– Må verne mer

– Lofoten, Vesterålen og Senja er blant områdene som må få et tverrsektorielt vern etter naturmangfoldloven. Slik kan vi skape permanente petroleumsfrie områder i dette sårbare og verdifulle matfatet, og samtidig sikre brukstilgang for fornybare næringer som fiskeri og turisme, sier Fredrik Myhre, seniorrådgiver for fiskeri- og havmiljø.

Les også: Verneplaner på dypt vann

Norge på etterskudd

Fredag skrev Dagsavisen om FNs konvensjon om naturmangfold, som blant annet innebærer en forpliktelse om å verne 10 prosent av havområdene innen 2020. Arbeidet med en norsk verneplan startet i 2001, men fortsatt er bare 3,2 prosent av kyst- og havområdene vernet.

– Regjeringen sier i naturmangfoldmeldingen at det er langt på vei mulig å nå målet fram mot 2020 ved å supplere dagens bevaringsområder, var klima- og miljøminister Ola Elvestuens kommentar til dette.

Av 36 anbefalte områder har så langt bare sju blitt vernet.

I 2014 anbefalte Miljødirektoratet overfor Klima- og miljødepartementet at det i tillegg burde «åpnes for at man kan igangsette arbeid med nye områder.»

Nå, fire år senere, blir dette omsider fulgt opp. I tildelingsbrevet for 2018 ber regjeringen Miljødirektoratet om å lage en helhetlig plan for marint vern.

«Aktuelle nye områder vil bli vurdert i dette arbeidet», får Dagsavisen opplyst i Miljødirektoratet.

Slik Fredrik Myhre i WWF vurderer vernebehovet, bør følgende områder inngå i disse vurderingene, og få et vern som sikrer naturverdier og grønne arbeidsplasser:

* Lofoten, Vesterålen og Senja.

* Mørebankene.

* Jan Mayen.

* Iskanten.

* Polarfronten.

Alle andre områder som er vitenskapelig definert som såkalte «særlig verdifulle og sårbare områder» i de tre forvaltningsplanene for norske farvann.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Verneplan med mangler

– Mange av de 36 områdene som så langt er blitt anbefalt vernet, er kjempebra, og alle bør bli marine verneområder, men det er mangler ved verneplanen så langt, påpeker Myhre.

– For eksempel er det ingen anbefalte områder som i sin helhet ligger utenfor 12 nautiske mil fra kysten, selv om Norge har forpliktet seg til å verne 10 prosent av områdene i økonomisk sone, altså ut til 200 nautiske mil. Dette er ikke godt nok for vi trenger for eksempel et sammenhengende nettverk av marine verneområder i Arktis. Myhre understreker også betydningen av et tverrsektorielt vern etter naturmangfoldloven for de aktuelle områdene.

– Vikingbanken er et eksempel på hva som kan skje hvis det bare er sektorvise vern. Der er det ikke tillatt med tobisfiske etter fiskerivern, på grunn av tobisens sårbarhet og rolle som nøkkelart for naturen, men senest i fjor ble det fritt fram for oljenæringen.