Krever tiltak for mer reparering

«Alt kan repareres» synger Jokke og Valentinerne. Forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet er enig i at det bør være normen.

– Om vi skal lykkes med å utvikle samfunnet i en mer bærekraftig retning, så må regelen bli at tilnærmet alt enten skal kunne repareres eller omdannes til nye produkter, sier Eggum til Dagsavisen.

Les også: Ny økonomi redder klimaet

Billigere og lettere

Sammen med EL- og IT Forbundet og Naturvernforbundet krever Fellesforbundet nå at det blir gjennomført en rekke tiltak for å gjøre reparering langt mer vanlig:

* Det skal bli billigere å reparere ved å utrede både nullmoms på reparasjoner og statlige tilskudd ved reparasjon av enkelte varer.

* Det skal bli lettere å reparere ved å stille krav til produsentene om at reservedeler skal være tilgjengelige til enhver tid.

* Reklamasjonstiden må øke ut over to år, som ofte er det vanlige i dag, til at den står i stil med antatt levetid på hvert enkelt produkt.

* En nasjonal strategi for flere reparasjoner, økt gjenbruk og forlenget levetid på ting før de gjenvinnes.

Les også: Nå kommer den ekte gjenbruksposen

Klær, sko, elektronikk

– Hva bør repareres, som ikke blir det i dag?

– Norge har et enormt forbruk av produkter basert på olje, mineraler og elektronikk. Her bør vi ta mer ansvar og sikre at ting varer lengre. Det er ingen grunn til at en vaskemaskin ikke skal kunne vare i ti år. Alternativt må den kunne repareres, svarer Eggum.

– Klær og sko og elektronikk som smarttelefoner og PC-er, er gode eksempler på ting kastes fort selv om de kunne vært brukt i mange år til, svarer Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

– Hva vil vi kunne oppnå hvis tilnærmet alt blir reparert eller omdannet til nye produkter?

– Da får vi ressursene inn i en sirkel som gjør at det blir mindre avfall, og et betydelig potensial for arbeidsplasser, verdiskaping og bedre ressursutnyttelse. Men ting må lages for å vare og slik at de kan gjenbrukes, svarer Eggum.

(Saken fortsetter under bildet)

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
Foto: Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet. Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

 

Samme komfyr i 44 år

Et eksempel på ting som varer er Ellen Tangens komfyr av merket KPS, en forkortelse for Karl Pettersens Sønner A/S. KPS var Norges største produsent av hvitevarer i 1950- og 1960-årene, ifølge industrimuseum.no. Dagsavisen snakket med Tangen, som bor i Lørenskog, i april i fjor. Da hadde hun hatt KPS-komfyren sin i 43 år.

– Den er fortsatt i bruk. Det er ikke noe kluss med den, forteller Tangen nå.

– Du fortalte da jeg snakket med deg i fjor, at du måtte skifte den ene platen for noen år siden.

– Ja, selve skiftet gikk enkelt. Det gjorde mannen min, men det var en liten utfordring å få tak i ny plate, svarer Tangen.

– Det var enklere å få tak i forskjellige reservedeler før. Det er litt ubehagelig at det nå er blitt slik at alt skal kastes.

(Saken fortsetter under bildet)

Ellen Tangen har i 44 år hatt den samme komfyren. Et eksempel til etterfølgelse, mener Jørn Eggum i Fellesforbundet. Foto: Jens Marius Sæther

Les også: Oppfordrer 370.000 butikkansatte til å redde klimaet og egne jobber

Sterk avfallsvekst

Tall som Statistisk sentralbyrå la fram i fjor, synes å bekrefte denne observasjonen. Bare mellom 2012 og 2017 økte de samlede årlige avfallsmengdene her til lands med nær 1,3 millioner tonn, eller hele 12 prosent. Fra 2017 til 2018 stod avfallsmengdene på stedet hvil, ifølge oppdaterte SSB-tall fra april i år.

Nordmenn kan ikke fortsette å kaste så mye, hvis Norge skal lykkes med det grønne skiftet. Jan Olav Andersen, som er leder i EL og IT Forbundet, er tydelig på at endringer er nødvendig.

– Vi er overbeviste om at sirkulærøkonomien må få en større plass dersom vi skal klare å skape et bærekraftig samfunn, sier han.

– Klarer vi å utvikle gjenbruk- og resirkuleringsløsninger i stor skala, ligger det også muligheter til grønn verdiskaping og arbeidsplasser i Norge i det, fortsetter Andersen.

(Saken fortsetter under bildet)

Forbundsleder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet.
Foto: Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

Forbundsleder Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

 

5.000 kr. for reparasjon

Foreløpig er reparasjon ofte synonymt med frustrasjon. I fjor høst kunne Dagsavisen fortelle om en undersøkelse som viser at mer enn hver fjerde som har forsøkt å levere mobilen sin eller småelektronikk til reparasjon, har fått beskjed om at det ikke lønte seg. Her er noen eksempler på hva folk ellers har opplevd, ifølge Framtiden i våre hender:

«Skulle skifte trillebårehjul, hjulet alene var dyrere enn ei ny trillebår.»

«Fikk reparert klokka mi hos en urmaker (…). Det kosta mer enn å kjøpe en helt ny.»

«Tenkte jeg skulle fikse glidelåsen på pennalet mitt. Ny glidelås var 150 kroner, mens nytt pennal var 100 kroner.»

«Jeg mistet mobilen i bakken. Den virker fremdeles, men glasset er knust og det er blitt en lys stripe på skjermen. Det lønner seg å kjøp ny, for det vil koste 5.000 kroner å reparere den, sa reparatøren».

 

– Tredoblet ressursbruk

– Vi tror Norge er klar for å ta vare på tingene sine, men regjeringen må legge bedre til rette for det, sier Lundberg i Naturvernforbundet.

– Det snakkes mye om gjenvinning, og det er bra, men vi må snakke mer om hva som skjer med tingene våre før de gjenvinnes, fortsetter hun.

– Regjeringen har mål om at vi skal bli et foregangsland innen sirkulærøkonomi. Da vil det bli behov for flere tjenestebaserte yrker som reparatører. I dag ser vi at det er dårlig rekruttering til en del reparatørfag og at til tross for at mange ønsker å leve mer miljøvennlig, opplever de at reparasjon er tungvint, dyrt og utilgjengelig.

– Siden 1970 har det globale ressursforbruket tredoblet seg, påpeker Eggum.

– Denne utviklingen kan ikke fortsette i en verden med nærmere 10 milliarder innbyggere, hvorav 3 milliarder flere er middelklassekonsumenter i 2050. I tillegg vil klimarisiko og tap av biologisk mangfold kunne føre til alvorlige ressursutfordringer.

 

– Ikke bærekraftig

– For å unngå økte priser på råvarer, brudd i verdikjeder og manglende ressursgrunnlag for sunn vekst i økonomien, må forbruket endres slik at vi ikke overforbruker vårt ressursgrunnlag. Da må ting som lages, holde lengre og kunne repareres. I tillegg må overgangen til gjenvinning og gjenbruk skje raskt, fortsetter Eggum.

– Dere krever produkter som lett skal kunne repareres, reservedelslagre og lengre reklamasjonstid. Mener dere også at produkter som ikke oppfyller disse kravene, ikke skal kunne selges i Norge?

– Ja, i ytterste konsekvens vil det være naturlig å vurdere. Vi som samfunn kan ikke importere forbruksvarer med et høyt klimagassutslipp, fraktet fra andre siden av jordkloden, som kun holder en kort periode. Det er ikke en bærekraftig utvikling. Her har vi som samfunn og den enkelte forbruker et ansvar, svarer Eggum.

 

– Billig dritt fra Asia

Han tror norsk industri kan være med på å utgjøre en forskjell i denne sammenheng, på samme måte som Ellen Tangens nå 44 år gamle komfyr har gjort det.

– Norsk industri er god på å lage ting av høy kvalitet som holder lenge. Disse produktene er noe dyrere enn våre konkurrenter, men her er vi i front, sier Eggum.

– Når det gjelder særlig det private forbruket har vi i for stor grad en bruk og kast-situasjon, der mye av de tingene vi omgir oss med er billig dritt fra Asia.

– Bytteforholdet der vi importerer billig fra Asia, har gitt oss velstandsutvikling som ikke kan fortsette for evig. Vi må tenke mer helhetlig og smartere, og da må vi legge om dithen at ting kan repareres og gjenbrukes i større grad enn i dag.

 

 Særnorske ordninger

– Hvor mye kan Norge gjøre på egen hånd, når vi har et så tett forhold til EU?

– Vi kan stort sett alltid gå foran og sette strengere krav, mer ambisiøse mål og lage særnorske ordninger i tillegg til det vi må gjøre via EØS-avtalen, svarer Lundberg.

– Vi har for eksempel i dag et unikt pantesystem i Norge sammenlignet med resten av verden, og vi har bedre reklamasjonstid på en rekke produkter enn andre steder i Europa, påpeker hun.

– Hvorfor står Naturvernforbundet, EL og IT Forbundet og Fellesforbundet samlet bak kravene som fremmes nå?

– Regjeringen ser ut til å glemme at det å ha ting lenge før de kastes og erstattes med nytt, er noe av det mest effektive vi gjør å få ned forbruket. Dermed gjør de ingenting for å ruste oss med nok reparatører og ta tilbake reparasjonskulturen vi en gang hadde.

– En sirkulærøkonomi gir ikke mening om vi ikke tilrettelegger for å ha ting lenge før det går til gjenvinning. Her har miljø- og fagbevegelsen en felles kampsak, svarer Lundberg.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.