– Unødvendig og truende uvisshet

– Denne unødvendige og truende uvissheten er en voksende byrde for dem som bor der. Ikke minst er det fælt å være bonde og ikke vite om neste generasjon kan overta gården, eller om sønner og døtre blir presset ut av landbruket, sier Olaf Gjedrem.

Han er leder av organisasjonen Jordvern Norge og har tidligere representert KrF på Stortinget. Nå håper Gjedrem at en partifelle snart innser at seigpiningen av flere lokalsamfunn ikke kan fortsette.

– Jeg håper at samferdselsminister Knut Arild Hareide, som jeg kjenner godt, ser skriften på veggen og skrinlegger planene om en unødvendig tredje rullebane for alltid.

Les også: Oljeansatte fyller flyene

Startet arbeidet i 2001

Det var 18. mars 2001 at Avinor første gang kunne fortelle offentligheten at arbeidet med en mulig tredje rullebane ved Oslo Lufthavn Gardermoen var påbegynt.

– Vi skal nå i en dialog med ekspertene for å se hvor det rent flyteknisk er mulig å lokalisere en ny rullebane, fortalte administrerende direktør Nic Nilsen ved flyplassen, til Romerikes Blad.

Da var det bare om lag to og et halvt år siden den nye hovedflyplassen var blitt tatt i bruk, til erstatning for Fornebu.

Siden har det blitt planlagt og utredet og foreslått og det ene dokumentet har etterfulgt det andre, mens antallet flypassasjerer har gått til himmels, helt til det kraftige sammenstøtet med et virus. Samtidig har motstanden mot planene vokst i styrke både lokalt, nasjonalt og på Stortinget.

I november sendte hele 14 organisasjoner brev til samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) med tittelen «Vi trenger ingen tredje rullebane på Gardermoen». Jordvern Norge var blant disse 14.

Olaf Gjedrem, leder av Jordvern Norge. Foto: Jordvern Norge

Regjeringen vil redde matjord

– En tredje rullebane vil legge beslag på 3.800 dekar med fantastisk jordbruksareal i det beste korndistriktet i Norge, forteller Gjedrem.

– Det nåværende nasjonale målet er at vi ikke skal bygge ned mer enn 4.000 dekar matjord i året, og det diskuteres å sette ned grensen til 2.000 dekar. Denne ene rullebanen kan dermed alene komme til å legge beslag på to år med nasjonalt forbruk av matjord.

– Regjeringen har varslet innstramminger, og da dette ble debattert på Stortinget i fjor, gikk SV inn for å sette grensen ned til 1.000 dekar i året, i følge Gjedrem.

Så sent som i januar ga regjeringen klar beskjed om at det måtte tas bedre vare på matjorda, kunne Nationen da opplyse.

«Av hensyn til lokal beredskap og matsikkerhet er det av avgjørende betydning at den ikke-fornybare arealressursen dyrket jord ivaretas, slik at mat kan produseres i hele landet».

Det er den klare beskjeden fra landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) og kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) i et brev som da ble sendt kommunene og fylkeskommunene.

Les også: Politikere reiste landet rundt digitalt

Stor lokal motstand

«Bevaring av dyrket mark er en nasjonal interesse. For å oppnå styrket beredskap og matsikkerhet må vi ta vare på jordbrukets produksjonsressurser over hele landet. Vi har tillit til at kommunene følger opp jordvernstrategien og bidrar til å redusere omdisponering av dyrket mark», skriver Bollestad og Astrup også i dette brevet.

Når det gjelder valget mellom matjord og en tredje rullebane på Gardermoen, er det ikke den aktuelle kommunen det står på.

– Vi er negative til en tredje rullebane hos oss, det er ingen hemmelighet, sa Eyvind Jørgensen Schumacher (Ap) til Romerikes Blad, senest i oktober.

Han er ordfører i Ullensaker kommune, som omfatter området Avinor har landet på, etter å ha vurdert flere alternative plasseringer av en tredje rullebane.

Leste du denne? Slik lever Tone i et mikrohus på 22 kvadratmeter (+)

17 milliarder kroner

I brevet som de 14 organisasjonene sendte Hareide og Rotevatn i november, ble det bedt om et møte for å diskutere saken. Nylig ble det avviklet i digital form. Ved en av skjermene satt fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet.

– Vi fikk vist bredden i det store engasjementet mot en tredje rullebane, og jeg håper det har gjort inntrykk fram mot ny Nasjonal transportplan skal legges fram i vår, sier Schlaupitz.

– En skrinlegging av en tredje rullebane der vil være billig for politikere, konstaterer han.

– I Ullensaker er det enstemmig motstand og i Viken er det også et flertall som sier nei. Luftfarten er heller ikke opptatt av dette nå, for en tredje rullebane skal jo finansieres også, blant annet gjennom avgifter.

Dagsavisen har spurt Avinor hvor dyr den planlagte rullebanen vil bli.

«Det totale kostnadsbildet er sammensatt og ikke klargjort ennå, da det avhenger av nærmere planlegging og detaljering», er svaret vi har fått.

Samtidig henviser Avinor til «masterplanen for Oslo lufthavn» datert 2012. Av den framgår det at plasseringen av en tredje rullebane i Ullensaker, vil beløpe seg til om lag 14 milliarder kroner. Det tilsvarer nær 17 milliarder kroner i dag.

Bygging og testing i fem år

Fra spaden blir satt i matjorda til rullebanen kan tas i bruk av passasjerfly, vil det ta om lag fem år.

«Vi har anslått en eventuell byggetid til cirka fire år. I tillegg er det behov for en periode med testing og godkjenning på cirka ett år», opplyser Avinor.

Fram til pandemien i fjor satte seks av ti flypassasjerer i Norge på bakken, mente Avinor det ville bli behov for en tredje rullebane i 2030. Nå har de endret denne prognosen til 2035. Det kan i verste fall tilsi nok ett tiår med uvisshet for dem som bor i nærområdet.

– Det kan jo hende at Avinor får rett i at det det da vil være en så stor etterspørsel etter flyreiser at en tredje rullebane trengs, men det store spørsmålet er om dette er ønskelig, sier Schlaupitz.

– Skal vi ofre klimaet og miljøet for én aktørs ønske om å bare fortsette å vokse?

Samtidig er det langt fra gitt at Avinors vekstprognoser vil slå til, mener Schlaupitz.

– Allerede før pandemien så vi jo en nedgang i antallet flypassasjerer i Sverige, og som følge av pandemien er det blitt mange flere digitale møter i stedet for forretningsreiser. Det er også mange andre usikkerhetsmomenter, som hvordan en økt CO2-avgift og andre nye klima- og miljøtiltak vil kunne slå ut for flytrafikken.

– Ved å skrinlegge planene nå vil regjeringen i stedet skape trygghet for lokalsamfunnet og sikre matjorda.

Les også denne: Permitterte savner oppfølging: – Å gå ledig så lenge, er skadelig både psykisk og fysisk (+)

– Uutholdelig situasjon

Tone Elstad kan underskrive på at dagens usikkerhet er tyngende. Hun er tiende generasjon på en gård som har vært i familiens eie siden 1650, og overtok den i 2015. En tredje rullebane vil bli liggende om lag 1,5 til 2 kilometer sør for gården.

I 2018 ble interesseorganisasjonen Nei til tredje rullebane stiftet, og der er Elstad nestleder.

– Jeg må være så ærlig å si at det er en uutholdelig situasjon å være i, med en slik uforutsigbarhet over lang tid for meg, og også mange andre som bor i lokalmiljøene, sier Elstad.

– Hva gjør du hvis det blir bestemt at en tredje rullebane skal bygges? Flytter du?

– Jeg ønsker på ingen måte å flytte fra gården. Det skal mye til å flytte fra et sted som har vært i slekta i flere hundre år. I tillegg har jeg tre barn. Min eldste sønn, som har familie, ønsker å overta gården etter hvert, drive og å forvalte den videre, svarer Elstad.

Å legge til rette for dette, er ikke bare enkelt nå, ifølge henne.

– Det blir mange vurderinger som må gjøres når det gjelder nødvendige og i mange tilfeller store investeringer, særlig med tanke på at neste generasjon skal ha mulighet til å ta over et sted som er ivaretatt.

Les også: Håper arealregnskap skal redde restene av naturen

Mange innvendinger

Både tap av matjord, økt støyplage og potensiell fare for forurensning av grunnvann er blant Elstads innvendinger mot en tredje rullebane. Hun advarer også mot ringvirkningene av en slik utbygging.

– Arealmessig er det antakelig de indirekte konsekvensene som vil bli de største. Da snakker vi om lokalisering av arealkrevende nærings- og handelsvirksomheter nær flyplassen og i aksen mellom denne og hovedstaden, sier Elstad.

– Den økte kapasiteten som en ny rullebane gir, vil utløse ny trafikkvekst med tilhørende økte klimagassutslipp. Både veksten i flypassasjerer og de indirekte effektene vil øke presset på transportårene i regionen ytterligere. Mer veitrafikk vil gi ytterligere lokale miljøulemper i form av støy og svevestøv, fortsetter hun.

– Kapasiteten på jernbanen vil fylles fortere opp, og flere flytog vil gi mindre muligheter for å utvide den øvrige togtrafikken til regionens beste. Eventuelle behov for ny utbygging av infrastruktur som utløses av en tredje rullebane, vil gi ytterligere arealkonflikter og koste store beløp.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.