Innenriks

Foreslår ny teststrategi: ukentlige spyttprøver av alle som bor fire eller flere sammen

En gruppe forskere ved NTNU har kommet opp med en ny løsning for koronatesting: ved å teste folk gruppevis og hyppig, vil man kunne stoppe smitten raskere, mer effektivt og til lavere kostnader, mener de.

Forskergruppa ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) kaller seg Covid-19 Taskforce. 

Ved hjelp av datamodeller har gruppa kommet fram til en ny løsning for å bekjempe koronasmitten: ukentlige tester av alle husholdninger med fire eller flere medlemmer. Testene skal gjennomføres ved at alle i husholdningen spytter i en felles kopp, som blir sendt til analysering. Dersom prøven er positiv, vil alle i husholdningen bli satt i karantene.

– Medlemmene i en husholdning er allerede samlet og vil kun trenge å levere én prøve, istedenfor å oppsøke en teststasjon. Det vil få responstiden på prøvene ned, og vi slipper å holde folk hjemme unødvendig, sier leder for NTNU-initiativet, Stig Omholt til Dagsavisen. 

På en pressekonferanse tirsdag etterlyser helsebyråd Robert Steen i Oslo hjelp fra staten for å nettopp få på plass mer effektive testmetoder, som for eksempel spyttprøver.

– Smittesporings-appen hadde vært god å ha nå. Vi trenger også effektive måter å teste på, som test ved spyttprøver. Og vi trenger en ytterligere forsikring om at alle kommunens kostnader og ressurser som brukes til dette arbeidet, vil kompenseres fra staten, sier Steen.

Les også: Disse landene koronatester på flyplasser – kommer i Norge også

Responstid på ett døgn

Forskningsleder Omholt tror at deres løsning også vil være en bedre testløsning for å unngå ubehaget folk, og spesielt barn, får av å ta neseprøve. Testene gjennomføres i dag ved at en helsearbeider fører en lang bomullspinne inn i nesa og en pinne ned i svelget for å hente ut prøver dypt ned i slimhinnene. Så sendes prøvene til et laboratorium for analyse.

– Er dere sikre på at spyttprøver er like treffsikkert som dype nese- og halsprøver?

– Dette er det en god del studier på allerede. Folkehelseinstituttet har selv gjort en litteraturstudie i mai, hvor de gikk gjennom den daværende litteraturen som sammenlignet spyttprøver med dype nese- og halsprøver. Resultatet var at spyttprøver ikke er verre, noen påstår også at det er bedre, svarer Omholts forskerkollega, professor Eivind Almaas.

5. august publiserte Dagens Medisin en artikkel om at en ny undersøkelse tyder på at det kan bli aktuelt å benytte spytt for å diagnostisere koronaviruset i Norge.

– Det er gledelig å se at resultatene kommer, at spyttprøver har blitt testet på norsk jord, og at det fungerer rimelig godt, sier Omholt. 

Stig Omholt leder NTNU-initiativet. Foto: Geir Mogen / NTNU.

Leder for NTNU-initiativet, Stig Omholt. Foto: Geir Mogen / NTNU

Tiden det vil ta å få svar på spyttprøvene, vil avhenge av hvor effektivt man får systemet til å virke, forklarer Omholt.

– Det er vanskelig å si, men det ideelle må være å få svar dagen etter prøven er sendt inn. Myndighetene bør si at responstiden skal være maksimalt ett døgn. Jo raskere svaret kommer, jo bedre, sier Omholt.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Savner diskusjon

Allerede i april fortalte forskergruppa ved NTNU til NRK om testmodellen de har kommet opp med. De har også publisert et leserinnlegg i Aftenposten der de presenterer forslaget sitt. Omholt savner mer nysgjerrighet hos myndighetene for ulike testalternativer. Han er forundret over at forskergruppas forslag ikke en gang blir tatt opp til vurdering, slik at de kan se etter svakheter og styrker.

– Det kan godt hende at man med nøye ettersyn kan gi gode argumenter for hvorfor dette ikke er en god løsning, men vi reagerer på at vi ikke en gang har blitt invitert inn i en diskusjon, sier Omholt.

Han understreker at Covid-19 Taskforce ikke sier at dette er løsningen, men at det ser ut til å kunne fungere bedre enn andre metoder. Han legger også til at de ikke kan gjennomføre dette alene, og at de må ha myndighetene med på laget. 

Dagsavisen har siden torsdag forsøkt å få en kommentar fra Helsedirektoratet. De ønsker ikke å kommentere saken.

Les også: Nye kriterier: Nå skal alle med symptomer på korona testes

Vil kutte kostnadene i kommunene

NTNU-teamet foreslår å analysere prøver i storskala, ved å sette opp noen få analysesentre i Norge der det meste av jobben vil gjøres av roboter.

– Med roboter og analyseinstrumenter kan man få unna store prøvevolum på kort tid. Hele håndteringen kan robotiseres, Norge som teknologinasjon burde greie dette, sier Omholt.

Han mener at det er problematisk at myndighetene har delegert ansvaret til kommunene.

– Vårt forslag vil gjøre at vi slipper teststasjoner og ikke trenger smittesporing, som er to kostnader som har belastet kommunene. Denne løsningen vil kunne redusere kostnadene.

Testing av store husholdninger

Professorkollega Eivind Almaas sier at siden Norge har et begrenset antall tester vil det å teste større grupper gi mest igjen for antallet tester som brukes.

– Dersom vi kunne testet alle i Norge hver tredje dag, ville vi greid å stoppe spredningen totalt veldig raskt, men det har vi ikke nok tester eller kapasitet til, sier Almaas.

Dersom man har få tester tilgjengelig, foreslår de å kun teste husholdninger med flere enn fire medlemmer. Skulle flere tester bli tilgjenglig, kan man også gå på de mindre husholdningene, forklarer Almaas.

– Slik blir det mer og mer effektivt, sier han.

Les også: En ny test vil kunne øke kapasiteten for koronatesting

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.