Innenriks

Slakter regjeringens arbeid for å redde naturen

Regjeringen er ikke naturens beste venn. Tvert imot er det mange eksempler på at naturforvaltningen fortsatt er altfor dårlig, påpeker miljøorganisasjonen Sabima.

– Regjeringen har mye å svare for med tiltak som ikke er fulgt opp og mål som ikke er nådd  i eget land, konstaterer generalsekretær Christian Steel i Sabima.

Les også: Naturødeleggelser kan ramme norsk økonomi knallhardt

– Blir ikke tatt på alvor

Han reagerer kraftig på uttalelser klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) nylig kom med til Dagsavisen i anledning arbeidet med en Paris-avtale for naturen. Denne avtalen skal forsøke å bøte på at så mye som én million av verdens plante- og dyrearter er truet. Nær 2.400 av disse er å finne i Norge. På den nye, norske rødlista for naturtyper, er dessuten så mye som 74 av 124 naturtyper plassert i truet-kategoriene.

– Et viktig element er at rammeverket (for Paris-avtalen for naturen, journ. anmrk.) må inneholde mer konkrete mål for at naturen brukes på en mer bærekraftig måte, uttalte Rotevatn blant annet til Dagsavisen.

– Hvorfor vil mer konkrete mål hjelpe, når målene som allerede er konkrete, ikke blir tatt på alvor? parerer Steel.

Les også: Norge taper allerede milliarder på natur i ulage

– Ligger langt bak

Her er noen av ankepunktene hans mot regjeringen:

I henhold til de internasjonale målene for biologisk mangfold, som ble vedtatt i Aichi i Japan i 2010, skulle minst 17 prosent av land- og ferskvannsarealene bli vernet innen 2020.

– Norge ligger langt bak, og er knapt halvveis til det norske skogvernmålet på 10 prosent, påpeker Steel.

Også minst 10 prosent av kyst- og havområdene skulle bli vernet innen 2020, i henhold til Aichi-avtalen.

– Håpløse 0,5 prosent av våre territorialfarvann er vernet, sier Steel.

Regjeringen har ellers aktivt svekket virkemidlene for å ta vare på naturområder, konstaterer Steel. Han sikter blant annet til at fylkesmennene i februar 2014 ble instruert av regjeringen til å komme med færre innsigelser til kommunale byggeplaner. Det ser vi konsekvensene av nå, mener Steel.

– Kommunene gir tillatelser til å bygge i villreinområder, strandsonen og annen verdifull natur uten at staten griper inn og sikrer nasjonale verdier, og motorisert ferdsel i utmark liberaliseres mer og mer.

Les også: Seniorforsker: – Hyttebyggingen har drastiske konsekvenser

– Bruker ikke mulighetene

Steel er også kritisk til hvordan regjeringen forholder seg til naturmangfoldloven, som regjeringen selv omtaler som «ei av verdas beste og mest moderne miljølover».

– Regjeringen bruker ikke de mulighetene naturmangfoldloven gir for å lage redningsaksjoner med prioriterte arter og utvalgte naturtyper, fordi næringsdepartementene skrubber, sier Steel.

– Hvem er «næringsdepartementene»?

– Med næringsdepartementene tenker jeg særlig på Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet. Men også Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartementet er sentrale «skrubbere» i mange miljøspørsmål, og står i tillegg bak stadig økende nedbygging av verdifull natur, svarer Steel.

I fjor høst skrev Dagsavisen at i om lag åtte av ti vedtak som fattes med hjemmel i naturmangfoldloven, blir det gitt tillatelser og dispensasjoner som kan få ulike negative konsekvenser for planter og dyr i Norge.

– Blir ikke fulgt opp

Steel peker videre på det han mener er regjeringens manglende gjennomføringsevne.

– Konkrete løfter til og pålegg fra Stortinget blir ikke fulgt opp, sier Steel.

Han etterlyser blant annet en varslet kartlegging av gammelskog, en forskrift som skal bidra til forbud mot nydyrking av myr og tilstrekkelig oppfølging av et vedtak om å restaurere 15 prosent av natur som er forringet, innen 2025.

– Aichi-målene omfatter også utfasing av såkalte «perverse», miljøfiendtlige subsidier. Skattefordelene for oljenæringen er ett eksempel på slike subsidier, tilskuddene som skognæringen får for å hogge i bratt terreng og bygge nye skogsbilveier i urørt natur, er et annet, opplyser Steel.

Flere av de andre nevnte tiltakene som Steel venter utålmodig på, ble varslet i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen Natur for livet i 2016. Heller ikke den hadde en enkel fødsel.

– Norge forpliktet seg å lage denne handlingsplanen  i 2010, i forbindelse med avtalen om Aichi-målene. Det tok altså seks år å få den ferdig, mer enn halve tida fram til 2020 som var fristen for Aichi-målene. Det blir som å begynne å lese til eksamen først noen uker før eksamen, sier Steel.

I intervjuet med Dagsavisen erkjente Rotevatn at «det er ingen hemmelighet at det er arbeid som gjenstår» før Aichi-målene er nådd, men han påpekte også at «vi har fått til en del i Norge» og nevnte i den anledning blant annet en del finansieringsordninger til beste for naturen.

Mer fra Dagsavisen