Innenriks

Ut mot Ap og LO: – Hvorfor snakker de ikke mer om omfordeling av makt under krisen?

Professor Kalle Moene mener Ap og LO burde brukt koronakrisen til å utforme sosiale reformer med mål om å utjevne økonomiske forskjeller. Så langt er han skuffet.

1 av 2

– Krisen kunne vært en god mulighet til å redusere ulikhet og samtidig redde arbeidsplasser. I stedet har politikerne valgt å støtte en krisepolitikk som favoriserer kapitalinteressene. Politikken som føres under pandemien, forsterker ulikheten i samfunnet under dekke av å redde arbeidsplasser, sier økonomiprofessor Kalle Moene.

Sist uke raste debatten om det er nødvendig og riktig at store selskaper får utbetalt flere hundre millioner kroner i koronastøtte som kompensasjon for tapte inntekter under pandemien. En rekke fagøkonomer mener det er feil og at selskapene heller burde fått lån, mens regjeringen mener ordningene har vært helt nødvendige for å redde bedrifter og arbeidsplasser.

Moene har vært kritisk til de rause støtteordningene helt fra starten. Nylig uttalte han til Dagsavisen at «regjeringen har gjort en grov feil og gitt bort enorme beløp til de store selskapene». Nå etterlyser han en større debatt om hva som er alternativene til regjeringens krisepolitikk.

– Regjeringen påstår at det den gjør, er det eneste mulige og riktige, men det fins mange alternativer som har vært fremmet.

Les også: Permitterte savner oppfølging: – Å gå ledig så lenge, er skadelig både psykisk og fysisk (+)

Etterlyser alternativ krisepolitikk

Moene mener LO og Ap burde markert seg mer og kommet opp med en alternativ og progressiv krisepolitikk. Han viser til at sosialdemokratiske partier og fagbevegelsen historisk sett har brukt kriser til å utforme sosiale reformer for å utjevne inntektsforskjeller.

– I etterkrigstiden og fram til 1970-tallet, drev man mye mer med prøving og feiling. Da lærte man at den sosiale politikken utfyller den kapitalistiske dynamikken, og det ga resultater. Mellom 1950 og 1970 så man en reduksjon i lønnsulikhet i Norge og Sverige som ingen hadde sett maken til, sier han og legger til:

– Sosialdemokratiske partier har brukt kriser til å vinne nytt terreng og utjevne forskjeller. Nå er sosiale reformer helt forsvunnet fra retorikken. Jeg synes det er tafatt å forsvare den eksisterende maktstrukturen i næringslivet i stedet for å snakke om en omfordeling av makt og økonomisk gevinst. 

Kalle Moene, professor emeritus i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Foto: Mimsy Møller 

Moene har gjennom pandemien kommet opp med en rekke forslag til hvordan en alternativ krisepolitikk kan utformes, og han har vært spesielt opptatt av hvordan krisepakkene kan brukes til å redusere ulikhet.

Kort tid etter at pandemien brøt ut, foreslo han at staten burde betale ut en månedlig sum til alle, en midlertidig ubyråkratisk løsning for å hjelpe folk gjennom krisen. Han har også foreslått en solidaritetsskatt for at det skal bli en mer rettferdig byrdefordeling – ved at alle som har en høy inntekt betaler mer skatt under pandemien. Siden all erfaring tilsier at kriser rammer dem som har minst hardest, mener han politikerne burde brukt koronakrisen til å utjevne økonomiske forskjeller. Så langt er han skuffet, spesielt over at det ikke har vært mer debatt om milliardene som er utbetalt i støtte til selskapene.

Professoren har blant annet foreslått at gjenreisingen bør handle om å motivere bedrifter til å gi eierandeler til sine ansatte, slik at de får en gevinst når tidene bedrer seg og ikke bare må betale i form av lønnskutt og permitteringer i nedgangstider.

– Myndighetene kunne overført kapitalstøtte til bedriftene mot at de ansatte får aksjer. Aksjer til de ansatte øker deres årvåkenhet til at driften ikke innrettes for kortsiktig profitt, men for langsiktige interesser.

– Skjer ingenting

Han har også foreslått at staten bør satse mer på lønnstilskudd til bedriftene, slik at flere arbeidsplasser reddes.

– Et stort selskap er først og fremst de ansatte, deres kunnskap, erfaring og initiativ. Hvem som bidrar med kapital til bedriften, er sjelden viktig for bedriftens framtid. Kapitalen er vesentlig, men ikke hvem de utenforstående eierne er, sier han og legger til:

– Regjeringen sier at den skal redde arbeidsplasser, men velger å subsidiere utenforstående kapitaleiere i stedet.

Professoren mener regjeringens politikk er som forventet, men han synes det er merkelig at Ap og LO ikke har kommet opp med forslag om større reformer.

– Jeg har snakket om disse tingene på seminarer der folk fra ledelsen i LO og Ap har vært til stede og nikket. Men det skjer ingenting. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke tar opp slike spørsmål og snakker om progressive reformer. De burde kommet seg på offensiven og vært tydelig på at man ikke godtar hva som helst, sier han og legger til:

– Det er spesielt at fagøkonomer, som noen kaller nyliberalister, er mer imot subsidieringen av store selskaper enn det Ap og LO er. I dag må man langt ut på venstresiden for å finne kraftfulle tiltak fra opposisjonen.

Moene understreker at det ikke er sikkert at det han kommer med er riktig.

– Men kan vi velge når vi ikke får alternativer på bordet? Demokratiet reduseres til et administrasjonssystem med mindre vi tør å diskutere reformer. Det er ikke sikkert vi har rett, vi som foreslår andre ting. Men vi har uansett godt av diskusjonen, slik at vi får mer perspektiv på det vi gjør.

Les også denne: Nav-sjefen angrer på at han ikke satset på en skuespillerkarriere i USA

Avviser kritikken 

Ap-leder Jonas Gahr Støre hadde ikke mulighet til å svare, men Eigil Knutsen, finanspolitisk talsperson i Ap, har lest uttalelsene fra Moene. Han mener partiet fra dag én har «forbedret krisepakkene» og kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– Kritikken til Moene mangler rotfeste i det som faktisk har vært den politiske kampen i Stortinget. Arbeiderpartiet har foreslått at selskap som mottar statlig støtte, må avstå fra utbytte, bonusutbetalinger og vekst i lederlønninger. Dette har Høyre og regjeringspartiene stemt ned, skriver han i en e-post.

Han skriver videre at partiet har foreslått at bedrifter som mottar støtte, ikke skal kunne si opp folk.

– Dette er også stemt ned. Arbeiderpartiet har også tatt til orde for lønnstilskudd, slik Moene peker på.

Knutsen kommenterer ikke Moenes forslag om at bedriftene må gi noe tilbake til de ansatte når de får støtte. Han svarer heller ikke spesifikt på professorens etterlysning av progressive reformer fra Ap under pandemien, men skriver:

– Reformene for et mer rettferdig samfunn kommer når Arbeiderpartiet vinner valget. Flere skal komme i jobb, velferden skal økes, og en mer omfordelende skattepolitikk skal redusere de økonomiske forskjellene mellom folk.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

LO svarer 

Heller ikke LO-leder Hans-Christian Gabrielsen hadde mulighet til å stille til intervju, men Dagsavisen har snakket med Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO.

– Vi er enige i mye av det han sier om at kriser rammer skjevt og usosialt, og vi ser også behovet for en politikk som demmer opp for den urettferdigheten. Samtidig jobber vi aktivt med å håndtere krisen her og nå, så jeg synes han er litt raskt ute med historieskrivingen. Pandemien kommer til å prege debatten om reformer, og LO skal engasjere seg i den, men nå må vi først sikre oss gjennom krisen, sier Bjørnstad.

Han mener LO har fått betydelige gjennomslag for å vri krisestøtten til de svakeste gruppene, og nevner blant annet at dagpengesatsen ble forhøyet.

Når det gjelder pengestøtten til næringslivet, påpeker han at LO har spilt inn mange typer begrensninger, men ikke blitt hørt. 

– Men vi mener det er behov for ordningene for å unngå konkurser og tap av arbeidsplasser, og vi frykter at alternativet hadde vært verre. 

Bjørnstad kommenterer også Moenes forslag om gi ansatte noe tilbake i form av aksjer når selskaper får krisestøtte fra staten.

– Den debatten har vært reist uavhengig av pandemien. Vi vet at våre medlemmer og ansatte har behov en fast og forutsigbar lønn. Vi frykter at medeierskap kan føre til at lønna blir dårligere.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.