Mest i skattekutt for de med høyest inntekt

Alle som har mellom 0 kroner og 1 million i inntekt, får i gjennomsnitt mellom 200 og 800 kroner i redusert skatt.

Eksempelvis får folk med en inntekt på 300.000-400.000 et kutt på 300 kroner, mens folk med en inntekt på 500.000-600.000 får et kutt på 500 kroner.

De med inntekter på 1 million og over får i gjennomsnitt et skattekutt i 2021 på 3.400 kroner, ifølge budsjettforslaget.

Formuesskatten

Regjeringens nye kutt i formuesskatten i budsjettforslaget for neste år anslås å koste 1,37 milliarder kroner, etter det NTB erfarer.

Den økte utgiften kommer som følge av at regjeringen går inn for å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler fra 35 til 45 prosent neste år.

Samtidig ser regjeringen for seg å hanke inn 28 millioner kroner på å øke verdsettelsen av primærboliger med markedsverdi over 15 millioner kroner.

Regjeringen foreslår også å «oppjustere formuesverdiene av fritidsboliger med 20 prosent», etter det NTB erfarer. Tiltaket anslås å bringe inn 75 millioner kroner i 2021.

Videre foreslås å redusere verdsettelsen av bolig og næringseiendom ved å forenkle sikkerhetsventilen. Dette belaster budsjettet med 300 millioner kroner.

TV 2 melder at regjeringen til sammen vil kutte skatter og avgifter med 2,6 milliarder kroner.

Les også: Nytt kutt i formuesskatten møter raseri

Promillereduksjon av eiendomsskatt

Den maksimale eiendomsskattesatsen på bolig- og fritidseiendom foreslås redusert med 1 promille i neste års statsbudsjett,¨.

Den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig- og fritidseiendom reduseres fra 5 til 4 promille fra 2021. Dette er i tråd med avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om revidert nasjonalbudsjett for 2020.

Fra 2020 ble maksimal sats for bolig- og fritidseiendom redusert fra 7 til 5 promille. Hensikten med å redusere satsen ytterligere er å senke skattetrykket i kommuner som i dag har høy eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom, og forhindre at kommuner med lavere sats setter den opp til mer enn 4 promille.

Frikortordning blir samlet

Regjeringen foreslår å slå sammen egenandelstaket på frikort 1 og 2 i helsetjenestene.

Fra nyttår skal et nytt, felles egenandelstak på 3.183 kroner innføres.

Endringen kan bety lavere utgifter for pasienter som i dag bruker begge frikortene, men høyere for pasienter som kun benytter seg av ett av dem.

188.000 brukere som i dag når egenandelstaket på begge frikortene, vil spare 1.453 kroner i året, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

Drøyt 1 million nordmenn vil få høyere utgifter. Økningen vil bli på inntil 723 kroner i året.

Les også: Silje Sandmæl: Et mannebudsjett

Momsøkning for reiseliv og kultur

Momsen for reiselivs- og kultursektorene settes opp igjen til 12 prosent neste år, dersom regjeringen får gjennomslag for statsbudsjettet, erfarer Dagbladet.

Reiseliv, kultur, idrett og fornøyelsesparker får betale 6 prosent moms ut året, etter at regjeringen og Frp før helga ble enige om å videreføre ordningen som ble innført 1. april i år.

Men neste år er det slutt, har Dagbladet fått rede på, til tross for at disse sektorene er svært hardt rammet av koronatiltakene. Dermed vil satsene gå tilbake til det vanlige nivået på 12 prosent.

Også flypassasjeravgiften, som ble opphevet 1. januar, vil gjeninnføres fra nyttår, har NTB erfart. Regjeringen forventer å få inn 1,6 milliarder kroner gjennom avgiften.

Opptrapping av støtten til frivillige organisasjoner

I sitt forslag til statsbudsjett for 2021 trapper regjeringen opp støtten til momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner med 118,9 millioner.

Til sammen er støtten til ordningen dermed på 1,8 milliarder kroner, som var målet i Frivillighetsmeldingen i 2021.

Momskompensasjonsordningen for bygging av idrettsanlegg økes også med 104,5 millioner kroner til 299 millioner kroner i 2021.

I budsjettet skriver regjeringen at de ser frivillige organisasjoner som en viktig arena for læring, kunnskap og kompetanse, og at de vil tilrettelegge for bredde og mangfold gjennom gode støtteordninger.

Kommunene får 2 milliarder mer

De frie inntektene til kommuner og fylker økes med 2 milliarder kroner, foreslår regjeringen, som lover å dekke alle ekstra utgifter til koronapandemien.

Regjeringen ber om at 100 millioner kroner av disse pengene går til psykisk helse for barn og unge og en like stor sum til klimavennlige ferger og hurtigbåter.

Fylkene får også 1,25 milliarder kroner som kompensasjon for tapte billettinntekter i kollektivtransporten. Regjeringen setter også av 1,9 milliarder kroner for å erstatte tapte skatteinntekter.

Regjeringen lover at kommunene skal få kompensert ekstrautgiftene til å håndtere pandemien både i år og neste år. Men hvor mye det blir er enda ikke klart. Regjeringen varsler et tilleggsnummer til budsjettet i november.

10,6 milliarder i koronatiltak til helsetjenestene

Regjeringen vil sette av 10,6 milliarder kroner til helsetjenestenes koronahåndtering i neste års statsbudsjett.

Det omfatter blant annet 3,8 milliarder kroner til innkjøp av vaksine mot koronaviruset.

3,5 milliarder kroner settes av til å dekke ekstraordinære kostnader ved sykehusene, for eksempel innkjøp av smittevernutstyr. I tillegg kommer ekstra støtte til smittesporing og testing ved grenseoverganger.

Det foreslås at sykehusene får en økning på 890 millioner kroner for å ta igjen etterslep i behandling og for å øke aktiviteten.

I høst ble det opprettet 100 midlertidige stillinger for leger i spesialisering (LIS), som følge av pandemien. Regjeringen vil at ordningen skal videreføres neste år, og setter av 128,5 millioner kroner til dette.

Fastlegeordningen skal styrkes

Fastlegeordningen har vært under press. Nå foreslår regjeringen en pakke på 450 millioner kroner for å styrke tjenesten.

Av dette går 400 millioner kroner over Kommunaldepartementets budsjett til ordninger for å endre basistilskudd for fastlegene. Det skal gjøre det mer økonomisk forutsigbart for legene og mer attraktivt for yngre leger å etablere fastlegepraksis.

Det settes av 30 millioner kroner til andre rekrutteringstiltak, 12 millioner kroner til kvalitetssystem og 8 millioner kroner til gjennomføring og evaluering av handlingsplanen for allmennlegetjenesten.

Avgift for elbiler

Elbileiere skal nå måtte betale trafikkforsikringsavgift etter samme sats som for motorsykler.

Det heter det i Samferdselsdepartementets budsjettforslag.

Elbiler har i flere år vært fritatt for trafikkforsikringsavgiften, som for fossilbiler under 7.500 kilo ligger på 2.972 kroner i 2020. Satsen for motorsykkel, som er det elbiler skal betale, ligger på 2.062 kroner i året.

Regjeringen omtaler avgiften som et første steg mot mer bærekraftige bilavgifter. I tillegg øker de kravet til elektrisk rekkevidde i engangsavgiften for ladbare hybridbiler.

Moms på alternativ behandling

I neste års statsbudsjett foreslås det også å oppheve unntak i merverdiavgiftsloven for alternativ behandling, kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling.

Slike tjenester vil dermed avgiftslegges med den alminnelige satsen på 25 prosent.

– På lik linje med andre varer og tjenester i samfunnet, bør det være merverdiavgift på alternativ behandling, kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Behandlinger utført av autorisert helsepersonell innenfor sitt fagområde omfattes av unntaket fra merverdiavgift for helsetjenester. For osteopater og naprapater foreslås derfor unntaket videreført fram til regjeringen har tatt stilling til om disse skal autoriseres som helsepersonell.

100 millioner mer i momskompensasjon for idrettsanlegg

I forslaget til nytt statsbudsjett blir det satt av 299 millioner kroner til momskompensasjon for bygging av idrettsanlegg.

Det er en økning på 104,5 millioner kroner.

I tillegg blir det foreslått å trappe opp støtten til ordningen for momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Neste år er det ønsket at den skal ligge på 1,8 milliarder kroner, som er en økning på 118,9 millioner.

Med det innfrir regjeringen sitt eget mål i frivillighetsmeldingen, går det fram av forslaget til statsbudsjett.

Mer til domstoler og påtalemyndighet

Regjeringen foreslår en varig økning på 130 millioner kroner til påtalemyndigheten og domstolene.

Regjeringen økte bevilgningene til domstolene og påtalemyndigheten for å øke kapasiteten i forbindelse med virusutbruddet.

Nå foreslår regjeringen at bevilgningsøkningen til stillinger gjøres varig, og foreslår 130 millioner kroner som en varig økt støtte. Regjeringen foreslår 20 millioner kroner til flere statsadvokater i Den høyere påtalemyndighet, 39 millioner til flere påtalejurister i politiet og 71 millioner til flere dømmende stillinger i domstolene.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) sier at pengene gjør at rettsvesenet kan avvikle saker raskere, og at det vil styrke domstolene og påtalemyndigheten, og korte ned saksbehandlingstiden for straffesaker.

Mindre penger til bredbånd

Tilskuddet til bredbåndsutbygging i utkantstrøk blir 264 millioner kroner neste år, ifølge regjeringens budsjettforslag.

Pengene skal gå til å sikre bredbånd i områder hvor det ikke kommersielt grunnlag for utbyggingen.

Beløpet regjeringen foreslår, er 140 millioner kroner lavere neste år enn i år, påpeker Nationen.

Men Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier at det fortsatt er et av de høyeste tilskuddene som er gitt til formålet.

– Basert på tall fra tidligere år vil tilskuddsmidlene trolig kunne gi over 15.000 husstander nytt bredbånd, sier Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H).

Fakta om statsbudsjettet for 2021

Sentrale punkter i regjeringens statsbudsjett for neste år.

Forskning:

* 40,9 milliarder kroner til forskning og utvikling, tilsvarer 1,1 prosent av BNP.

* 827 millioner kroner for deltakelse i Horisont Europa og 363 millioner kroner for Erasmus.

* 2 milliarder kroner til nye bygninger ved universitetene i Oslo, Trondheim, Bodø og på Ås, samt oppgradering ved andre universiteter og høyskoler.

Olje og energi:

* 2,7 milliarder kroner til fangst, transport og lagring av CO2 i prosjektet Langskip.

* 100 millioner kroner til hydrogenprosjekt.

* Milliardoverskridelser for tre Equinor-prosjekter: Njord Future, Martin Linge og Johan Castberg samt Yme-feltet i regi av Repsol og Okea. Til sammen anslås investeringer i felt under bygging til 302 milliarder kroner.

Samferdsel:

* 32,1 milliarder kroner til jernbane, opp fra 26,8 milliarder i fjorårets forslag.

* 5,5 milliarder kroner til store veiprosjekter: E18 Lysaker, tre prosjekt på E39 og ett langs riksvei 4.
Helse:

* 10,6 milliarder kroner til helsetjenestenes koronahåndtering, hvorav 3,8 mrd. til innkjøp av vaksine, 3,5 mrd. til ekstraordinære kostnader ved sykehusene.

* 128,5 millioner kroner for å gjøre midlertidige legestillinger permanente.

* 450 millioner kroner til fastlegeordningen.

* 170 millioner opptrappingsplan til barn og unges psykiske helse.

Skoler og barnehager:

* 180 millioner til innføring av nye læreplaner, samt 80 millioner til digital undervisning.

* 54 millioner kroner til barnevern og ettervern.

* 25 millioner kroner til utvidet ordning for billigere SFO.

* Pensjonstilskudd til private barnehager kuttes med 220 millioner kroner.

Justis:

* 477 millioner kroner til å gjøre 400 politistillinger permanente.

* 140 millioner kroner til E-tjenesten.

* 130 millioner kroner til påtalemyndighet og domstoler.

Forsvar:

* 64,5 milliarder, en økning på 3,5 milliarder fra årets budsjett. Ligger dermed tett opp til Natos mål om 2 prosent av BNP.

IT:

* 264 millioner kroner til bredbånd i distriktene, 140 lavere enn i inneværende år.

* 440 millioner kroner til IT-systemer i Nav.

Arbeids- og næringsliv:

* 825 millioner kroner ekstra til arbeidsmarkedstiltak som skal hjelpe personer utenfor arbeidslivet ut i jobb.

* 500 millioner kroner til Nav for å håndtere koronapandemien.

* 100 millioner kroner for å styrke norsk eksport.

* 691 millioner kroner til atomopprydding, samt 21 millioner kroner til å videreføre Haldenprosjektet i ny treårsperiode.

Kultur og idrett:

* 2,25 milliarder kroner i stimuleringsordninger: 1,2 mrd. til frivillighet og idrett, 1,1 til kultur.

* 428 millioner kroner i pressestøtte, en videreføring av årets tilskudd.

* 200 millioner kroner til museum og scenekunst.

* 110 millioner kroner til nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy.

* 100 millioner kroner til kunstnerstipend.

* 1,8 millioner kroner til Human Rights Service videreføres.

Øvrig:

* 1,3 milliarder kroner til nytt regjeringskvartal.

* 38,1 milliarder kroner til bistand. Det er et kutt på 1,1 milliarder kroner, men målet om 1 prosent av BNP nås.
Skatt og avgift:

* Skatter og avgifter kuttes med 2,6 milliarder kroner.

* Kutt i formuesskatten ved at skatt på arbeidende kapital skal senkes ved å øke verdsettelsesrabatten fra 35 til 45 prosent.

* Endring i kraftskatten. Selskaper får skrive av investeringskostnader umiddelbart, likviditet bedres med 800 millioner kroner.

* Frikortordningen samles. Nytt felles egenandelstak på 3.183 kroner.

* Avgift på lettbrus reduseres 30 prosent (fra 1. juli), alkoholavgift økes 3,5 prosent.

* Moms 25 prosent innføres på alternativ behandling, kosmetisk kirurgi og behandling.

* Sparebeløpet i BSU-ordningen økes til 27.500. Ordningen målrettes.

* Elbileiere skal måtte betale trafikkforsikringsavgift 2.062 kroner.

* Moms for reiseliv- og kultursektoren settes tilbake til 12 prosent.

* Flypassasjeravgiften gjeninnføres, henter inn 1,6 milliarder kroner.

* Maksimal eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom reduseres fra 5 til 4 promille.

* Beløpsgrensen for skattefrie gaver fra arbeidsgiver økes fra 2.000 til 5.000 kroner, og vaksiner som tilbys av arbeidsgiver, blir skattefrie. Den samlede grensen for skattefrie gaver og personalrabatter økes fra 10.000 til 13.000 kroner.