De siste fem årene har politiet i Norge etterforsket sju drapssaker der mindreårige enten har erkjent gjerningen eller er siktet.
Ifølge voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen viser studier at det er stor forskjell på voksne og mindreårige som dreper og relasjonene mellom gjerningsperson og offer.
– Mens drap begått av voksne personer ofte involverer nære relasjoner, som for eksempel partnerdrap, dreper mindreårige i større grad fremmede og bekjente, sier Bjørnebekk til NTB, og trekker fram aggresjonsproblemer og lav impulskontroll som hyppige gjengangere blant mindreårige som dreper.
Psykolog Pål Grøndahl understreker at hjernen ikke er ferdig utviklet før man når 20-årsalderen og at det derfor naturlig nok er forskjeller på unge og voksne som begår drap.
– Unge har en mindre utviklet hjerne enn voksne, foretar mer impulsive handlinger og har mindre motforestillinger. Ofte ser man en sammenheng mellom rus og drap, selv om det ikke er en direkte årsak. Unge er allerede svært impulsive, og hvis de da i tillegg ruser seg, så pleier det sjelden å være til gunst for de handlingene vedkommende gjør, sier han.
Begår sjelden drap igjen
Grøndahl peker på amerikansk forskning som sier at det er sjelden mindreårige som blir dømt for drap, begår en ny drapshandling senere i livet.
– Det er som oftest veldig liten sannsynlighet for gjentakelse når det kommer til mindreårige drapsutøvere, fordi de utvikler seg og modnes. Forutsett at de får rimelig oppfølging og ikke utsettes for ytterligere traumer, så går det vanligvis ganske bra med de fleste av dem, sier han.
Grøndahl legger til at har man først krysset en slik terskel, kan det være enklere for noen å begå et nytt drap og at det hele avhenger veldig av oppfølging.
Risikofaktorer
Det finnes lite skandinavisk forskning på drap begått av mindreårige, på grunn av at det skjer forholdsvis sjelden.
– Grunnen til at vi har så få drap blant mindreårige her til lands, skyldes nok et velfungerende og forebyggende velferdssamfunn som fjerner mange av risikofaktorene veldig tidlig. De største risikofaktorene er vold i familien, store sosiale problemer, rusmisbruk og barn som tidlig har vært utagerende, sier Bjørnebekk.
Hun legger til at veldig mange mindreårige som har begått drap ofte har falt utenfor.
– Mange av dem har tidlig opplevd manglende støtte hjemmefra, og søker seg derfor til grupper som ligner seg selv. Ofte gjenger med utagerende ungdom, hvor det i stor grad forekommer bagatellisering av vold, sier hun.
Kombinert med annen type kriminalitet
Bjørnebekk mener at mange drap gjort av mindreårige ofte utøves i forbindelse med en annen type kriminalitet.
– Mange drap blant mindreårige utøves gjerne i forbindelse med for eksempel overgrep, ran og lignende andre typer kriminalitet, sier hun.
Voldsforskeren deler gruppen mindreårige inn i de over og de som er under 15 år. Hun sier det i Norge er svært sjelden barn under 15 år begår drap.
– I de drapene som blir begått av personer som er under 15 år, handler det oftest om lek som kommer ut av kontroll og involverer ofte drukning eller kveling. Der er det som oftest en overvekt av jenter, mens i alderen 15–18 år er det en overvekt av menn, sier Bjørnebekk.
(NTB)
