begge lands regjeringer. Dersom en slik mulighetsstudie viser at det er aktuelle konsepter, kan det igangsettes grundigere utredningsprosesser, skriver Hareide om dette.

Mulighetsstudien vil trolig omfatte følgende sentrale forhold:

* Kartlegging av markedspotensialet.

* Kapasitetsvurderinger.

* Trasévalg.

* Samfunnsøkonomiske beregninger.

* Kostnadsanslag.

Oslo-Sthlm under 3 timer AS og Oslo-Sthlm 2.55 AB har anslått at gjennomføringen av deres planer vil beløpe seg til 55 milliarder kroner.

Les også: Opptur for gods på bane

Alternativ finansiering

De pengene er det ikke nødvendigvis staten som må skaffe til veie, mener Hareide.

– Jeg ser for meg at mulighetsstudien starter med å gjøre en overordnet vurdering av alternative finansieringsformer og ulike institusjonelle problemstillinger som kan være relevante for et grenseoverskridende jernbaneprosjekt som eventuelt vurderes finansiert på en annen måte enn over statsbudsjettet, skriver han.

Arne Nævra i SV er enig.

– I 2018 ble Stortingets transportkomité presentert for planene til Oslo-Sthlm 2.55 i Stockholm, og det lød som flott musikk i våre ører. Likevel bare døde dette hen da, på grunn av betalingsvegring. Vi ble lammet av kostnadene ved dette prosjektet. Hvis vi ikke begynner å vurdere alternative modeller for finansiering, vil prosjekter slik som dette aldri bli finansiert, frykter Nævra.

Som Dagsavisen nylig skrev er Skagerakbanen mellom Oslo og Göteborg, et annet jernbaneprosjekt som vi koste flesk hvis det blir realisert. De 100 milliardene som må til, skal likevel ikke belaste statsbudsjettene i verken Norge eller Sverige. Planen er å ta opp lån og betale tilbake det ved hjelp av billettinntekter og brukeravgifter.

SVs samferdselspolitiske talsperson Arne Nævra. Foto: Terje Pedersen/NTB

Uenige om behov for utredning

Bakgrunnen for svaret fra Hareide til SV, er blant annet et ønske fra SVs side om at regjeringen lager nettopp en bred utredning av mulighetene for alternative statlige modeller til finansiering og organisering av jernbaneutbygginger i Norge.

SV har også på nytt, som i 2018, bedt om at det gjennomføres en konseptvalgutredning (KVU) for den norske delen av en ny togstrekning mellom Oslo og Stockholm, der målet er en reisetid på under tre timer mellom de to hovedstedene. En lignende utredning for strekningen på svensk side av grensen, ble ferdigstilt av Trafikverket i 2017.

Hareide vil heller bruke tid og krefter på mulighetsstudien.

– Jeg mener en KVU krever mye ressurser og er for omfattende i denne omgang. Jeg mener det er mer hensiktsmessig at det først gjennomføres en mulighetsstudie på et mer overordet nivå, skriver samferdselsministeren.

– Som del av samme mulighetsstudie ser jeg for meg at det parallelt startes et utredningsarbeid av en jernbaneforbindelse mellom Oslo-Stockholm. Mye av arbeidet vil støtte seg på det som allerede er gjort fra svenske myndigheters side, samt basere seg på vurderinger nylig gjennomført i forbindelse med utarbeidelse av KVU for Kongsvingerbanen, og ikke minst utredningene gjort av de ikke-statlige initiativene, skriver Hareide også.

Les også: Nå skal jernbanen løftes opp

Tema i Riksdagen

2. februar ble en bedre og raskere jernbaneforbindelse mellom Oslo og Stockholm diskutert i Riksdagen. Både infrastrukturminister Tomas Eneroth og flere riksdagsrepresentanter uttrykte da stor misnøye med dagens dårlige togforbindelser mellom Oslo og Stockholm. Samtidig ble det påpekt at det bor om lag 3,5 millioner mennesker i 56 kommuner i det aktuelle nedslagsområdet for denne jernbanestrekningen, og at det gjennomføres om lag 1,5 millioner flyreiser mellom Oslo og Stockholm i et normalår. Alternativ finansiering av jernbaneprosjektet var også et tema.

I løpet av debatten opplyste Eneroth dessuten at etter at Knut Arild Hareide tiltrådte som samferdselsminister, hadde samarbeidet med Norge blitt stadig bedre.

– Det jobbes for bedre togforbindelser på begge sider av grensen, konstaterer Nævra, som oppfordrer sine politikerkolleger på Stortinget til å snakke «bilateralt» om dette.

– Hva tenker du om at Hareide ikke vil ha en KVU?

– Jeg vil berømme Hareide for å åpne døra med en mulighetsstudie, men vi ønsker fortsatt en KVU. En mulighetsstudie er et løsere begrep enn en KVU, svarer Nævra.

– Krevende prioriteringer

Det er uansett altfor tidlig å begynne planleggingen av togferien til Stockholm.

– Enkelte utbyggingsprosjekter i jernbanesektoren har blitt rammet av store kostnadsoverskridelser, og dette får konsekvenser for gjennomføringen av andre prosjekter. Vi står derfor overfor krevende prioriteringer i forbindelse med rullering av Nasjonal transportplan, påpeker Hareide.

Regjeringens forslag til videre utbygging av jernbanenettet i Norge, presenteres i Nasjonal transportplan 2022-2033, som legges fram våren 2021.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.