Innenriks

Skal ikke fly i veien for toget

Det nye flyselskapet Flyr skal ikke ha avganger på strekninger der du like gjerne kan ta toget.

1 av 2

– Vi skal ikke fly der hvor tog og mer miljøvennlige former for transport er et reelt alternativ. Derfor er for eksempel ikke Oslo-Kristiansand tegnet inn på vårt rutekart, sier administrerende direktør Tonje Wikstrøm Frislid i Flyr, til Dagsavisen.

Les også: Lyntog fra Oslo til Göteborg på én time? Den første kommunen har allerede sagt ja (+)

– Bærekraftig modell

Flyr vil dermed skille seg radikalt fra andre flyselskap som fram til koronapandemiens utbrudd hadde et enormt tilbud på strekninger hvor det også går tog, ikke minst mellom Oslo og Bergen, Trondheim og Stavanger. Disse flyrutene har lenge vært blant de mest trafikkerte i Europa.

Også Flyr vil ha avganger på disse strekningene, men bare når det er «naturlig stor etterspørsel», får Dagsavisen opplyst. Det innebærer at det ikke blir halvtomme avganger midt på dagen eller veldig tidlig eller veldig sent.

Når Flyr vil la toget slippe ytterligere konkurranse utover dette fra dem, har det å gjøre med at bærekraft står sentralt i selskapets forretningsmodell.

– Jeg skjønner at «bærekraft» og «nytt flyselskap» er to ting som ikke umiddelbart høres ut til å klinge godt sammen, og vi har sågar fleipet en del med at det beste vi kunne gjort for miljøet var å ikke starte et nytt flyselskap, sier Frislid.

– Nå er det imidlertid engang slik i dette landet at fly ofte er det eneste reelle transportalternativet, og dermed vil det fortsatt være behov for flyselskaper i Norge. Vårt fokus fra første dag har derfor vært på å skape en mer bærekraftig forretningsmodell for vårt selskap.

– Skal fly litt mindre

– Hva legger dere i det?

– I dette legger vi at vi er nødt til å være lønnsomme med færre fly og en størrelse tilpasset det norske markedet, svarer Frislid.

– Vi skal ikke være avhengig av å stimulere folk til å fly stadig mer på grunn av en forretningsmodell som skaper et stadig behov for å øke flyutnyttelsen, fortsetter hun.

– Vi skal rett og slett fly litt mindre, og kun der hvor det er en naturlig underliggende etterspørsel.

– Ettersom vi har med oss bærekraftperspektivet fra første dag, vil vi heller ikke ta i bruk miljøskadelige alternativer, som engangsplast. Det er lettere å unngå å ta noe i bruk, enn å fase ut noe som allerede er innført.

At Norge skulle få et nytt flyselskap ble kjent i fjor høst, samtidig som de etablerte flyselskapene kjempet for sin eksistens i koronahverdagen. Bak satsingen står det som omtales som «entusiastiske luftfartsfolk med lang erfaring fra selskaper som SAS, Norwegian, Widerøe og Braathens». Flyr teller nå 30 personer som jobber på fulltid med å få selskapet på vingene i løpet av forsommeren i år.

Les også: Politikere reiste landet rundt digitalt

– Luftfart i feil retning

På veien mot første avgang, er Flyr på flere måter opptatt av å ikke følge slavisk i kondenssporene til andre vel etablerte flyselskaper.

– Vi mener at utviklingen i luftfarten har gått i feil retning de siste årene, sier Frislid.

– Vi skal kun ha ansatte i Norge med norske lønns- og arbeidsvilkår, og vi skal ikke jage kapasitet og fly masse tomme fly i inn- og utland, forsikrer hun.

– Tradisjonelle livssyklusmodeller er avhengig av kontinuerlig vekst og må stimulere til denne veksten gjennom kunstig lave priser. Målsettingen er svært høy flyutnyttelse og høy fyllingsgrad. Fyllingsgraden oppnås ved at billettprisene blir så lave at folk flyr stadig mer og lengre. Helgeturer til København og London blir til helgeturer til New York og Dubai, fortsetter Frislid.

– For å kunne tilby så lave priser må kostnadene ned. Det oppnås gjennom stordriftsfordeler. Det vil si enda flere fly som må flys oftere og igjen må ha en høy fyllingsgrad som oppnås gjennom å stimulere markedet gjennom svært aggressiv prising. Det hele blir en form for spiral som er alt annet enn bærekraftig. Dette er en spiral vi ikke ønsker å være en del av.

Flyr skal derfor i stedet vokse til «en forhåndsdefinert størrelse», og basere sin lønnsomhet på den, forklarer Frislid. 

– Det gjør vi ved å optimalisere vårt rutenettverk og de menneskelige ressursene i selskapet. Menneskene er vår viktigste ressurs, ikke flyene.

Les også: Travlere ved hver fjerde flyplass

Enda høyere utslipp?

Holger Schlaupitz er fagsjef i Naturvernforbundet og blant dem som ofte har tatt til orde for å bremse veksten i flytrafikken av hensyn til både klimaet og miljøet. Samtidig har han påpekt hvordan flytilbudet er vesentlig bedre enn togtilbudet, både når det gjelder omfang, reisemål og priser.

– Flyr skisserer en forretningsmodell som kan høres bedre ut enn den som har vært vanlig i luftfarten, der en stadig vekst i trafikken har vært et mål, konstaterer Schlaupitz.

– Det store spørsmålet blir om enda et nytt flyselskap vil bidra til at bransjen som helhet driver mer bærekraftig, eller om enda en ny aktør vil skjerpe konkurransen og gjøre at vi får stor overkapasitet med enda høyere klimagassutslipp som resultat. Da vil i så fall Flyr bidra til det motsatte av hva de sier de er opptatt av.

– Skal Flyr bidra til å gjøre luftfarten mer bærekraftig, må deres inntog i markedet føre til at andre selskap reduserer sin virksomhet mer enn hva Flyr øker med. Det gjenstår å se.

Etterlyser avgifter

– Det er viktig at myndighetene nå gir noen klare signaler om at luftfarten ikke må få vokse tilbake til gamle høyder, fortsetter Schlaupitz.

– Det vil skape forutsigbarhet for både arbeidstakere og nye og gamle flyselskap. Det er helt nødvendig når vi skal kutte klimagassutslipp raskt og mye og løse andre miljøutfordringer. For å få til dette er det viktig at flypassasjeravgiften kommer tilbake så fort som mulig, og at regjeringens forslag i klimaplanen om en CO2-avgift på flytrafikken mellom land i Norden kommer på plass. Slike virkemidler er viktige for å sikre en luftfart på et bærekraftig nivå.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.