Innenriks

Her leker de seg bedre i matte

Ved Vassenden skule kombineres engelsk, norsk og matte med kanonball, stafett og orientering for å oppnå bedre helse og skoleresultater.

Bilde 1 av 2

– Vi har fysisk aktivitet i alle mulige fag. Blir du for eksempel skutt i kanonball, må du pugge en oppgave, forteller Anne Cecilie Kapstad.

Hun er rektor ved skolen med om lag 300 elever fra første til og med tiende klasse, som ligger i Sunnfjord kommune i Vestland fylke.

Les også: Må nøye seg med 8 kvadratmeter skolegård

– Ikke bare hjernen

Ett eksempel til etterfølgelse, mener Senterpartiet.

– Mer fysisk aktivitet bør innføres i skolen gjennom et mangfold av inkluderende og lystbetonte aktiviteter, basert på lokale forutsetninger, sier partiets Marit Knutsdatter Strand, som er medlem av Stortingets utdannings- og forskningskomité.

SV er enig i at fysisk aktivitet bør være en naturlig del av skolehverdagen.

– En skoledag hvor all læring foregår sittende og lyttende er rett og slett dårlig tilpasset målgruppen. Vi sender hele barn på skolen, de har ikke bare med seg hjernen sin, sier partiets utdanningspolitiske talsperson Mona Fagerås.

Les også: – Dersom vi ønsker barn i by, må barna gis plass

Forsøk ble permanent

Nylig skrev Dagsavisen om generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen, som er svært skuffet over at regjeringens nye handlingsplan for fysisk aktivitet ikke følger opp et stortingsvedtak fra 2017, om én time fysisk aktivitet hver dag for alle barn i grunnskolen.

– Vi kan ikke fortsette med dagens system som er helt tilfeldig og avhengig av ildsjeler i kommunene eller på skolene, uttalte Gerhardsen om dette.

Ved Vassenden skule er de ikke avhengig av én ildsjel eller flere ildsjeler for at elevene skal få mer fysisk aktivitet enn det som ofte er vanlig ved mange andre skoler.

– De som gikk ut av tiende klasse hos oss i år, ble plukket ut til å prøve ASK da de gikk i femte klasse. Etter en runde i skolemiljøutvalget, bestemte vi oss for å fortsette med det på hele skolen, og vi fortsetter også med det neste skoleår, forteller rektor Kapstad.

Les også:  Fysisk aktivitet i skolen kan ikke være basert om hver enkelt elev har flaks eller ikke

«Active Smarter Kids»

Men hva er så «ASK»? Det kan professor Geir K. Resaland forklare.

Han er leder av Senter for fysisk aktiv læring ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett ved Høgskulen på Vestlandet.

– «Active Smarter Kids» (ASK) var eit forskingsprosjekt som undersøkte om økt fysisk aktivitet i samspill med de tradisjonelle fagene påvirket skoleprestasjonen, skoletrivselen og helsen hos om lag 1.150 elever i femte klassetrinn fra 57 skoler i Sogn og Fjordane skoleåret 2014-15, forteller han.

«Elevar som strevar med matematikk, gjer det betre på skulen når ein del av undervisninga flyttar ut på skuleplassen», konstaterte Forskning.no da nettstedet omtalte resultatene av dette prosjektet høsten 2016.

I samme artikkel kan vi også lese om «aktiv heimelekse», som å løpe rundt huset fem ganger eller hoppe sjugangen i gangetabellen med hoppetau.

Les også: Etterlyser grønnere byer (+)

30 minutter hver dag

– Hovudkomponenten i ASK var «Fysisk aktiv læring» (FAL), en undervisningsmetode læreren kan benytte i teoretiske fag som for eksempel matematikk eller naturfag der elevene er fysisk aktive, forteller Resaland.

– FAL er et metodisk alternativ til deler av den tradisjonelle, stillesittende teoriundervisningen og læringsaktiviteter.

– Studier viser at elever gjør det like bra eller bedre på tester som måler faglig læringsutbytte i matematikk når læreren benytter FAL som en del av sin undervisning, tilføyer Resaland.

Denne måten å legge opp undervisningen på, falt i smak hos både elever, foresatte og ansatte ved Vassenden skule, kan vi lese på skolens nettsider

«Ved skulen hjå oss praktiserer vi fysisk aktiv læring i alle fag i alle klassar. Metoden er timeplanfesta der målet er å sikre at alle elevar får minst 30 minuttar fysisk aktivitet kvar dag», står det også å lese.

– Har det kostet mye å endre undervisningen på denne måten?

– Vi har klart å gjøre det gratis innenfor fag- og timeplanfordelingen, svarer rektor Kapstad.

Anne Cecilie Kapstad, rektor ved Vassenden skule.

Anne Cecilie Kapstad, rektor ved Vassenden skule. Foto: Vassenden skule

– Behov for et løft

Resaland tror ikke alle andre skoler vil kunne klare det samme.

– I mitt arbeid snakker jeg med mange lærere og rektorer om fysisk aktivitet i skolen, og deres klare konklusjon er at det er et betydelig behov for et større kompetanseløft knyttet til fysisk aktivitet.

– Hvordan vi skal få til et slikt kompetanseløft har ingen fasiten på, men vi må anerkjenne at det er et slikt behov, at det vil være en kostnad og at det tar tid å bygge kompetanse.

– For å legge til rette for at lærere kan gjennomføre mer fysisk aktivitet i skolen må vi i tillegg støtte lærere gjennom andre tiltak som digitale verktøykasser med forslag til aktiviteter og utstyr de kan benytte, fortsetter Resaland.

Han påpeker også at det ligger en utfordring i at alle skoler i Norge er ulike.

– Det vil derfor ikke være mulig å utvikle en «one-size fits-all» for fysisk aktivitet i skolen. Man må forsøke å finne fleksible løsninger tilpasset den enkelte skole. Ved å gi rom for lokalt tilpassede løsninger, kan både grendeskoler og store byskoler lykkes med å integrere mer fysisk aktivitet i skolekvardagen.

– Tragisk for elevene

Marit Knutsdatter Strand var med på å fremme Sp-forslaget som førte til stortingsvedtaket om minst én time med fysisk aktivitet hver dag i grunnskolen.

– Jeg støtter Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen som er skuffet over at regjeringa ikke følger opp stortingsvedtaket i sin nye handlingsplan for fysisk aktivitet, særlig når de i handlingsplanen peker på skolen som en viktig arena for fysisk aktivitet og etablering av gode vaner, sier Strand.

– Det er tragisk for elevene som kan få en bedre skolehverdag og lærerne som kan få mer motiverte skoleklasser, mener hun.

– Flere forsøk og erfaringer som allerede i dag gjennomføres i mange kommuner over hele landet viser at det er fullt mulig å gi elever én times fysisk aktivitet hver dag.

Viser til forskningen

– Hvorfor er det tragisk for elevene at stortingsvedtaket ikke er fulgt opp?

– Vi er bekymret for utviklingen med økt fedme, skolevegring og mer stillesitting blant barn og unge, svarer Strand.

– Fysisk aktivitet og lek vil gi elevene en mer variert skoledag og gi positive helseeffekter. Senterpartiet er også opptatt av at aktivitetsbasert læring, inkludert fysisk aktivitet, vil gi en mer variert undervisning og kan bidra til mestring for flere elever.

Mona Fagerås i SV viser til forskningen i sin argumentasjon for mer fysisk akitivitet i skolen.

– Sommeren 2016 kom en stor gruppe internasjonale forskere fram til enighet i en såkalt konsensusrapport om at fysisk aktivitet styrker barns hjernekraft og bidrar til at de gjør det bedre på skolen, forteller hun.

– Stortingsvedtaket må følges opp med økte ressurser. Primært mener vi også at det på sikt skal innføres ekstra timer for å gi mer rom til praktisk og variert undervisning, tilføyer Fagerås.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen