Ingen ville lage verktøy for å vurdere om barnehagebarn snakker godt nok norsk

Sist uke skrev Dagsavisen om den massive motstanden mot regjeringens forslag om å lovfeste at barnehagene skal vurdere norskkunnskapene til alle barn før de begynner på skolen. Forslaget er ute på høring, og høringsfristen går ut denne uka.

Både forskere, Utdanningsforbundet og ansatte i barnehagene er sterkt imot forslaget.

– Jeg forstår ikke hva de vil oppnå med det nye forslaget. Regjeringen har en vanvittig tro på at vurderinger og kartlegginger er det som skal til for å løse problemet. Men problemet er ikke å finne ungene som sliter med språket. Du kan spørre en hvilken som helst barnehagelærer om de kan gjøre det, og det kan alle, uttalte Anne Greve, professor i barnehagepedagogikk ved OsloMet, til Dagsavisen.

Motstanden går på at barnehagene med dette forslaget må bruke enda mer tid på å skrive rapporter. Fagpersoner og ansatte i barnehagene skjønner heller ikke hvorfor det skal lovfestes, siden det allerede står i rammeplanen at barnehagene skal følge med på barnas språkutvikling. Det som etterlyses er flere ansatte i barnehagene og at de har rett kompetanse.

Motstanden må også ses i sammenheng med at regjeringen prøvde seg på et lignende forslag for noen år siden. I 2016 kom regjeringen med en stortingsmelding om «bedre innhold i barnehagene». Regjeringen ønsket blant annet å innføre en veiledende språknorm «for det språklige grunnlaget barn bør ha med seg fra barnehagen». Det ble masse bråk, og regjeringen fikk ikke Stortinget med seg.

Les også: Du må faktisk lære deg norsk nå, lille venn, for det har Erna bestemt

Ingen ville ta oppdraget

I høringsnotatet står det at barnets foreldre skal få tilbud om at barnets norskkunnskaper kartlegges «når den første vurderingen gir grunn til bekymring». Og videre: «Barnehagen eller kommunen bør bruke et kartleggingsverktøy som er utviklet til dette formålet, og som tilfredsstiller krav til faglig kvalitet». Det står også at det er departementets ansvar å utvikle dette kartleggingsverktøyet.

Dagsavisen har fått innsyn i en statusoppdatering som Utdanningsdirektoratet sendte Kunnskapsdepartementet 5. mars i fjor. Direktoratet skriver at de «må varsle avvik på fremdrift» fordi ingen fagmiljøer har levert tilbud på utlysningen om å lage et kartleggingsverktøy. 

Utdanningsdirektoratet fikk dette oppdraget av departementet i september 2019, og utlysningen ble publisert i desember samme år. I utlysningsteksten står det at kartleggingsverktøyet skal benyttes for å beskrive, identifisere og dokumentere barnets behov for støtte og oppfølging.

Litt lenger ned i teksten er det satt opp noen punkter som beskriver hva dette verktøyet skal brukes til. Der står det blant annet at barna skal «kompetansevurderes» og at verktøyet skal brukes til å avdekke hvilken støtte barn trenger «for å kunne snakke og forstå norsk så godt at de kan greie seg bra». Det understrekes at det ikke skal være en test eller et uttrykk for en nasjonal språknorm.

I statusrapporten som ble sendt til departementet, gjør direktoratet det også klart at fagmiljøene er mer opptatt av å «utvikle gode språkmiljø og kompetanse hos de voksne som jobber rundt barna».

Dette er også ståstedet til Utdanningsforbundet, som mener regjeringen må lytte til fagmiljøene og de ansatte i barnehagene.

– Det barna trenger, er et godt språkmiljø med nok voksne rundt seg som har rett kompetanse. Det barna ikke trenger, er mer kartlegging og byråkrati, uttalte Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

I brevet fra direktoratet står det også:

«Fagpersoner vi har vært i kontakt med uttrykker at det er problemer med å kun kartlegge norskspråket, og at man heller bør kartlegge barns språkkompetanse, der det er behov for det.» 

Ifølge direktoratet viser noen fagpersoner til at «det ikke er hvor mye norsk et barn snakker ved for eks 4-årsalderen som gir indikasjoner på om barnet mestrer skolestart, men heller om barnet har et velutviklet språk, uavhengig av hvilket språk, som er av betydning.»

I statusrapporten ba direktoratet om et nytt møte med departementet for å drøfte «mulige alternativer» for videre utvikling av oppdraget.

Åtte måneder senere sendte regjeringen forslaget om å innføre en plikt til å vurdere barnas norskkunnskaper ut på høring – uten at noen hadde kommet med noe tilbud om å utvikle et kartleggingsverktøy som skal brukes etter at barna er språkvurdert.

Les også: Barnehageopprør: – Jeg er redd forslaget vil føre til at vi går rundt og leter etter feil ved barna (+)

Skal justere oppdraget

Dagsavisen har kontaktet departementet og spurt om hvorfor de ikke lyttet til innvendingene som direktoratet kom med i statusrapporten.

Grunde Kreken Almeland (V), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, har sendt noen svar i en e-post.

– Etter at vi mottok statusoppdateringen fra Utdanningsdirektoratet i mars 2020, har departementet jobbet med høringsforslaget om vurderingsplikt. Dette ble sendt ut i november 2020, med høringsfrist i slutten av februar. Vi har tatt inn over oss tilbakemeldingene fra fagmiljøene på det første oppdraget Utdanningsdirektoratet lyste ut. Parallelt med høringsforslaget har departementet derfor jobbet med å justere oppdraget til Utdanningsdirektoratet, og vil om kort tid sende det på nytt.

Almeland skriver at forslaget om å innføre en plikt til å kartlegge barns norskkunnskaper før skolestart er en oppfølging av Granavoldenplattformen og stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO», som ble lagt fram i november 2019. Kartleggingsverktøyet skal ifølge statssekretæren være et tilbud til både barnehager og kommuner.

– Det skal kunne brukes for å identifisere barn som har behov for ekstra støtte og oppfølging av språkutviklingen generelt og/eller norskspråklig utvikling spesielt, skriver han.

Dagsavisen har også kontaktet Utdanningsdirektoratet. Presseavdelingen meldte tilbake at spørsmålene må rettes til departementet.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Slik vil regjeringen endre loven 

* I lovforslaget som er sendt ut på høring, står det skrevet at barnehagen skal vurdere norskkunnskapene til hvert enkelt barn i barnehagen.

* Barnets foreldre har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i vurderingen.

* Formålet med vurderingen er ifølge regjeringen å identifisere barn med behov for å kunne tilby tiltak for å utvikle norskkunnskapene.

* Barnehagen skal rapportere til kommunen at norskkunnskapene til hvert enkelt barn i barnehagen er blitt vurdert.

* I tillegg foreslår regjeringen at kommunen skal tilby foreldre til barn under opplæringspliktig alder som ikke går i
barnehage, en vurdering av barnets norskkunnskaper. Kommunen skal innhente tillatelse fra barnets foreldre før vurderingen gjennomføres.