Fortviler over politiets manglende oppfølging av miljøkriminalitet

– Vi anmeldte oljeselskapene Equinor, Wintershall DEA, Aker BP og Vår Energi i april i år for brudd på forurensningsloven. Sju måneder senere har vi ingen indikasjoner på at politiet arbeider med saken, forteller Andreas Randøy, andre nestleder i Natur og Ungdom (NU).

– Vi har opplevd at grove jaktlovbrudd er henlagt og at vi ikke engang får beskjed om det til tross for gjentatte purringer, opplyser Siri Martinsen, leder i NOAH for dyrs rettigheter.

– Ringer man inn tips er det mitt inntrykk at få politifolk har kunnskap om de typene saker vi anmelder, for eksempel beskyttelse av hekkende fugler og aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven, sier Martin Eggen, naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

Les også: Styrker innsatsen mot miljøkriminalitet

– Nytt tema for de fleste

Dagsavisen kunne nylig fortelle at på 12 år er det bare om lag 220 politiansatte og ansatte i ulike tilsynsmyndigheter som har gjennomført studier innenfor miljøkrim- og fiskerikrimområdet ved Politihøgskolen. Flere år har disse studiene blitt avlyst på grunn av liten interesse, til tross for at Politidirektoratet har gitt klar beskjed til landets politimestre om at det er viktig at politidistriktene skaffer seg kompetanse på området.

«Miljøfaget er komplekst og krever spesiell kunnskap», blir det påpekt i et rundskriv som Politidirektoratet sendte politimestrene i 2008.

I likhet med både NU, NOAH og NOF, opplever også Dyrevernalliansen at politiet ennå ikke har slik kunnskap i tilstrekkelig grad.

– Definitivt ikke på dyrevelferd i alle fall, sier Live Kleveland, kommunikasjonsleder og jurist i Dyrevernalliansen.

– Jeg har selv gjesteforelest ved Politihøgskolen om dyrevernkriminalitet, og på kurs i videreutdanning for miljøkoordinatorer i politidistriktene. Mitt inntrykk har vært at dette er et helt nytt tema for de fleste.

Siri Martinsen i NOAH for dyrs rettigheter. Foto: Terje Pedersen/NTB

Ser tegn til systemkollaps

I april varslet regjeringen at den ville styrke innsatsen mot miljøkriminalitet, i en stortingsmelding som ble lagt fram da.

– Det skal ikke lønne seg å begå miljøkriminalitet, uttalte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) ved den anledning.

I oktober gjennomførte Stortinget en digital høring om stortingsmeldingen. Blant dem som deltok var Frederic Hauge i Bellona.

I sitt høringssvar skriver miljøstiftelsen blant annet følgende:

«Miljøområdet kan ha stor kompleksitet, noe som gjør at terskelen for å anmelde og følge opp kriminalitet blir høyere også fra Politiet sin side. Det er behov for å styrke både ressursene og kompetansen i politidistriktene når det gjelder oppfølging og anmeldelse av miljøkriminalitet. Da vil også politidistriktene bli mindre avhengig av Petroleumstilsynet og Miljødirektoratet sine vurderinger for å anmelde straffbare forhold. Styrkingen av politidistriktene er viktig som et supplement til en videreføring og forsterking av miljøavdelingen hos Økokrim.»

– Det er rart å lese stortingsmeldingen når vi vet hva realiteten er på bakkenivå. Vi ser tendenser til full systemkollaps, spesielt innenfor petroleumssektoren, sier Hauge til Dagsavisen.

– Det er Miljødirektoratet og oss som sørger for unntakene, tilføyer han.

Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening. Foto: NOF

Fortviler over systemet

Også andre organisasjoner ser få lyspunkter i dag.

– Vi er litt fortvilet over systemet, sier Martin Eggen i NOF.

– Mange av sakene vi anmelder krever øyeblikkelig handling. Vi opplever likevel at det kan gå uker før de blir tildelt en saksbehandler. Her ligger det opplagt en systemfeil.

– Det er svært liten tilbakemelding å få fra politiet underveis i saksgangen. Ofte ber vi om informasjon om saksbehandler og referansenummer. Det får vi ikke. Det er også liten forståelse for at politiet bør gripe inn på selvstendig grunnlag, og at det ikke nødvendigvis må leveres en anmeldelse først, fortsetter Eggen.

– Hva er det dere anmelder?

– Ødeleggelse av reir, egg og unger i hekketiden er en gjenganger, særlig fiskemåkereir og hekkeplasser for krykkjer. Vi har også anmeldt fotsaks på havørn, svarer Eggen.

– Vi har dessuten anmeldt fartsovertredelser i verneområder og uverdige forhold rundt oppdrettsanlegg, der større fugler setter seg fast i nett uten at det blir gjort tiltak. Vi legger også merke til saker der vi mener politiet burde reagert raskere og på egen hånd, som da en fiskemåke ble limt fast til bakken i Vesterålen.

Live Kleveland i Dyrevernalliansen. Foto: Audun Braastad/NTB

– Unnlot å anmelde i flere år

WWF Verdens naturfond mener manglende reaksjoner fra politiets side, til dels kan forklares med mangel på politisk handlekraft.

– Flere ganger har det blitt understreket at ressurser til arbeidet mot miljøkriminalitet er avgjørende, uten at det har blitt fulgt opp med penger i statsbudsjettet, påpeker Marte Conradi, seniorrådgiver, naturmangfold og rovdyr, i WWF.

– Vi mener derfor det må settes av øremerkede midler for å sikre tilstrekkelig kapasitet hos politi og påtalemyndigheter til å følge opp lovverket. Hvis vi ikke har påtale- og etterforskningskapasitet til å følge opp saker etter disse lovene, mister vi effekten av dem. Det vil svekke folks alminnelige rettsfølelse hvis lovbrudd kan begås uten stor fare for reaksjoner.

Også Dyrevernalliansen kan fortelle om anmeldelser som blir henlagt.

– Dette har vært et vanlig problem og førte over flere år til at både Mattilsynet og dyrevernorganisasjoner unnlot å anmelde grov kriminalitet fordi det aldri ble etterforsket, forteller Kleveland.

– Etter 2016 endret dette seg, men det er fortsatt vanskelig å få etterforsket dyrevernsaker.

Les også: – Det skurret for meg da jeg fant ut at jeg kunne jakte i nasjonalparken

– For dårlig samarbeid

– Hva skjedde i 2016?

– Vi har fulgt området i 20 år gjennom egne og andres anmeldelser, gjennomgang av publiserte og upubliserte dommer, samtaler med etterforskere og tips fra publikum. Vårt inntrykk er at ønsket om å prioritere dyrekriminalitet økte markant etter at Riksadvokaten gjennom sitt årlige prioriteringsskriv i 2016, påpekte behovet for å øke straffenivået, noe som skjedde etter innspill fra Dyrevernalliansen et par år tidligere.

– Etter at det ble øremerket midler til «dyrepoliti» i noen politidistrikter, økte interessen og kompetansen i de fleste av disse distriktene merkbart, fortsetter Kleveland.

– Vi erfarer likevel at det fortsatt er betydelig mangel på kompetanse og for dårlig samarbeid med Mattilsynet i noen distrikter. Det  er variasjoner mellom politidistriktene, men samlet bærer saksområdet preg av å være nytt for politiet.

Les også: Slurver med å ta hensyn til truede arter

– Lang liggetid

Også NOAH opplever at politidistriktene behandler miljøkriminalitet ulikt.

– Vår erfaring er at det er svært variabel kompetanse, sier Siri Martinsen.

– Men innenfor NOAHs felt, hvor ofte også dyrevelferdsloven er aktuell, har vi sett en klar bedring med dyrepolitiet. Vi forventer en mer universell bedring nå når dette skal innføres i hele landet i år, fortsetter hun.

– Hva er det dere anmelder?

– Innenfor miljøfeltet anmelder vi ulovlig jakt, ulovlige feller, tiltak mot hekking som faktisk skader og dreper fugler, oppdrettsanlegg som forurenser og er ansvarlig for dyrelidelser, og trusler om organisert faunakriminalitet mot truede rovdyr.

– Hvordan blir dette fulgt opp av politiet?

– Noen steder har vi opplevd at anmeldelser blir henlagt umiddelbart, og det har ikke engang vært mulig å få svar fra politiet før klagefristen er gått ut. Andre steder er det raskere behandling, saker tas på alvor og anmeldelser har ført til straff, for eksempel store bøter for firmaer som har forårsaket skade og død på rødlistede fugler, svarer Martinsen.

– Men det største problemet har vært lang liggetid som har ført til straffereduksjon.

Andreas Randøy i Natur og Ungdom. Foto: NU

– Virker ikke interessert

Politianmeldelsen som Natur og Ungdom leverte i april i 2020, handler om sjøvannspumper som var lekke, noe som førte til at kjemikalier rant ut i årevis, ifølge Andreas Randøy i miljøorganisasjonen.

– Jeg vil understreke at anmeldelsen vår var svært grundig, nettopp for å hindre at politiet la den i en skuff, sier Randøy.

– I de tre første månedene etterpå, ringte vi politiet en gang i uken for å høre om de hadde fått sett på saken. Jeg ringte dem nå nettopp, ettersom det har gått en stund siden forrige gang. Saken var blitt oversendt en jurist. Jeg ringte ham, men han hadde ikke sett på saken. Så prioritert er det ikke, fortsetter Randøy.

– Nå vurderer vi om vi skal begjære at saken blir overført til Økokrim, siden politidistriktet ikke virker interessert.

– Liv og helse først

Dagsavisen har forelagt Politidirektoratet kritikken fra miljø- og dyrevernorganisasjonene. I en epost til Dagsavisen svarer seksjonssjef i straffesaksseksjonen, Harald Bøhler, slik på den:

– Politiet har et bredt samfunnsoppdrag og politimesteren har et totalansvar for kriminalitetsbekjempelsen i sitt politidistrikt. Det betyr også et overordnet ansvar for å sikre at det er tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å forebygge og bekjempe miljøkriminalitet. Politidistriktene har i stor grad ansvaret for å organisere arbeidet med det enkelte fagfelt. De må prioritere innenfor sine rammer og da er det slik at befolkningens liv og helse kommer først, påpeker Bøhler.

– Det kan bety at andre type saker ikke får like høy prioritet. Men i statsbudsjett for 2021 er det bevilget midler til at samtlige politidistrikter skal få funksjoner som skal etterforske brudd på dyrevelferdslovgivningen, fortsetter han.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.