70 kommuner risikerer å måtte kutte i eiendomsskatten

Fremskrittspartiet er eiendomsskattens verste fiende, ifølge egen retorikk. Og selv om partiet ikke klarer å leve opp til løftet fra i fjor om å fjerne eiendomsskatten, kan flere kommuner miste store inntekter om partiet får viljen sin i budsjettforhandlingene til høsten.

Da kommer Frp til å slåss for å sette et makstak på fem promille på eiendomsskatten, mot sju i dag.

En makssats på fem promille vil kreve at rundt 70 kommuner kutter i eiendomsskatten, og gi inntektstap i kommune-Norge på opp til 400 millioner kroner, anslår Kommunenes sentralforbund (KS).

Bodø kommune satte ned eiendomsskatten fra 1. juli i år.

– Vi har råd til det nå, men det er klart at kutt i eiendomsskatten, kombinert med stadig nye krav til kommunale tjenester fra statlig hold, gjør noe med handlingsrommet vårt, sier Morten Melå, gruppeleder i Bodø Arbeiderparti.

Les også: – Det blir mer eiendomsskatt over hele linja

Skattesjokk ga klagestorm

Justering av makssatsen er nedfelt i regjeringsplattformen, men vippepartiet Kristelig folkeparti har varslet at de er lunkne til en endring.

Bodø kommune ble trukket frem som en versting-kommune av Frp-leder Siv Jensen under valgkampen i fjor høst. Hun brukte historien om en Bodø-væring som gikk fra null til 21.000 i eiendomsskatt da kommunen endret satsene for eiendomsskatten i fjor vår. Økningen kom som en følge av at kommunen retakserte 20.000 eiendommer som sist var taksert i 2005.

Totalt fikk Bodø kommune 2.700 klager på eiendomsskatten i løpet av fjoråret.

Nå går kommunen altså motsatt vei, og setter ned skattesatsen fra 4,9 til 4,4 promille. Fra nyttår vil satsen senkes ytterligere, til 3,9 promille.

– Vi har fått økonomien på rett kjøl i Bodø, og har råd til å kutte i eiendomsskatten nå, sier Morten Melå.

Også Karlsøy kommune, som topper lista over kommuner som krever inn mest eiendomsskatt, setter nå ned skattesatsen.

Bolig- og fritidseiendommer skattes er vedtatt satt ned til en sats på seks promille, som skal ytterligere ned innen 2020, forteller varaordfører Frank Harry Pettersen (Frp).

Kommunen er dermed i rute om Frp og regjeringen vinner fram i budsjettforhandlingene.

– Det er jeg naturligvis glad for. Vi kan ikke ligge på topp på listene over eiendomsskatten om vi skal klare å vokse, sier Pettersen.

Karlsøy beholder maksskattesatsen på sju promille for næringseiendom.

Bodø kommune hadde i fjor et overskudd på 121 millioner kroner. Noe av overskuddet er satt i fond med tanke på tøffere tider, forteller Melå. Derfor opplevdes ikke kuttet i eiendomsskatten som dramatisk da vedtaket ble gjort i vår. Men det var før Stortinget påla kommunene den nye bemanningsnormen for barnehager i juni. Normen vil kreve flere ansatte – men ble ikke fullfinansiert av staten. Den vil koste Bodø 15-20 millioner kroner, sier Melå.

Les også: Nær 56.000 eiendommer får eiendomsskatt

Kutt i tjenester

En økning av eiendomsskatten kan tvinge seg på i en ikke altfor fjern framtid.

– Eiendomsskatten er den eneste måten en kommune kan øke inntektene sine på. Og utgiftene øker hele tiden, med nye oppgaver som pålegges kommunene, sier Melå.

Alternativet er enda verre:

– Det eneste alternativet er å kutte i tjenestene, sier Melå.

Heller ikke på Karlsøy unngår man økte utgifter.

– Vi blir pålagt nye tjenester fra staten hele veien, sier Frank Harry Pettersen.

Han setter sin lit til at overføringer fra Havbruksfondet vil gi sårt tiltrengte midler til fortsatt gode tjenester i kommunen.

Havbruksfondet ble opprettet i 2016. Målet er, heter det fra regjeringen, at lokalsamfunnene skal få mer igjen for jobben de gjør for å legge til rette for oppdrettsnæringen. Karlsøy ligger an til å få 38,1 millioner kroner fra fondet i år, viser beregninger fra næringsetaten i Troms fylkeskommune.

– Det kommer godt med for en kommune med 2.270 innbyggere, sier Pettersen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Gammel takst

Kutt i makssatsen for eiendomsskatten er ingen garanti for at innbyggerne slipper unna høyere skattekrav.

Huseiernes Landsforbund har regnet seg fram til at kommunene i gjennomsnitt bruker boligtakst fra 2009 for å fastsette skattenivået. Kommunene har i følge lovverket anledning til å få en ny vurdering av boligverdien hvert tiende år.

Det var dette som lå til grunn for «skattesjokket» i Bodø. Så lenge boligprisene ikke synker til 2009-nivå, vil kommunene ha mulighet til å få inn mer penger fra innbyggerne uavhengig av makssatsen.

Liten sammenheng

Det er ingen nødvendig sammenheng mellom eiendomsskatt og kommunale tjenester, om vi baserer oss på Kommunal rapports kommunebarometer, som vurderer alle landets kommuner basert på en rekke kriterier.

Førde kommune topper barometeret for 2018, foran Mandal og Røyken. I Førde skatter innbyggerne seks promille av eiendommens verdi, i Mandal tre promille – mens Røyken kommune ikke krever eiendomsskatt av innbyggerne.

Av de ti på topp i kommunebarometeret krever seks kommuner eiendomsskatt, to av dem over fem promille. Fire kommuner på topplista har ikke eiendomsskatt.

Bodø kommune er på 109. plass på årets utgave av barometeret, opp 103 plasser fra fjorårets 212.-plass. Karlsøy er på plass 355.

370 norske kommuner krever i 2018 eiendomsskatt i en eller annen form. 308 av disse kommunene har eiendomsskatt på boliger. Fem av disse igjen har untatt fritidseiendommer fra eiendomsskatten.