Nå skal jernbanen løftes opp

Jernbane er framtiden, mener EU. Også i Norge satses det rekordmye på jernbane, påpeker samferdselsministeren. Men ikke alle er enige i at det er nok.

1. januar gikk vi inn i jernbanens år i Europa. Initiativet til å vie 2021 til dette, ble tatt av EU-kommisjonen i fjor, i oppfølgingen av EUS «Green Deal», hvor målet er et klimanøytralt EU innen 2050.

Jernbanen kan i stor grad bidra til dette, mener Adina Vălean, EUs transportkommisær.

– Vår framtidige transport må være bærekraftig, trygg, komfortabel og rimelig. Jernbane er alt dette og mer til. Det europeiske jernbaneåret gir oss muligheten til å gjenoppdage denne formen for transport, sier Vălean i en uttalelse på EUs nettsider.

Les også: Vil fjerne jernbane for godt

0,4 prosent av utslippene

I dag står transportsektoren for om lag en fjerdedel av EUs samlede utslipp av klimagasser. Til sammenligning er utslippene fra jernbanen på bare 0,4 prosent av de samlede utslippene. I tillegg har jernbanen vært alene i transportsektoren i EU om å redusere sine utslipp gjennom hele perioden fra 1990 til og med 2017. Denne utviklingen kan komme til å fortsette på grunn av teknologiske nyvinninger, slik som introduksjonen av hydrogentog på stadig flere jernbanestrekninger.

En EU-rapport fra i fjor dokumenterer Văleans påstand om at det også er trygt å reise med tog. I perioden 2011-2015, omkom 0,1 togpassasjerer per 1 milliard reiste passasjerkilometer i EU-landene. For busspassasjerer var denne risikoen på 0,23, mens den var 2,7 for dem som brukte privatbil.

Likevel er toget vanligvis ikke det foretrukne transportmiddelet i EU-landene. Bare om lag 7 prosent av passasjertrafikken og 11 prosent av godstrafikken skjer med tog. Om markeringen av det europeiske jernbaneåret makter å heve disse andelene, gjenstår å se.

Her til lands er markeringen allerede i gang, opplyser samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).

Adina Vălean, EUs transportkommisær, hyller jernbanen.
Foto: Foto: Stephanie Lecocq/NTB

Adina Vălean, EUs transportkommisær, hyller jernbanen. Foto: Stephanie Lecocq/NTB

– Passerer 30 milliarder

– «Year of rail» blir blant annet markert ved at regjeringen har fått tilslutning til at jernbanebudsjettet passerer 30 milliarder kroner, og at vi trolig ikke siden rallarene bygde jernbane her i landet, satser mer enn vi gjør nå, sier Hareide.

– «Year of rail» handler i stort om å markere et europeisk løft for jernbanen, og at den vil være et viktig element for å gjøre transporten i Europa klimanøytral i et 2050-perspektiv. Norge er midt inne i en enorm investering på jernbane, som for alvor har skutt fart fra 2013 med vår regjering. De siste ti årene er budsjettene om lag tredoblet, tilføyer han.

– Det bygges nye jernbanelinjer, vi digitaliserer signalsystemene på hele jernbanen, vi har fått over 100 flere daglige avganger, passasjertallet har økt med over 20 prosent og det investeres i nye tog. Samtidig reformerer vi jernbanen for å få mest mulig jernbane for pengene og en best mulig jernbane for de reisende. Vår satsing går som hånd i hanske på det EU løfter fram som reelt innhold i «Year of rail».

Les også: Skal gjøre mer av jernbanejobben selv

Jobber for likt billettsystem

– I jernbaneministermøtet for EU, der Norge deltok i høst, løftet Norge også fram viktigheten av å få et enhetlig system for reiseinformasjon og billettering i Europa, fortsetter Hareide.

– Og vi deltar i internasjonalt samarbeid for å bidra til enklere jernbanetransport på tvers av landegrensene. Ideelt sett burde etter vår mening, Stortinget også vedtatt å slutte seg til EUs fjerde jernbanepakke før jul. Den er også et bidrag til å gjøre jernbanetrafikk på tvers av landegrensene i Europa enklere, mener samferdselsministeren.

Jernbanedirektoratet er tildelt rollen som nasjonalt kontaktpunkt for aktiviteter som involverer Norge når det gjelder «det europeiske jernbaneåret».

– Foreløpig er dette på et veldig tidlig planleggingsstadium, opplyser kommunikasjonssjef Svein Horrisland.

Også Bane Nor vil være med på feiringen av jernbanen i år.

– Det europeiske jernbaneåret 2021 vil vi markere gjennom våre daglige gjøremål med å planlegge, drifte, vedlikeholde og bygge jernbane og forvalte jernbaneeiendom, og spesielt gjennom våre arrangementer og markeringer på prosjektene gjennom året, opplyser konsernsjef Gorm Frimannslund.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).
Foto: Foto: Ørn E. Borgen/NTB

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF). Foto: Ørn E. Borgen/NTB

– Et betydelig bidrag

– Jernbanen er viktig i dag, men vil få en enda viktigere rolle i årene som kommer, fortsetter Frimannslund.

– Vi synes derfor det er flott at EU velger å rette søkelyset mot jernbanesektoren i 2021. I en tid der hele verden er på vei inn i et grønt skifte, er det på tide at jernbanen tar sin naturlige rolle som den mest miljøvennlige, effektive og sikre transportformen nasjonalt og internasjonalt.

– Vi jobber for et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem, og for å legge til rette for et bedre togtilbud med flere avganger og kortere reisetid. Slik skal det bli enda lettere å velge toget i fremtiden, forteller Frimannslund.

– Gjennom å styrke og utvikle togtilbudet for de reisende og godskundene, vil jernbanen gi et betydelig bidrag til å nå det overordnede transportpolitiske målet om «et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050».

Les også: Håper arealregnskap skal redde restene av naturen

Stort etterslep på vedlikehold

Også Kjell Erik Onsrud, leder av organisasjonen For Jernbane, gleder seg over at vi er inne i det europeiske jernbaneåret, men langt fra alt går på skinner i Norge, påpeker han.

– Regjeringen lar etterslepet på vedlikehold av norsk jernbane øke med 1,3 milliarder kroner i løpet av 2021 til totalt 23,2 milliarder. Godt vedlikehold er viktig for at togene skal holde ruta og kunne kjøre så fort som kurvaturen ellers tillater, understreker Onsrud.

– Bevilgningene til regjeringens godssatsing ligger også om lag 1,3 milliarder etter Nasjonal transportplan. Det tilsvarer om lag seks forlengede og fornyede kryssingsspor. Dette er nødvendige investeringer for å kunne kjøre lengre godstog for å få ned enhetskostnaden, slik at godstog bedre kan konkurrere med lastebil. Det vil også spare betydelig vegslitasje og heve sikkerheten i vegtrafikken, fortsetter Onsrud.

Jernbanealliansen er i likhet med ham, opptatt av vedlikeholdsetterslepet på jernbanen.

– Det gir store utslag på tilliten til både persontransporten og godstransporten, sier styreleder Tonje Orsten Kristiansen.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.