Norge har nesten like strenge sosiale normer som Pakistan, Singapore og Sør-Korea. Det viste en internasjonal studie som ble publisert i tidsskriftet Science for noen år siden.
Studien ble ledet av Michele J. Gelfand, som er professor i psykologi ved University of Maryland i USA. Vidar Schei, professor i strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole, sto for det norske bidraget i studien. At Norge havnet i toppen, overrasket forskerne stort. Nå har de to professorene gjort et forsøk på å forklare hva det kan skyldes. I en artikkel som publiseres i fagtidsskriftet Magma denne uka, skriver de at resultatet er bemerkelsesverdig og at Norge er noe for seg selv.
– Norge er et annerledes land som ikke faller så godt inn i det generelle mønsteret. Vi har forsøkt å spekulere i hva som er unikt her til lands og som kan forklare hvorfor vi opplever at de sosiale normene er så strenge, sier Schei.
Hva er sosiale normer?
Professorene definerer sosiale normer som «uskrevne regler for oppførsel». I studien ble respondentene spurt om hvordan de opplever strengheten i de sosiale normene i sitt land.
Forskerne fant ut at strenge sosiale normer ofte kan forklares med økologiske og historiske faktorer. Et land med høy befolkningstetthet, knapphet på ressurser og en historie med territoriale trusler fra naboland, vil gjerne score høyt på kulturell strenghet. Institusjonelle forhold spiller også inn.
I land med autoritære ledere, strenge straffer og liten politisk frihet, vil innbyggerne ofte oppleve at de må følge strenge sosiale regler. Psykologiske trekk ved individene i et samfunn kan ifølge forskerne også være med på å forklare hvor strengt de uskrevne reglene oppleves. Det viste seg at innbyggere i land med strenge regler har mer impulskontroll, mer behov for struktur og er generelt mer forsiktige og pliktoppfyllende. Strengheten i sosiale normer ser derimot ikke ut til å ha noen sammenheng med den generelle velstanden i et land.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Hvorfor så strengt?
Norge har få territoriale konflikter og bare Island er tynnere befolket enn Norge i Europa. I tillegg har nordmenn stor grad av frihet i form av politiske rettigheter. Det skulle tilsi at våre sosiale regler ikke ble oppfattet som så strenge. Så hvordan forklarer professorene den bemerkelsesverdige plasseringen?
– Kort fortalt tror vi de strenge sosiale normene skyldes historiske og økologiske forhold som at Norge har vært et karrig land med små og dårlige jordbruksarealer. Vår sterke tilknytning til bygdene og små klasseforskjeller kan også spille inn. Vi har også lenge vært en kolonistat med en manglende nasjonsidentitet, sier Schei.
I artikkelen tar de for seg Svartedauden på 1300-tallet og skriver at pestepidemien ødela den norske adelen og etterlot en nasjon med bønder. De mener Svartedauden kan ha bidratt til at fellesskap og likhet ble bærende idealer i Norge. De skriver: «En dragning mot likhet og samhold forventes å legge press på innbyggerne til å opptre ‘likt’.»
Når de beskriver psykologiske særtrekk ved den norske kulturen, trekker de fram janteloven. Uskrevne regler som «du skal ikke tro at du er noe», viser hvordan samfunnets normer undertrykker individenes frihet, handlingsrom og muligheter til utvikling, hevder professorene. De mener jantelovens regler for oppførsel fortsatt følges her til lands og bruker norske idrettshelter som eksempel – en ekte idrettshelt skal være en vinner og unik, men også helt vanlig og et produkt av et kollektiv.
Les også: Mener Solberg er «dønn feig»
Integrering
Hvis det er slik at det er lite rom for sosial utfoldelse i Norge, hva betyr det for samfunnsutviklingen? Gelfand og Schei kommer inn på dette i slutten av artikkelen. De skriver at strengheten i de sosiale normene griper inn i to av vår tids største utfordringer: Evnen til å takle økende migrasjon og evnen til å skape utvikling og innovasjon.
«Det vil være krevende for en utenforstående å komme til et samfunn bestående av utallige uskrevne regler for hvordan en skal opptre, og hvor toleransen for avvikende atferd er lav. Land som Norge kan dermed ha større vanskeligheter enn andre med å inkludere nykommere.»
Strenge sosiale regler kan ifølge forfatterne også gjøre det vanskelig å få i gang nyskapende prosesser, fordi kulturen underbygger det konforme. I avslutningen skriver de:
«Det føles trygt når vi går i takt. Men det gjør nok ikke integrering og innovasjon lettere.»
Studien
I den internasjonale studien som Gelfand og Schei har brukt som utgangspunkt for sine drøftelser, ble nærmere 7.000 respondenter fra 33 land spurt om hvordan de opplevde strengheten i de sosiale normene i sitt land. De ble bedt om å ta stilling til utsagn som:
«Det finnes mange sosiale normer som det er forventet at folk retter seg etter i dette landet.»
«I dette landet er det klare forventninger til hvordan folk bør oppføre seg i de fleste situasjoner.»
«Dersom noen oppfører seg på en upassende måte i dette landet, vil andre sterkt mislike dette.»
Forskerne ønsket også å undersøke hvordan strengheten i sosiale normer relaterer seg til atferd i dagligdagse situasjoner.
Deltakerne i studien ble bedt om å ta stilling til hva de mener er passende atferd (som for eksempel å le høyt, spise, gråte, flørte, banne eller synge) i 15 ulike situasjoner.