Naturødeleggelser kan ramme norsk økonomi knallhardt

Norge er blant landene i verden som kan tape mest penger på videre ødeleggelser av naturen, ifølge ny WWF-rapport.

Rapporten tar for seg konsekvensene av menneskelig påvirkning som rammer tilgangen til ferskvann, skognæringen, fiskeriene, kystområdene, den naturlige lagringen av karbon og insektenes evne til pollinering, noe som er av avgjørende betydning for matproduksjonen.

Les også: Undersøker massedød blant måker

På åttendeplass

Med det utgangspunktet havner Norge på åttendeplass på lista over landene som naturødeleggelsene kan gå verst utover, rent økonomisk. Det innebærer at det norske bruttonasjonalproduktet i 2050 kan bli redusert med over 80 milliarder kroner hvert år, ifølge rapporten.

– Dette skyldes særlig endringer i fiskeriene, rapporten legger til grunn at fiskebestandene i norske havområder rammes av klimaendringer, opplyser Jon Bjartnes, miljøpolitisk nestleder i WWF Verdens naturfond.

Bjartnes er rask med å tilføye at usikkerheten rundt beregningene er stor.

– Men dette er ikke den første rapporten som viser at klimaendringene kan få stor betydning for norske fiskerier, fortsetter Bjartnes.

– Forskere ved Alfred Wegener-instituttet har tidligere lagt fram tall som forutser en 60 prosent reduksjon i torskebestanden rundt Norge og Island ved tre graders global oppvarming.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Verst for USA

I den nye WWF-rapporten, som er laget i samarbeid med to forskningsinstitusjoner og med utgangspunkt i tall og framskrivninger fra FNs naturpanel, er det USA som kommer verst ut når det gjelder mulige økonomiske tap.

– USA vil ifølge rapporten tape 83 milliarder dollar hvert år rundt 2050, forteller Bjartnes.

Det tilsvarer nesten 770 milliarder kroner i året, ut i fra dagens kurs.

På de neste plassene før Norge, følger Japan, Storbritannia, India, Australia, Brasil og Sør-Korea, mens Spania og Frankrike er på plassene bak Norge.

– Fattige land som Madagaskar, Togo og Vietnam vil tape mest i prosent, fortsetter Bjartnes.

Samlet sett kan naturødeleggelsene få enorme konsekvenser for verdensøkonomien, med en årlig tilbakegang i det globale bruttonasjonalproduktet på 0,67 prosent hvert år fram til 2050.

Les også: Klimaendringene kan føre til økt bruk av kjemiske plantevernmidler

3,2 mrd. allerede rammet

Konklusjonene i rapporten bare bekrefter at verden er på ville veier i måten vi behandler kloden vår på. Det går også fram av en annen rapport WWF Verdens naturfond nylig lanserte:

  • FNs naturpanel har dokumentert at mer enn tre firedeler av den isfrie landoverflaten er betydelig forringet av menneskelig aktivitet.
  • Tap av blant annet naturlig flomvern, ferskvann, tap av fruktbar jord og pollinering koster verden mer enn 10 prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt hvert år.
  • Velferden til 3,2 milliarder mennesker er allerede negativt påvirket.
  • Den siste risikorapporten fra World Economic Forum rangerer ødeleggelse av naturlige økosystemer, vannkriser og luftforurensning som større trusler enn risiko knyttet til aksjebobler, korrupsjon eller terrorangrep.
  • WWFs Living Planet Report viser at bestandene av ville dyr i gjennomsnitt har gått ned med 60 prosent siden 1970.
  • Over halvparten av verdens tropiske skoger er ødelagt siden 1960-tallet.
  • En tredel av verdens kommersielle fiskebestander er overfisket.

Les også: Skogsområdet hadde stått i fred i om lag 130 år. I løpet av tre dager ble det snauhogd

Ap ønsker utvalg

«For å ta vare på livsgrunnlaget, må vi gå fra et næringsliv som bruker opp natur til et næringsliv som vedlikeholder natur», anbefaler WWF Verdens naturfond. Bjartnes hilser derfor velkommen et forslag om å oppnevne et offentlig naturrisikoutvalg, som Ap fremmet i Stortinget tirsdag.

– Det handler om at vi bygger ned natur, at vi overforbruker ressurser, at artsmangfoldet forvitrer, sier Aps miljøpolitiske talsperson, Espen Barth Eide, til NTB om bakgrunnen for forslaget.

Ap-forslaget er godt og bør følges opp av regjeringen, mener Bjartnes.

– Vi trenger en grundig gjennomgang av naturrisikoen for Norge, og vi tror det vil være spesielt avgjørende at man gjør en grundig gjennomgang for ulike næringer. Norge har mange næringer som er avhengige av tilgang på naturressurser, enten de kommer fra norske områder eller importeres hit, påpeker Bjartnes.

– For å vurdere hvilken risiko de står overfor, må man gå grundig inn i hvilke naturforhold de er avhengige av, og hvilken omstilling den enkelte næringen vil måtte stå overfor. Det er viktig å ta med seg at naturrisiko både handler om fysiske endringer i naturen og om det som kalles omstillingsrisiko.

– Økonomisk gevinst

Bjartnes påpeker videre at oppmerksomheten om naturrisiko øker over store deler av verden.

– En norsk naturrisikoutredning kan bidra til å løfte fram analyser og metoder som også andre land kan ha nytte av, og som kan komme til nytte for norsk næringsliv og ikke minst for bistanden, mener han,

– WWFs nye rapport viser også at de økonomiske tapene vil bli betydelig redusert dersom verden klarer å styre i retning av en mer bærekraftig utvikling. Dersom man lykkes med gode tiltak som beskytter naturmangfold og økosystemer, kan resultatet i stedet bli økonomisk gevinst for verdensøkonomien. Mange fattige land vil ha mye å tjene.