Rotevatn: – Vi trenger en Paris-avtale for naturen

Forhandlingene om hvordan verden skal redde én million truede plante- og dyrearter, er i gang.

Over 1.000 delegater fra mer enn 140 land, inkludert Norge, diskuterte dette i Roma sist uke.

– Vi trenger en Paris-avtale for naturen, konstaterer klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

– Vi har ambisjoner om at en ny global avtale for naturen skal bringe arbeidet videre med å stanse tapet av biologisk mangfold.

Les også: Naturødeleggelser kan ramme norsk økonomi knallhardt

Håper på taktskifte

Et forslag til en slik Paris-avtale for naturen, basert på råd fra blant annet regjeringer, eksperter, forskere og miljøorganisasjoner, ble lagt fram 13. januar.

– Det at vi nå har et konkret forslag, håper vi kan føre til et taktskifte i forhandlingene, så vi kan snu utviklingen i tap av arter, sier Rotevatn.

Som Dagsavisen nylig skrev, handler dette blant annet om fugler. I løpet av de siste 500 årene er hele 187 av verdens om lag 11.000 fuglearter registrert som utdødd. Bare siden slutten av 1980-tallet er dessuten 361 arter blitt mer truet enn før, ifølge forskere ved Universitetet i Oslo.

Dette er likevel bare toppen av isfjellet. I en rapport fra Det internasjonale naturpanelet (IPBES), anslås det at så mye som én million plante- og dyrearter er truet av utryddelse.

Les også: Norge taper allerede milliarder på natur i ulage

Også lokal handling

Av det nye forslaget til en Paris-avtale for naturen, går det fram at det ikke bare er nok med global og nasjonal innsats for all verdens arter for å kunne redde dem. Også på lokalt nivå må det handles. Her i Norge er det en rekke eksempler på at det motsatte er tilfellet, ved at kommunestyrer tillater blant annet nedbygging av områder som er av avgjørende betydning for både fugler og andre arter. Dette har Dagsavisen omtalt ved flere tidligere anledninger.

For å få hevet innsatsen for naturen opp på til det nødvendige livreddende nivået, må det både penger, teknologi, arbeidskraft og godt politisk håndverk til, slås det fast i forslaget. Alle involverte må også innse hva mangel på handling vil kunne koste oss, understrekes det.

– Bare da kan vi oppnå målet om å leve i harmoni med naturen innen 2050, som verdens politikere ble enige om for ti år siden, sier Basille van Havre, i en pressemelding.

Canadieren er den som har ledet arbeidet med å få på plass rammeverket for avtalen, sammen med Francis Ogwal fra Uganda.

Målet er at den endelige avtalen skal bli vedtatt under en FN-konferanse om biologisk mangfold i Kunming i Kina i oktober, etter videre forhandlinger i Cali i Colombia i juli.

Les også: Seniorforsker: – Hyttebyggingen har drastiske konsekvenser

Mål som ikke ble nådd

– Vi håper å få på plass mekanismer som skal sørge for hyppigere og mer sammenlignbar rapportering av hva hvert enkelt land gjør for å snu utviklingen, samtidig som man setter gradvis høyere ambisjoner, sier Rotevatn.

– Et viktig element er at rammeverket må inneholde mer konkrete mål for at naturen brukes på en mer bærekraftig måte.

Konvensjonen om biologisk mangfold, som er bakgrunnen for det arbeidet som pågår nå, trådte i kraft allerede i desember 1993. Siden er det blitt satt internasjonale mål om hva som skal oppnås, blant annet med tidsfrist «innen 2020». De dreier seg blant annet om vern av 17 prosent av alle landarealer og ferskvannsområder og 10 prosent av alle hav- og kystarealer, ifølge Miljødirektoratet.

Andre mål er å få slutt på overfiske, bygge opp igjen overutnyttede arter og minimere ødeleggelser av korallrev og andre sårbare økosystemer.  Arbeidet for å oppnå både disse og de fleste av de andre målene, har så langt gått for sakte, eller til og med feil vei. Et eksempel på det er at australske myndigheter nedgraderte framtidsutsiktene for korallrevene Great Barrier Reef fra «dårlige» til «svært dårlige», i fjor, ifølge NTB.

– Arbeid som gjenstår

– Det er ingen hemmelighet at det er arbeid som gjenstår her, sier Rotevatn.

Han velger likevel å fokusere på det som så langt er oppnådd.

– Vi har fått til en del her i Norge, blant annet har en vi laget en konkret plan for hvordan vi skal nå målene, med stortingsmeldingen Natur for livet, og vi har allerede et godt regelverk som sørger for at vi tar vare på naturen, sier Rotevatn.

– Vi finansierer også områdevern, restaurering av våtmark, tilskudd til truet natur og skal verne mer av den aller viktigste naturen vi har, både på land, inkludert 10 prosent av skogen, og sjø, fortsetter han.

Rotevatn trekker også fram Norges arbeid for å bevare regnskog.

Like fullt konstaterer klima- og miljøministeren at «vi må styrke innsatsen, både globalt og nasjonalt.»