Kan utvide vernekravet på Ullevål

I dag er sju bygg og åtte av de karakteristiske miasmetårnene på Ullevål fredet etter kulturminneloven. Dette utgjør 27 prosent av arealet i bygningsmassen. Også deler av interiør og grøntarealer på den vel 300 mål store tomta, er fredet.

– Riksantikvaren må til enhver tid forholde seg til de fakta som foreligger. Riksantikvaren fredet de utvalgte byggene på Ullevål sammen med helsemyndighetene i 2012. Dersom forutsetningene nå endrer seg, vil også Riksantikvaren vurdere å se på et bredere vern i området, sier riksantikvar Hanna Geiran til Dagsavisen.

Se bilder av de fredede byggene på Ullevål-tomta nederst i saken! 

Satte vern til side

Riksantikvaren ville opprinnelig verne en mye større del av Ullevål sykehus, men krympet fredningsomfanget i to omganger. Første gang i 2009, deretter i 2011. Årsak: Nytt sykehus skulle ivareta befolkningens liv og helse.

Med de siste vedtakene i Helse Sør-Øst på bordet, er milliardtomta til Ullevål sykehus ett steg nærmere Oslos mektige boligbyggere som ser for seg flere tusen nye boliger på den superattraktive og sentrumsnære bytomta.

Borte er den mest tungtveiende grunnen for at riksantikvaren i 2012 innskrenket fredningsomfanget maksimalt; nemlig å sikre spesialisthelsetjenesten i Oslo i den pågående hovedstadsprosessen gjennom å legge til rette for bred sykehusdrift på Ullevål.

Les også: Presset øker mot helseminister Bent Høie

Avgjørende

– Vi gjør alltid en samfunnsmessig vurdering der ulike hensyn veies opp mot hverandre. Hensynet til liv og helse er selvsagt svært tungtveiende i spørsmål knyttet til om et bygg skal kunne brukes eller ikke, fremholder Geiran og fortsetter:

– Viktige sykehusfunksjoner var det vi la til grunn for vår vurdering i forkant av fredningsforskriften som kom i 2012, sier riksantikvar Hanna Geiran til Dagsavisen.

Etter at styret i Helse Sør-Øst (HSØ) den 31. januar vedtok å gå videre med planene om nytt storsykehus på Gaustad, som det også er søkt Helse- og omsorgsdepartementet om lånefinansiering for, er det dette alternativet som anbefales både av styret i helseforetaket, Oslo universitetssykehus (OUS) og helseminister Bent Høie (H).

Med mindre det kommer nye og klare politiske føringer fra storting eller regjering, er det lite som tyder på at helseforetakets beslutning om å «belyse» Ullevål som alternativ lokalisering til Gaustad, vil endre noe som helst.

Så langt har ikke det stadig økende presset for å sikre at Ullevål-tomta blir utredet som et fullverdig alternativ for plassering av nytt storsykehus, ført fram.

Les også: Maktkamp i Ap i sykehussaken

– En forutsetning

Tirsdag 5. mars deltok riksantikvar Hanna Geiran i en åpen høring om de pågående sykehusplanene i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Dagen etter bekreftet helseminister Bent Høie (H) i Stortinget nok en gang at salg av Ullevål-tomta er en forutsetning for de planlagte investeringene på Aker og Gaustad. I den oppdaterte økonomiske langtidsplanen for prosjektet er salg av Ullevål-tomta alene anslått å gi en inntekt på 7,0 milliarder kroner.

– Vi registrerer jo at forutsetningene som lå til grunn da beslutningen om vern på Ullevål-tomta ble tatt, kan bli betydelig endret fra den gang til nå, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Ved et eventuelt salg vil vernebestemmelsene følge med eiendommen som i dag eies av staten. Skal bruksrettighetene endres, må det søkes om dispensasjon.

Nå viser det seg altså at riksantikvaren også åpner for ytterligere vern gjennom bruk av flere lovverk.

Les også: Eksperter slakter arbeidet med nytt storsykehus i Oslo

Vil insistere

– Det kan være vern gjennom plan- og bygningsloven eller kulturminneloven. Dersom Ullevål-området skal få ny bruk, vil vi insistere på at klimaeffektene ved gjenbruk og transformasjon av bygninger blir grundig utredet. Det er betydelige klimagevinster å hente i gjenbruk av eksisterende bebyggelse. Utvikling av området må også inkludere kulturhistorie og arkitekturtradisjoner, understreker riksantikvar Hanna Geiran, og legger til:

– Ullevål er et utrolig viktig og interessant kulturminne i tillegg til å være sentral norsk helsehistorie og byhistorie.

Her er byggene Riksantikvaren har fredet på Ullevål

Sykehusmuseet fra 1887. Foto: Mimsy Møller 

Søsterhjemmet, bygg 2. Foto: Mimsy Møller

Lab-blokka. Foto: Mimsy Møller 

Miasmetårnene skulle sørge for frisk luft til pasientene og hindre smitte fra miasmeskyene. 

Les også: HSØ-direktøren avviser alvorlig svikt

Planene om Oslo-sykehusene

* Planene om nye sykehus i Oslo startet i 2013. I 2016 vedtok styret i Helse Sør- Øst RHF å legge ned Ullevål sykehus og bygge et nytt, stort regionsykehus på Gaustad (der Riks­hospitalet holder til), samt lokalsykehus på Aker.

* 6. desember i fjor sa styret i Oslo universitetssykehus ja til planene med fire mot tre stemmer.

* 31. januar vedtok styret i Helse Sør-Øst å gå videre med planene om nytt storsykehus på Gaustad, men belyse Ullevål som alternativ lokalisering.

* Planene er godkjent av helseminister Bent Høie (H). Første etappe av prosjektet er planlagt mellom 2021 og 2028/2029.

* Siste oversikt fra prosjektet viser en samlet pris på 59,4 milliarder kroner.

* Planene har møtt kraftig kritikk. Flere mener de planlagte sykehusene vil bli for små for en voksende befolkning. Fagmiljøene frykter for dårlig pasientsikkerhet.

Kilde: NTB/Dagsavisen