Nå har næringslivet skjønt at bærekraft lønner seg

– Bedriftslederne har forstått at framtidens næringsliv vil være å drive mer bærekraftig enn i dag, simpelthen fordi det er mer lønnsomt, ifølge FN.

– Dette er blitt enda tydeligere under koronapandemien. Den akselerer det grønne og bærekraftige skiftet. I Europa har det lenge vært nullvekst og små marginer i mange bransjer. Nå går mange virksomheter om kull. Bedriftslederne ser derfor at de må legge om driften.

Les også: Vil ha grønn omstilling hos de små

– Over 30 mulige produkter

Det konstaterer Kim N. Gabrielli, direktør i FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, UN Global Compact Norge. Organisasjonen ble etablert i Norge i fjor høst, og har siden arbeidet med flere «løsningsplattformer» for å finne fram til «framtidsrettede businessløsninger som bidrar til at vi når bærekrafts- og klimamålene».

I mars, samtidig med koronautbruddet, inviterte Gabrielli og UN Global Compact Norge næringslivet til den første av flere digitale workshops om løsningsplattformen som omhandler «et produktivt og sunt hav».

Interessen for å delta i arbeidet med «Nasjonal havplattform for bærekraftig næringsliv» har vært upåklagelig, til tross for pandemien, og arbeidet har allerede båret frukter, kan Gabrielli fortelle.

– Vi satte et tak på rundt 30 deltakere på hver plattform. Noen har hatt med seg egne ideer til workshopene, andre ideer er utviklet der. Nå har vi identifisert over 30 mulige produkter og tjenester som vi vil jobbe videre med, for eksempel en ny type fiskefôr for oppdrettsnæringen.

Blant deltakerne i plattformen finner vi sentrale aktører som Orkla, Cermaq, Wilhelmsen og Lerøy.

Arbeidet i havplattformen rettes mot følgende områder:

* Sporbar sjømat.

* Grønn skipsfart.

* Fornybar energi.

* Kartlegging av havet.

* Forhindre avfall og plast fra å havne i havet.

Kim N. Gabrielli, direktør i FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, UN Global Compact Norge.
Foto: Foto: Moment Studio

Kim N. Gabrielli, direktør i FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, UN Global Compact Norge. Foto: Moment Studio

Nordmenn er sirkulære sinker

Det er også blitt avholdt flere workshops i løsningsplattformen «Sirkulære og karbonnøytrale forretningsmodeller». Blant deltakerne her finner vi Posten, Bring, Byggenæringens Landsforening, Kongsberg Group og IKEA Norge. De har mer enn nok å ta tak i, skal vi tro en rapport utarbeidet av Circular Norway, Virke og Skifte.

Ifølge den er bare 2,4 prosent av nordmenns årlige forbruk sirkulært, mens det globale gjennomsnittet er 8,6 prosent. Det innebærer at 97,6 prosent av metaller, mineraler, fossile stoffer og biomasse i Norge, forsvinner ut av kretsløpet fordi det lagres, forsvinner som utslipp eller blir til søppel, ifølge rapporten.

Her skal det tilføyes at flere næringslivsaktører, både Norsk Industri og Byggevareindustriens forening, blankt har avvist konklusjonene i rapporten, og stilt seg kritisk til metodebruken.

Det kan også nevnes at klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) har varslet en nasjonal strategi for sirkulær økonomi innen årets utløp.

Les også: Slik når vi bærekraftmålene

Mål om flere arbeidsplasser

Neste etappe for UN Global Compact Norge er lanseringen løsningsplattformen «Bærekraftig business i Arktis», den 14. oktober.

– Målet er å etablere et bedriftsnettverk for bærekraft i Nord-Norge drevet av nord-norske bedrifter og næringsaktører, som skal finne fram til konkrete bærekraftig forretningsmuligheter, produkter og tjenester, forteller Gabrielli.

I det ligger ambisjoner om både økt næringsvirksomhet og verdiskapning, og flere arbeidsplasser i Nord-Norge.

Som Dagsavisen nylig skrev, er også stadig flere kommuner opptatt av å bli bærekraftige. Ved utgangen av inneværende år kan om lag 100 av dem ha tatt i bruk United for Smart Sustainable Cities-programmet (U4SSC) for å finne ut hvor langt unna de er fra FNs 17 bærekraftsmål.

– Det kommuner blant annet har funnet ut ved bruk av U4SSC, er faktisk at det å sikre innbyggerne rent vann og riktig avfallshåndtering er en utfordring. Dette kan det private næringslivet bidra til å løse, påpeker Gabrielli.

Med tanke på at de offentlige innkjøpene beløper seg til mange titall milliarder kroner hvert år, synes kundegrunnlaget for en rekke nye og bærekraftige produkter dermed allerede langt på vei å være sikret.

Les også: Kritiserer Ikea for hemmelighold

– Alltid dilemmaer

– Men hva er egentlig bærekraftige produkter og tjenester? Hvordan kan dere være sikre på at ideene som har dukket opp under workshopene, vil bidra til å oppfylle bærekraftmålene?

– Det å utvikle bærekraftige produkter kan være utfordrende og det finnes ingen enkel løsning, svarer Gabrielli.

– Det vil alltid finnes dilemmaer, det ser vi også når det gjelder elbiler. Selv om de ikke bidrar til utslipp direkte når de kjører rundt på Norges veier, utvinnes det materialer for å lage en elbil, og det fører jo til utslipp. Likevel vil nok de fleste anse elbiler som mer bærekraftige enn andre biler, fortsetter han.

– Samtidig finnes det nå stadig flere sertifiseringsordninger og retningslinjer, som hjelper forbrukerne og andre i jungelen av hva som merkes som «bærekraftig». I UN Global Compact har vi for eksempel utviklet egne prinsipper for bærekraftig business til havs. Men her er det fortsatt mye som må gjøres. Finans er et annet avgjørende område for hvilke bedrifter, tjenester og produkter som blir sett på som «grønne» og «bærekraftige». Derfor blir EUs nye retningslinjer og klassifiseringssystem for hva grønne og bærekraftige investeringer og lån faktisk er, svært avgjørende.

– Fra å eie til å leie

– Hva slags konsekvenser vil et mer bærekraftig næringsliv få for oss forbrukere?

– Det vi blant annet vil oppleve er en endring fra å eie til å leie. Bildeling er det mest kjente eksempelet på det i dag, men leie av både lys, møbler og klær er noe som nok vil komme i stadig større grad. Vi har bare sett starten på en utvikling i retning nye tjenestebaserte løsninger, svarer Gabrielli.

– NHO peker i sitt veikart for framtidens næringsliv, på fire kommende muligheter for norsk næringsliv: Mer digitalt, mer grønt, mer tjenestebasert og mer internasjonal økonomi, ved mer eksport fra Norge, tilføyer han.

– Hvorfor er eksport bærekraftig?

– Bærekraft er også økonomisk vekst og arbeidsplasser. Da er Norge avhengig av eksport. I tillegg har Norge bedre løsninger enn andre land på mange områder, for eksempel fordi norsk fastlandsindustri er basert på grønn vannkraft eller norske innovative produkter og tjenester som ikke finnes i andre land, svarer Gabrielli.

– Et hestehode foran oss

I april opplyste kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) til Dagsavisen at arbeidet med en nasjonal handlingsplan for bærekraft var påbegynt. Den skal legges fram i en stortingsmelding til våren.

– Det blir veldig avgjørende at handlingsplanen blir tverrpolitisk forankret i Stortinget, at den blir ambisiøs og framtidsrettet og også setter retning for framtidens næringsliv, understreker Gabrielli.

– Det er en stigende interesse og forståelse for bærekraft i Norge, men når det er sagt, er det mange land i EU som ligger et hestehode foran oss. Det er behov for en større bevissthet om dette hos politikerne og oss alle, fordi bedriftene trenger det, skal vi bygge fremtidens næringsliv, understreker han.

– Er et bærekraftig norsk næringsliv forenlig med at Norge har en stor olje- og gassektor?

– Ja, vi trenger kunnskapen og teknologien i sektoren, og den har mange store fornybare prosjekter foran seg. EU går i en grønn retning, og det blir stadig billigere å sette i gang fornybare prosjekter, svarer Gabrielli.

– Vi er i en overgangsfase, men det er ingen vei utenom et bærekraftig næringsliv, hvis ikke vil vi ikke henge med i utviklingen i Europa.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.