Nå blir Norge likere resten av Norden – dette kan det bety

Tirsdag denne uka vedtok Stortinget en rekke endringer av bioteknologiloven, som blant annet sikrer at det blir tillatt med eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og blodprøven NIPT, som kan avsløre skader og sykdommer på fostre tidlig i svangerskapet (se faktaboks nederst for flere endringer).

– Med disse endringene er det sånn at de mest merkbare forskjellene i Norden, hvor Norge har skilt seg ut med forbud, forsvinner, sier Truls Petersen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, til Dagsavisen.

Siden 2004 har Nordisk komité for bioetikk hvert år utarbeidet en rapport der de ser på lovverk innen bioteknologi i de nordiske landene. Det er mye felles, men det er også flere viktige forskjeller.

Norge og Danmark er blitt sett som ytterpunktene for henholdsvis mer restriktivt og mer liberalt lovverk, skrev bioteknologirådets tidsskrift GENialt tidligere i år.

– Selv om forskjellen langt på vei er utjevnet nå, er det fortsatt ulikheter. Det er noen land som går lenger enn Norge på enkelte ting, sier Petersen.

Les også:  Forvirret om bioteknologi? Les denne saken for flere svar (+)

Hva er tilbudene?

* Eggdonasjon: Tillat i Danmark, Sverige, Island og Finland, og nå også i Norge. Embryodonasjon, befruktede egg, er tillat i alle land, utenom Norge og Island.

* Assistert befruktning for enslige: Norge har fram til nå vært unntaket med forbud.

* Dobbeldonasjon (både egg og sæd): Er tillat i alle land utenom Norge.

* Tidlig ultralyd: Gjøres som regel mellom uke 11 og 14. Et tilbud til alle gravide i Finland og Danmark. På Island er retningslinjen at ultralyd anbefales i uke 19 eller 20, men gravide skal bli spurt om de ønsker mer informasjon om tidlig ultralyd i første møte med helsetjenesten. Her ble det vedtatt endringer i Norge tirsdag.

* Blodprøven NIPT: Et tilbud til alle gravide i Danmark, Finland og på Island. I Sverige varierer igjen praksisen mellom regionene, men det finnes også private NIPT-tilbud. Også i Norge skal nå NIPT bli tilgjengelig for alle.

Les mer om abortlovene i Norden her

(Kilde: Legislation on Biotechnology in the Nordic Countries: - an overview 2019)

En rekke endringer i bioteknologiloven ble vedtatt denne uka. Flere av dem er allerede på plass i andre europeiske land. Illustrasjonsfoto fra Høyres landsmøte i 2018. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Konsekvensene

NIPT-testen, som er en blodprøve man tar av den gravide, kan brukes for å påvise eventuelle kromosomfeil tidlig i svangerskapet, deriblant det som kalles trisomi 13 (Pataus syndrom), 18 (Edwards syndrom) og 21 (Downs syndrom).Trisomi 13 og 18 er begge veldig alvorlige tilstander. De fleste som får vite at de har foster med en av de to trisomiene, avbryter svangerskapet.

Foster med disse trisomiene dør ofte i løpet av svangerskapet, mens noen blir født levende og lever kort - noen ytterst få inntil ett år, opplyser Torbjørn Moe Eggebø, seksjonsoverlege ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin og professor ved NTNU.

Når både tidlig ultralyd og NIPT-testen gjøres tilgjengelig for alle i Norge, er kritikere særlig bekymret for at flere vil ta abort dersom de får vite at fosteret har Downs syndrom. Tilhengerne av endringen har blant annet sagt at den gravide selv må få bestemme om hun vil bære fram et barn med kromosomavvik. 

Kristelig Folkeparti har vært sterkt mot flere av endringene som tirsdag ble vedtatt, og etter avstemningen omtalte KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad utfallet som et stort tilbakeslag for likeverdet i Norge.

– Vi ser konsekvensene fra Island og Danmark, som har innført mange av de samme endringene. Der fødes det knapt barn med Downs syndrom, sa Ropstad til NTB.

Her er en oversikt over hvordan utviklingen har vært i Norden etter innføring av de endringene Norge nå også har vedtatt, særlig knyttet til Downs og fosterdiagnostikk: 

Les også: – Fosterdiagnostikk er veldig mye mer enn Downs syndrom

Danmark

Siden 2004 har alle gravide i Danmark fått tilbud om to ultralydundersøkelser. Den første er tidlig ultralyd, og den gravide kan samtidig velge å få gjort en såkalt risikovurdering. Den kan vise sannsynligheten for om barnet har kromosomavvik, som for eksempel Downs syndrom, skriver Sundhedsstyrelsen. Det er helt frivillig om den gravide tar imot tilbudet.

– De fleste takker ja til den vurderingen, sier Caroline Bianchi Strømme, seniorrådgiver i Bioteknologirådet og utdannet molekylærbiolog. 

Strømme bodde i Danmark i ti år, og har sett kontrastene i bioteknologidebatten der sammenlignet med Norge. Debatten handler om hvilken retning det danske samfunnet går i, sier hun.

– Tidlig ultralyd har vært et tilbud i 15 år i Danmark, så der går mye av debatten på statistikken som jevnlig legges fram. Det kommer blant annet fram at cirka 95 prosent av kvinnene som får vite at fosteret har Downs syndrom, velger å ta abort, fortsetter Strømme.

Faktasjekkerne i Faktisk.no har gått gjennom konsekvensene etter at Danmark åpnet for mer fosterdiagnostikk.

– Etter 2004 ble antall barn født med Downs syndrom cirka halvert, og siden har det ligget stabilt på dette nivået, skriver professor ved Senter for fostermedisin ved Aarhus universitetssykehus, Ida Vogel, i en e-post til nettsida.

Ifølge Vogel skyldes nedgangen i andelen barn som er født med Downs syndrom i Danmark, at flere kvinner under 35 år fikk tilgang til fosterdiagnostikk.

Island

Ifølge en studie som ble publisert i BMC Pregnancy and Childbirth i 2019, får 95 prosent av alle gravide på Island utført en eller annen form for tidlig ultralyd, mange på private klinikker.

I 2017 så det islandske velferdsdepartementet seg nødt til å oppklare fakta knyttet til Downs syndrom og tidlig ultralyd i landet. Blant feiloppfatningene de ønsket å rydde opp i, var påstander om at politikken ble innført for å forhindre kvinner fra å føde barn med Downs syndrom. 

– Disse påstandene er ikke faktabasert, og dessuten kommer de med alvorlige anklager som rett og slett ikke kan ignoreres, skriver de.

Mellom 15 og 20 prosent av kvinnene som etter ultralyd får beskjed om at det er økt sannsynlighet for at fosteret har Downs syndrom, velger å fortsette graviditeten og takker nei til flere tester. De siste ti årene er det født to-tre barn med Downs syndrom hvert år på Island, opplyser departementet.

Les også: Kommentar: Fiasko for Ropstad

Finland

Ifølge det finske Instituttet for helse og velferd (THL) valgte rundt 70 prosent av kvinner å ta abort hvis fosteret hadde Downs, skrev kringkasteren Yle i 2018. Ti år tidligere valgte rundt 50 prosent det samme.

– Antall svangerskapsavbrudd på grunn av Downs syndrom i Finland har også økt, men ikke så mye som i Danmark. Ulike abortlover og ulike holdninger i befolkningene spiller nok inn. Finland har generelt færre svangerskapsavbrudd enn de andre nordiske landene, sier overlege Torbjørn Moe Eggebø til Dagsavisen.

Yle skriver at mellom 1996 og 2013 ble det i snitt født 13 barn med Downs per 10.000 fødsler i Finland. Barnelege Tommi Salokivi sier dagens relativt nøyaktige metoder for fosterdiagnostikk gir kvinnene rett til mer informasjon om fosterets helse. 

Sverige

I snitt fødes det 153 barn med Downs syndrom hvert år i Sverige, skriver Svenska Downforeningen. I en rapport fra den svenske Socialstyrelsen står det at det i 2015-2016 ble født langt færre barn med Downs syndrom i landet enn tidligere. Årsaken var en økning i aborter hvis fosteret hadde trisomi 21.

Rapporten understreker at det ikke er tall for hvor mange kvinner som bestemmer seg for å ta abort etter at kromosomavvik eller andre fosterskader er diagnostisert. Men andelen aborter blant alle fostre med trisomi 21 økte fra rundt 45 prosent i 1999, til rundt 80 prosent i 2016.

Tidligere ble fosterdiagnostikk for å påvise mulige kromosomfeil først og fremst tilbudt eldre kvinner. I Sverige hadde 60 prosent av barn med Downs syndrom som ble født mellom 1999-2013, mødre som var under 35 år. Ettersom også flere yngre kvinner får tilbud om fosterdiagnostikk, har abortfrekvensen ved Downs syndrom økt i den gruppa, skrev Socialstyrelsen i 2015.

Det er også regionale forskjeller på antall barn som ble født med Downs syndrom i 2015-2016. Forskjellene kan blant annet skyldes ulik tilgang på fosterdiagnostikk.

Les også: – Vil reise til Sverige for abort

Hva kan skje i Norge?

Eggebø sa i et intervju med Dagsavisen tidligere i uka at han prøver å rette diskusjonen om fosterdiagnostikk litt bort fra Downs syndrom.

– Fosterdiagnostikk er veldig mye mer, derfor mener jeg man bør tilby tidlig ultralyd for alle, sa Eggebø.

Han sier at tallet på antall barn som blir født i Norge med Downs syndrom fra 1990 og til i dag, har ligget stabilt på rundt 70 barn i året. Selv om flere nå velger å avbryte et svangerskap hvis de har fått vite at barnet har Downs syndrom, er det flere fostre som har det.

– Det er fordi gjennomsnittsalderen til de gravide er blitt høyere, så det balanserer hverandre, sier Eggebø. 

Overlege og professor ved Folkehelseinstituttet (FHI), Kari Klungsøyr, sier til Faktisk.no at det er naturlig å anta at andelen aborter av fostre med Downs syndrom vil øke hvis flere gravide får tilbud om screening, også i Norge.

– Andelen som velger abort etter å ha fått diagnosen Downs syndrom prenatalt, er høy. Derfor er det nærliggende å anta at andelen termineringer av det totale antallet fostre med diagnosen øker hvis man screener flere gravide, slik at flere får kjennskap til diagnosen før fødsel, sier Klungsøyr.

Faktasjekkerne skriver også at et foster med med Downs syndrom også kan ha hatt andre misdannelser som kan ha vært medvirkende til at foreldrene valgte abort.

Les også: Skuffet Grøvan kan ikke utelukke omkamp

Fakta om vedtatte endringer i bioteknologiloven

* Eggdonasjon skal bli tillatt fra 1. januar.

* Assistert befruktning skal bli tillatt for enslige fra 1. januar.

* Tidlig ultralyd og blodprøven NIPT skal gjøres tilgjengelig for alle. Testen gjør det mulig å avlese mulige kromosomfeil som Downs syndrom tidlig i svangerskapet.

* 1. juli skal det åpnes for utvidet lagring av befruktede egg og lagring av kjønnsceller på ikke-medisinsk grunnlag.

* Nedfryst sæd fra avdøde skal bli tillatt å bruke i assistert befruktning dersom dette er i tråd med avdødes ønske.

* Det blir forbudt med gentesting av barn utenfor helsevesenet.

* Det blir forbudt med embryodonasjon. Det innebærer at både egg og sæd kommer fra donorer.

(Kilde: NTB)