Innenriks

– Byrden bør flyttes til overgriperen

– Det er grunnleggende galt at ofrene må ta den største støyten. Byrden bør flyttes til overgriperen, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp).

8. mars skrev Dagsavisen om «Elin», som i 18 år har måttet leve i skjul for sin svært voldelige ekskjæreste. Mens hele 1.246 personer, flesteparten kvinner, må bære voldsalarm på grunn av vold og trusler, er det bare fem voldsutøvere som bærer omvendt voldsalarm (OVA). Omvendt voldslarm er en fotlenke med GPS, som gir voldsutøver begrenset bevegelsesfrihet, og som skal sørge for at voldsutøveren holder seg unna offeret. På denne måten flyttes byrden i større grad fra offer til gjerningsperson.

Les også: "Elin" slått med kjetting til hun besvimte. Likevel slipper eks-kjæresten voldsalarm.

– Bør brukes oftere

– Det er grunnleggende galt at ofrene må ta den største støyten. Byrden bør flyttes til overgriperen. Derfor mener jeg det er helt avgjørende at omvendt voldsalarm i langt større grad tas i bruk, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen til Dagsavisen.

– Hvorfor brukes omvendt voldsalarm i så forsvinnende liten grad i dag?

– Selv om ordningen ble innført i 2013, er dette fortsatt en relativt ny ordning for politiet. Dessverre tar det ofte litt tid før nye ordninger tas i bruk. Det er retten som idømmer omvendt voldsalarm, og det er viktig at påtalemyndigheten bruker dette aktivt, sier Amundsen.

– Kommer Justisdepartementet til å foreta seg noe for å få opp bruken av omvendt voldsalarm?

– I departementets tildelingsbrev til Politidirektoratet for 2017, har vi på nytt minnet om viktigheten av å legge til rette for bruk av omvendt voldsalarm. Alle landets politidistrikter har blitt orientert om ordningen ved en rekke anledninger både fra Riksadvokaten og Politidirektoratet. Behovet for ytterligere informasjon til politidistriktene vurderes fortløpende.

– Sterkt

Amundsen har møtt «Elin» i et møte som han selv tok initiativ til.

– Det var et sterkt møte med «Elin» som gjorde inntrykk på meg. Jeg har tenkt mye på henne og barnas situasjon. Det er modig av henne å stå fram, og «Elin» gir et ansikt til de som lever i frykt og terroriseres av sine nærmeste. Jeg håper at «Elins» historie bidrar til at omvendt voldsalarm i større grad tas i bruk, sier Amundsen.

– Handlingslammet

Amundsen får kritikk for å ikke ha fulgt opp Stortingets vedtak om økt bruk av omvendt voldsalarm.

– Vi har i over ett og et halvt år etterlyst arbeid fra justisministeren for å få opp bruken av omvendt voldsalarm. Lite eller ingenting har skjedd. Det er uverdig at så mange lever med den byrden den er å gå med voldsalarm og i verste fall må bo på hemmelig adresse, sier stortingsrepresentant Lene Vågslid (Ap), som sitter i justiskomiteen.

Vågslid er lite imponert over regjeringens innsats så langt.

– En klar karakteristikk fra meg når det gjelder regjeringens manglende evne til å følge opp stortingsvedtak er: handlingslammet og fullstendig mangel på gjennomføringsevne. Jeg frykter at dette er et altfor lite reelt sett prioritert område for dem. Det er for lett å snakke om, og for vanskelig å gjøre noe med, kan det virke som, sier hun.

– Bør det være slik at voldsutøver i ethvert tilfelle er den som bør måtte flytte, fremfor at offer, gjerne med barn, må flytte?

– Det er voldsutøver eller personen som stalker andre som må bære byrden, ikke personene utsatt for dette. Så ja, der en av partene må flytte bør det vøre voldsutøver, konstaterer hun.

Hårek Elvenes, stortingsrepresentant for regjeringspartiet Høyre, mener også at omvendt voldsalarm bør brukes langt oftere.

– Forrige gang Stortinget behandlet dette, påpekte Stortinget at dette burde tas i bruk i større grad enn i dag, og nå synes det ikke å være fulgt opp godt nok. Det er all mulig grunn til å gjenta det, sier han.

– Ligger det en kritikk mot egen regjering og justisminister i dette?

– Ja, justisministeren bør gå nærmere inn og se hva årsaken til dette er, slik at Stortingets klare intensjon kan blir effektuert.

Svarer på kritikken

Per-Willy Amundsen svarer slik på kritikken:

– Det er hevet over tvil at denne regjeringen har vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn som ett av sine prioriterte områder. Som eksempel kan nevnes opprettelsen av nye offeromsorgskontorer i alle landets 12 politidistrikt i løpet av 2017 og den store økningen i tilskudd til Statens barnehus og innføringen av ny avhørsmodell i vår regjeringsperiode.