Norsk Folkehjelps siste mottak stenger dørene

Av: Line Scheistrøen (tekst) og Sissel M. Rasmussen (foto) 

– Det er trist, ikke bare for oss ansatte, men også for beboerne, sier Maimuna Sey.

Rett før påske flyttet de siste beboerne ut. 30. april stengte Norsk Folkehjelp dørene på det aller siste asylmottaket, på Dikemark i Asker.

De siste seks årene har dette vært hjemmet til 150 beboere, inkludert mange barn, enslige mindreårige og enslige menn.

Det har også vært arbeidsplassen til ni ansatte, fordelt på totalt 6,5 årsverk.

Saken fortsetter under bildet. 

Med små, lette trinn danset barn på Dikemark Dansestudio, dansesalen i kjelleren på mottaket. Dans var en av mange aktiviteter på asylmottaket. Foto: Sissel M. Rasmussen

Må starte på nytt

16. april flyttet de siste beboerne. De fleste har fått avslag på sine søknader om opphold, og er flyttet til andre mottak rundt omkring i Norge. Noen har fått oppholdstillatelse og venter på beskjed om hvilke kommuner de skal bosettes i.

– Mange var veldig lei seg da de måtte flytte. De er i en vanskelig situasjon fra før av, og å flytte og begynne på nytt, er en ekstra belastning, forteller Maimuna Sey.

Hun har jobbet på mottaket siden oppstarten og har hatt ulike roller.

Etter at de siste beboerne flyttet ut, har de ansatte brukt tiden til å rydde ut av mottaket. Når LO-Aktuelt besøker mottaket den nest siste dagen, er det fortsatt passe kaotiske tilstander, men de ansatte begynner å se slutten på flytte- og vaskesjauen.

Les også: Jenta og familien ble hentet på asylmottak: – De holdt en hånd over munnen. Jeg kunne ikke puste

Saken fortsetter under bildet. 

Norsk Folkehjelp har drevet mottaket på Dikemark i seks år. Nå er det slutt. Foto: Sissel M. Rasmussen

Uten jobb

De ansatte har vært opptatt av å ta vare på menneskene på mottaket og har først nå begynt å ta inn over seg at også de må finne på noe nytt. Da mottaket stengte dørene 30. april, sto fortsatt flere av de ansatte uten ny jobb.

– Jeg er ikke så veldig bekymret. Det ordner seg, sier Maimuna Sey.

Hun håper å finne seg en jobb der hun kan bruke kompetansen og erfaringene hun har fra jobben i mottaket.

– Ellers blir Gambia neste stopp!

Saken fortsetter under bildet. 

I Folkehjelpas ånd tar Maimuna Sey med en del utstyr fra asylmottaket til Gambia, hvor planen er å starte opp et krisesenter for kvinner. Foto: Sissel M. Rasmussen

Maimuna Sey kom til Norge for mange år siden og har ingen umiddelbare planer om å flytte hjem igjen. Men, hun har en idé om å etablere et krisesenter for kvinner i Gambia.

– «Ingen» snakker om vold mot kvinner, i og utenfor ekteskapet og i hjemmene, men «alle» vet at det skjer. Det er tabu. Jeg vil gjerne bidra til å endre på dette. Det er en lang vei å gå, men et krisesenter vil være en start, mener hun.

Klarer hun å realisere det, blir det i så fall det første krisesenteret i Gambia. Per i dag har hun en avtale med myndighetene, tilgang på lokaler og massevis av utstyr. Når flyttesjauen avsluttes på Dikemark, sendes to velfylte containere med alt fra hvitevarer til barneleker til Gambia. Gjenbruken er i Folkehjelpas ånd.

Les også: Amnesty-Egenæs: – Slik bør flyktningkrisa løses, Erna

Saken fortsetter under bildet. 

Julepynt og litt til henger fortsatt i taklamen. Foto: Sissel M. Rasmussen

Godt ivaretatt

Også mottaksleder Abdikarim Dahir Osmael står uten jobb når mottaket nå legges ned.

– Norsk Folkehjelp tar godt vare på oss. Vi har fått karriereveiledning, og vi får hjelp til å skrive CV-er og søknader, forteller Osmael. Han har jobbet på mottaket siden oppstarten. Det siste året har han vært mottaksleder. Han forteller at de ansatte har forståelse for at Folkehjelpa må legge ned.

– Vi har vært klar over at vi jobber i en usikker bransje, spesielt etter 2016 da antall mottak gikk drastisk nedover. Likevel er det trist at mottaket legges ned, sier Abdikarim Dahir Osmael.

Før Dikemark åpnet i 2013 var det sterk motstand i lokalbefolkningen i Asker kommune. De ønsket ikke et asylmottak i kommunen.

– I løpet av de seks årene vi har vært her har vi jobbet med å engasjere folk i lokalsamfunnet og skape kontakt mellom dem og beboerne på mottaket. Det har gått over all forventningen. Mottaket har vært et møtested for alle. Beboerne har vært godt integrert. De har hatt et trygt og godt opphold.

Engasjementet har vært stort og integreringen god. Frivillige har stilt opp til alle døgnets tider. Lokalbefolkningen har slått ring om beboerne, ansatte og mottaket. Da det ble bestemt at mottaket skulle legges ned, gikk folk i lokalmiljøet i fakkeltog og protesterte, forteller mottaksleder Osmael.

Han beskriver også samarbeidet med Asker kommune som særdeles godt.

– Kommunen har stilt opp fra første til siste dag, skryter mottakslederen.

Les også: FNs barnekomité bekymret for Norges behandling av asylbarn

Saken fortsetter under bildet.

Når mottaket stenger, vet ikke mottaksleder Abdikarim Dahir Osmael hva han skal gjøre. Han har ikke fått seg ny jobb. Foto: Sissel M. Rasmussen

Dedikerte ansatte

Bendix Jørgensen, seniorrådgiver for mottaksdrift på hovedkontoret i Oslo, har de siste årene reist fra mottak til mottak med en tung bagasje: Oppsigelsesbrev. I løpet av noen få år har mellom 200 og 250 personer mistet jobbene.

– Det er dramatisk, både for dem som mister jobbene og for dem som bodde på mottakene, sier Jørgensen.

Han er sammen med de ansatte på asylmottaket på Dikemark dagen før dørene stenges.

– Alle er på jobb og gjør en utrolig innsats, og det selv om de vet at i morgen er det slutt, sier Jørgensen. Han berømmer ansatte på mottakene, ikke bare på Dikemark, men også på de øvrige mottakene som er lagt ned de siste årene.

– De ansatte har et spesielt eierskap til mottaket de driver. Jeg har veldig stor respekt for dem som har jobbet og drevet mottakene våre. Det er arbeidstakere litt utenom det vanlige. De er så dedikert til oppdraget. De kommer tett på beboerne. De opplever mye, på godt og vondt. Det er en sammensatt, engasjerende, men krevende jobb. Vi er veldig stolte av disse medarbeiderne, sier Jørgensen.

Saken fortsetter under bildet. 

Mange spor etter liv. Nå er det tomt. Foto: Sissel M. Rasmussen

Økonomi avgjør

Siden åpningen av det første asylmottaket i 1988, har Norsk Folkehjelp drevet 40 mottak. I 2016 drev Norsk Folkehjelp 14 mottak, og nå er det altså slutt.

– Det er ikke mulig å drive videre innenfor økonomisk forsvarlige rammer. Det er ikke vi som har besluttet dette, det er regjeringen som gjennom sin politikk har fattet beslutningen for oss, uttalte generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp da beslutningen om å legge ned Dikemark var tatt.

Ifølge generalsekretæren er Folkehjelpa imidlertid ikke fremmed for å ta opp igjen tradisjonen, så fremt rammevilkårene for drift av asylmottak endrer seg for ideelle organisasjoner.

Det er UDI som utarbeider retningslinjene for hvordan asylmottak skal drives, ut fra gjeldende politiske føringer. I dag er det 20 asylmottak igjen i Norge, i all hovedsak drevet av kommersielle aktører.

Les også: Støre: – Jeg er skeptisk til forslaget om å opprette mottak utenfor Europa

Posthyller er tømt og nøkler levert. Foto: Sissel M. Rasmussen