Riksrevisjonen: Nav har for dårlig kontroll på attføring

Av Bibiana Piene

I en ny undersøkelse har Riksrevisjonen gjennomgått Navs forvaltning av tilskuddene til arbeidsmarkedstiltak.

Undersøkelsen viser blant annet at Nav ikke kontrollerer tiltaksbedriftene slik at de har grunnlag for å etterprøve at tilskuddene går til formålet og at tiltaksforskriften etterleves.

– Sterkt kritikkverdig

Derimot havner store deler av tilskuddene i andre deler av bedriften enn der tiltaksplassene er, viser gjennomgangen.

– Pengene skal ikke gå til deler av bedriftene som ikke har med arbeidsmarkedstiltak å gjøre. Det er sterkt kritikkverdig at Nav ikke har god nok kontroll på dette, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

– Kreativiteten til å skape overskudd gjennom å arrangere arbeidsmarkedstiltak har til tider vært stor. Det sløses med penger som kunne kommet flere på tiltak til gode, konstaterer han.

Tiltaksbedrifter skal hjelpe mennesker med nedsatt arbeidsevne tilbake til arbeidslivet. I 2019 betalte Nav 2,84 milliarder kroner i tilskudd til i alt 292 bedrifter. Rundt 16.200 personer deltok hver måned i tiltakene arbeidsforberedende trening (AFT) eller varig tilrettelagt arbeid (VTA).

Les også: Jussprofessor mener departementet har sluppet for billig unna i trygdeskandalen (Dagsavisen+)

Flytter penger

I forskriften for forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter stilles det blant annet krav om at overskudd skal komme attføringsvirksomheten og deltakerne til gode. Det stilles også krav om at attføring eller varig tilrettelagt arbeid skal være tiltaksbedriftens primære virksomhet.

For å oppfylle kravet har flere tiltaksbedrifter omorganisert til konsern og skilt ut attføringsvirksomheten i eget aksjeselskap.

En gjennomgang av regnskapene viser imidlertid at disse får overført mindre i egenkapital enn de økonomiske verdiene de skaper, og som er opptjent gjennom tilskuddene fra Nav. I stedet går verdiene til andre deler av konsernet.

– Går tapt

– Konsekvensen av at for lave verdier overføres til den nye tiltaksbedriften, er at midler som i mange år er opptjent gjennom attføringsvirksomheten, kan gå tapt for attføringsarbeidet og deltakerne, heter det i rapporten.

Riksrevisjonen har imidlertid ikke funnet dokumentasjon på at midler som er opptjent gjennom arbeidsmarkedstiltak, har blitt brukt til å betale utbytte, opplyser Tor Digranes i Riksrevisjonen til NTB.

– Det vi problematiserer, er at overskudd føres ut av tiltaksaktivitetene, sier han.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.