Staten bruker millioner på å kjøpe egen skog

De som er involvert i denne praksisen er Statskog og Miljødirektoratet. Så langt har Miljødirektoratet kjøpt 26 eiendommer av Statskog siden Statskog begynte å selge unna skog- og utmarkseiendommer i 2011.

Nær 38 millioner kroner

«Vi gir deg naturen» heter det i logoen til Statskog, men likevel har Miljødirektoratet måttet betale til sammen nær 38 millioner kroner for 25 av de 26 eiendommene de har overtatt. Hva den siste kostet, har ikke Dagsavisen fått opplyst.

Den så langt dyreste eiendommen, 4.113 dekar som omfatter områder på Ånuglo, Midtøya, Seløya og Flornes i Tysnes, betalte Miljødirektoratet 5,25 millioner kroner for i september 2012. Den nest dyreste eiendommen er det 4.683 dekar store Gjuvsjåkomplekset i Tinn i Telemark. Der ble prisen 4,9 millioner kroner, våren 2018.

Til sammen er de 26 eiendommene på i underkant av 60.000 dekar, noe som tilsvarer nærmere 8.400 fotballbaner på størrelse med Ullevaal Stadion.

Les også: Aksjeselskaper kjøper opp Norges skog

– Burde fått dem gratis

– Noen eiendommer med verneverdier er kjøpt for vern og inngår i verneområder, opplyser Knut Fossum, seksjonssjef i Verneområdeseksjonen i Miljødirektoratet.

– Andre eiendommer er kjøpt på grunn av pågående vernesaker der aktuelle grunneiere ønsker makeskifte, og der innkjøpte arealer brukes til dette, fortsetter han.

Både i Ringebu og Drangedal er det gjennomført slike makeskifter, hvor en eiendom er blitt byttet mot en annen.

– Hvor mye penger settes av i Miljødirektoratets budsjetter til kjøp av skog fra Statskog?

– Det settes ikke av et årlig beløp, men kjøp vurderes innenfor rammen av bevilgningen på kapittel 1420.35 når eiendommer legges ut for salg, svarer Fossum.

Den budsjettposten omhandler «statlig erverv, nytt skogvern». I år er den på 454,6 millioner kroner, får Dagsavisen opplyst i Klima- og miljødepartementet.

Gjermund Andersen, som leder Naturvernforbundets skogutvalg, synes det er helt uforståelig at Miljødirektoratet i årevis har måttet kjøpe eiendommer av Statskog.

– Miljødirektoratet burde ha fått dem gratis, mener han.

– Slik det er nå, risikerer vi at skogområder med verneverdier blir solgt til andre hvis Miljødirektoratet ikke har penger til å kjøpe dem av Statskog.

Les også: Statskog endrer praksis etter Dagsavisens avsløring

– Må settes på vent

Også eiendommer som kan være aktuelle som byttemiddel ved makeskifte, slik at Miljødirektoratet får overtatt verneverdige områder fra private skogeiere, bør Statskog gi fra seg gratis, mener Andersen.

– Statskog har eiendommer over hele landet som kan være aktuelle som makeskifteareal ved skogvern, påpeker Andersen.

Han synes Statskog i altfor liten grad har bidratt til makeskifte med private grunneiere der det er naturlig for å ivareta skogvernet, selv om Stortinget i 2016 forutsatte at Statskog skulle gjøre nettopp dette.

Andersen minner også om at Stortinget samme år vedtok at 10 prosent av skogen skal vernes. Det målet er ennå ikke nådd.

«Vi nå har vernet 5 prosent av skogen i Norge. Vi er dermed halvveis til det vedtatte målet», kunne regjeringen opplyse rett før jul. Det er ikke Andersen enig i. Ifølge ham er ikke mer enn 3,8 prosent av den produktive skogen vernet

– Statskogs salg av eiendommer må settes på vent inntil skogvernet er sluttført, anbefaler derfor Andersen.

Les også: Kriger om vindkraft uten konkrete mål

– Har forkjøpsrett

Kommunikasjonssjef Trond Gunnar Skillingstad i Statskog, avviser Andersens kritikk. Skillingstad mener Miljødirektoratet allerede har gode muligheter til å sikre seg eiendommer fra Statskog. I 2011 ble det nemlig bestemt at Direktoratet for naturforvaltning, som siden er blitt til Miljødirektoratet, skulle ha «forkjøpsrett på markedsmessige vilkår» når Statskog la eiendommer ut for salg.

– Statskog muliggjør således makeskifte gjennom at Miljødirektoratet har forkjøpsrett til alle eiendommer som selges, påpeker Skillingstad.

– Ut over dette er om lag 10 prosent av Statskogs produktive skog vernet. I tillegg står 10 prosent av den produktive skogen i bero i påvente av vernevurderinger hos Miljødirektoratet. Dette viser at Statskogs skog er utnyttet svært aktivt til å oppnå de nasjonale vernemålene. Om lag 43 prosent av Statskogs totalareal er vernet, fortsetter han.

Når det gjelder systemet som innebærer at Miljødirektoratet må betale for Statskog-eiendommer, sier Skillingstad at det «er noe som tilligger overordnede myndigheter og eier å vurdere».

I Miljødirektoratet sier seksjonssjef Knut Fossum at «vi forholder oss til de rammene som er fastlagt av Stortinget når det gjelder salg av Statskog-arealer».

Ordningen med forkjøpsrett er han fornøyd med.

– Vi forholder oss til dagens ordning og mener den har fungert godt for vår del.