– For meg var videoen rett og slett traumatiserende. Jeg er lei av å se sånne videoer, sier talsperson Babu Katembo i organisasjonen ARISE til Dagsavisen.
Bildene og videoene av pågripelsen av afroamerikanske George Floyd i Minneapolis har gjort et sterkt inntrykk på mange, og det føltes naturlig å finne en måte å ta det opp på, sier Katembo. Sammen med den afrikanske studentorganisasjonen ved Universitetet i Oslo, ASA, tok ARISE initativ til en støttemarkering for Floyd foran den amerikanske ambassaden i Oslo. På grunn av fare for koronasmitte blir ikke arrangementet gjennomført som først planlagt.
– Noen reagerer med sinne, noen med frustrasjon eller skuffelse. Samtidig er det enkelte av oss som alltid har visst, eller hatt følelsen av, å leve i et samfunn som er bygget på en form for undertrykkelse eller utnyttelse. Bildene fra USA var ikke en vekker, men mer en bekreftelse på det vi alltid har visst skjer, og det vi vet fortsetter å skje, sier Katembo.
– For å bearbeide det lurte vi som samfunnsaktører og aktivister på hva vi kunne gjøre for å vise solidaritet. Vi ville reagere på en konstruktiv måte, fortsetter han.
Demonstranter på plass for en markering ved Det hvite hus i Washington DC onsdag denne uka. Foot: Jonathan Ernst/NTB scanpix
Hundretusenvis av mennesker har deltatt i protester mot politivold og rasisme i kjølvannet av at Floyd døde etter en brutal pågripelse i Minneapolis i USA mandag i forrige uke. Videoen fra pågripelsen viser at politibetjent Derek Chauvin satte kneet mot Floyds nakke i mange minutter, til tross for at Floyd gjentok at han ikke fikk puste. Siktelsen mot Chauvin ble onsdag skjerpet i retning av det som på norsk kalles forsettlig drap.
Les også: 17-åringen ble skutt da han skulle kjøpe godteri. Det startet en hel bevegelse (+)
Naivt om Norge
Katembo sier det er viktig å være forsiktig når man sammenligner Norge og USA. Det amerikanske samfunnet preges av større ulikhet.
– Det er fattigdom i Norge også, og barn her opplever rasisme og diskriminering. Noen av disse erfaringene har jeg gjort selv, som en svart mann som lever i Norge. Min erfaring er at Norge er ikke så ulikt USA som mange liker å tro, sier han.
– Man må være veldig naiv for å tro at Norge er helt ulikt, og hvis man ser bildene fra USA og tenker at det er så fjernt og langt unna, fortsetter Katembo, og trekker fram Obiora-saken fra 2006.
Eugene Obiora døde som en følge av en pågripelse i Trondheim, etter å ha blitt lagt i bakken i et såkalt «mageleie».
– Den situasjonen vi er i nå er ikke første gang. Hvis vi ikke lærer er vi kanskje dømt til å gjenta historien. Vi som ofte er i bunnen i et rasehierarki er lei. Det er oss det går ut over, og vi ser mye av den samme systemiske undertrykkelsen som i USA, sier Katembo.
Demonstranter i Denver i delstaten Colorado demonstrerte onsdag mot rasisme og politivold. Foto: Jason Connolly/NTB scanpix
Undertrykkelse viser seg for eksempel når personer med navn som ikke er typisk norske eller europeiske, søker jobb, mener han.
I en undersøkelse fra 2012 fant forskerne at sannsynligheten for å bli kalt inn til intervju ble redusert med rundt 25 prosent med et utenlandsk navn, ifølge Forskning.no. Det var nyanser bak diskrimineringstallene, og kjønn, geografi, sektor og bransje spilte også en rolle.
Rundt 10.000 mennesker deltok i en demonstrasjon i Los Angeles onsdag denne uka. Foto: Robyn Beck/NTB scanpix
Les også: Slik har uroen i USA utviklet seg siden Floyds død
Frarådet markeringer
Slagordene «I Can't Breathe», ordene Floyd sa en rekke ganger før han mistet bevisstheten, og «Black Lives Matter» går igjen på markeringene som er holdt den siste uka. De har spredt seg til andre land, og både i London, Berlin, København, Stockholm og Helsinki har tusenvis møtt opp for å vise sin støtte.
Demonstranter utenfor den amerikanske ambassaden i Krakow, Polen. Foto: Kacper Pempel/NTB scanpix
I tillegg til Oslo skulle det holdes store markeringer i Bergen og Trondheim denne uka. Torsdag meldte Klassekampen at myndighetene satte ned foten på grunn av fare for koronasmitte. Seinere samme dag skriver Vårt Oslo og NTB at Oslo kommune har snudd og fraråder nå demonstrasjonene, ikke forbyr dem.
I Oslo skulle markeringen «We can’t breathe - rettferdighet for George Floyd» etter planen holdes foran den amerikanske ambassaden fredag. Torsdag hadde over 15.000 mennesker meldt at de ville delta.
– Fagdirektøren i Helsedirektoratet har frarådet arrangementet for gjennomføring. Derfor har vi i stedet bestemt oss for å invitere 50 stykker til en kjernemarkering ved ambassaden, sier Rahwa Yohaness, styremedlem i ASA, til VG.
Helseminister Bent Høie (H) frarådet at mange møtes og står tett sammen på grunn av koronaviruset, men sa at han har stor forståelse for dem som ønsker å demonstrere.
NB! Torsdag kveld uttalte Oslo-politiet at de ikke ønsker å være smittevernpoliti og vil ikke gripe inn i de antirasistiske demonstrasjonene fredag, med mindre det blir ekstreme tilstander.
Et maleri av George Floyd i Nairobi, Kenya. Foto: Baz Ratner/NTB scanpix
Hva ligger bak
Samtidig som det hovedsakelig har vært fredelige protester og markeringer som har preget en rekke amerikanske byer, har det også vært tilfeller av plyndring og ildspåsettelse.
I sosiale medier er det flere som kritiserer de tradisjonelle mediene for å ikke vise alle de fredelige protestene. Oppslag om plyndring har også tatt oppmerksomhet fra det som er den virkelige saken – de underliggende årsakene til det som skjedde da Floyd døde, skriver Forbes.
Nasjonalgarden holder vakt i Santa Monica i California. Flere gater er sperret av etter plyndring og ødeleggelse av butikker. Foto: Robyn Beck/NTB scanpix
Over hele USA er det også meldt at hvitmakt-grupper og høyreekstremister har utnyttet protestene for å fremme sin egen agenda, skriver nettstedet.
Tre mistenkte høyreekstreme ble torsdag pågrepet i Las Vegas i forbindelse med protester mot politivold og rasisme, skriver NTB. De er mistenkt for å hisse til vold, og tilhører Boogaloo-bevegelsen, opplyser føderale påtalemyndigheter i delstaten Nevada.
Les også: Trump kaller voldelige demonstrasjoner for «terrorisme» og truer med hæren
---
Uroen i USA
- * Afroamerikanske George Floyd (46) døde etter en brutal pågripelse i Minneapolis, Minnesota, mandag 25. mai. Det utløste demonstrasjoner mot politivold i byen.
- * Fire politibetjenter fikk sparken dagen etter. Politibetjenten Derek Chauvin er pågrepet og ble først siktet for uaktsomt drap. Siktelsen har senere blitt endret til «unintentional second degree murder». Dette tilsvarer en skjerping i retning av det som på norsk kalles forsettlig drap.
- * De tre andre politifolkene som var til stede under pågripelsen av Floyd, er siktet for medvirkning.
- * Demonstrasjonene spredte seg raskt til byer over hele USA.
- * Også to andre drap blir knyttet til den siste bølgen av demonstrasjoner mot politivold og rasisme: Breonna Taylor ble skutt av politiet i sitt eget hjem i Louisville i Kentucky i mars. Ahmaud Arbery ble skutt og drept av to hvite menn i Georgia, men det var først da medier og føderale myndigheter grep inn at de to mistenkte ble pågrepet.
- * Hundretusenvis av mennesker har deltatt i demonstrasjoner i amerikanske byer. Demonstrasjonene har i hovedsak vært fredelige, men det har også vært mange tilfeller av plyndring og ildspåsettelser. Det er innført portforbud nattetid i mange byer, inkludert New York og Washington.
- * Politiet har brukt tåregass, pepperspray og gummikuler mot demonstranter mange steder.
- * President Donald Trumps håndtering er omstridt. Særlig har en Twitter-melding der han skrev «Når plyndringen starter, begynner skytingen» skapt reaksjoner. Mandag åpnet han også for å sette inn militære styrker mot demonstrantene.
- (Kilde: NTB)
---
