Voldsmenn slipper voldsalarm

– Datteren min spurte meg en gang «Hvorfor er det vi som må gjemme oss. Hvorfor er det vi som skal straffes og ikke han», sier «Elin».

I 18 år har «Elin» og barna vært på flukt fra en voldelig ekskjæreste som hun bare var sammen med i et par måneder. «Elin» er en kvinne fra Østlandet. Ettersom ekskjæresten fremdeles utgjør en potensiell trussel, har vi valgt å anonymisere henne.

Kommentar: Nei, likestillingen kan ikke gå for langt (Hege Ulstein)

Skamslått med kjetting

Dagsavisen møter henne i Drammen, som er et lite stykke unna der hun bor nå. Ved Høgskolen, som hun selv har foreslått som møtested, forteller hun om hvordan hun og barna hennes ble terrorisert av ekskjæresten

– Det går ikke an å beskrive den volden han utsatte meg for. Den var veldig grov. Det var med kjetting og kniv. Han brettet kjettingen dobbelt, og slo meg slik at jeg besvimte. Mens jeg lå på gulvet, tråkket han meg på siden, og knuste ribbein. Han hentet også en kniv i kjøkkenskuffen og sa han skulle skjære av meg strupen. Da står du og tenker på de små barna dine, forteller hun.

– Han sa han skulle partere meg og kverne meg opp og grave meg ned, slik at ingen kunne finne ut hva som hadde skjedd, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Kunne fått normalt liv

«Elin» mener det er vanvittig at kun fem voldsutøvere går med omvendt voldsalarm, fire år etter at ordningen ble innført 1. februar 2013. Omvendt voldsalarm, en fotlenke som voldsutøveren må gå med og som gir begrenset bevegelsesfrihet, ville spart henne og barna hennes for mange års helvete, inkludert å måtte flytte på hemmelig adresse på en liten øy på Vestlandet, tror hun.

– Hvis det hadde skjedd den gangen ville barna mine fått et normalt liv. De kunne vært sammen med familien på julaften, fremfor å måtte feire både jul og bursdager alene, sier hun.

Den dag i dag er hun fremdeles livredd for å møte mannen som har terrorisert henne og hennes barn gjennom en årrekke, selv om det er mange år siden de så hverandre sist nå.

Dagens leder: Alarm om voldsalarm

Vant i høyesterett

I april 2013 vant «Elin» en sak mot staten i Høyesterett, som mente staten ikke hadde beskyttet henne godt nok mot ekskjæresten. Det var Ada Sofie Austegård i Stine Sofies stiftelse som den gangen motiverte henne til å gå rettens vei. Hun fikk 3,7 millioner i erstatning. Omvendt voldsalarm var ikke en teknisk mulighet en gangen «Elin» ble utsatt for de verste overgrepene, men den manglende bruken av omvendt voldsalarm fire år etter at det ble en teknisk og juridisk mulighet, fremstår for «Elin» som nok et eksempel på at voldsofres rettigheter ikke tas nok på alvor. Det at det var henne og barne som måtte flytte og ikke gjerningsmannen, gjør henne sint.

– Vi skulle aldri trengt å flytte, konstaterer hun.

«Elin» mener rettighetene til voldsutøvere og gjerningspersoner får altfor stort fokus sammenlignet med rettighetene til ofrene for voldsofre.

– Bare se på «Fangehåndboka», en bok med over 300 sider om fangers rettigheter. Det finnes ikke noe lignende for voldsofre, sier hun.

Politidirektoratet svarer

Politidirektoratet forklarer den manglende bruken av omvendt voldsalarm på følgende vis:

– Grunnen til at ordningen ikke er tatt i bruk i større grad, er at det ikke har vært avsagt flere dommer på kontaktforbud med elektronisk kontroll (OVA), sier seniorrådgiver Ingvild Hoel i Politidirekoratet.

Det har vært ni dommer på kontaktforbud med elektronisk kontroll så langt siden 2013, men påtalemyndigheten har kun lagt ned påstand om bruk av omvendt voldsalarm (OVA) 14 ganger siden 1. februar 2013.

– En OVA-sak krever et betydelig forarbeid. Det må blant annet gjøres vurderinger av om OVA i det enkelte tilfelle er egnet som beskyttelsestiltak, det skal foretas egnethetsvurdering av voldsutøveren, lages en gjennomføringsplan med blant annet forslag til forbudssoner og så videre. Dersom egnethetsvurderingen er positiv, er neste steg å lage en sak som så skal legges fram for retten. Dette er et krevende løp, noe som kanskje også kan være en av flere grunner til at det til nå ikke har vært avsagt flere OVA-dommer, sier Hoel.

Les også: Krever mer kvinnepolitikk av Brende

– Er det mangel på kunnskap?

Flere hundre voldsmenn burde gått med omvendt voldsalarm i dag, mener lederen av Krisesentersekretariatet.

– Er det mangel på kunnskap rundt bruk av dette virkemiddelet? spør Tove Smaadahl, daglig leder av Krisesentersekretariatet til Dagsavisen.

Hun mener omvendt voldsalarm bør brukes langt oftere og gir påtalemyndigheten i norske politidistrikter skylden for at det knapt er i bruk i norske politidistrikter, til tross for at riksadvokaten har bedt om at bruken bør økes.

– Det burde vært mange hundre omvendte voldsalarmer i bruk i dag. Veldig mange av sakene hvor kvinner har vært på flukt kunne vært unngått om samfunnet fokuserte på overgriper, og tok i bruk ulike virkemidler, konstaterer hun.

– Rett og slett trist

– Det er veldig skuffende. Det er rett og slett trist.

Det sier samfunnsdebattant Amal Aden om at byrden i så liten grad har blitt flyttet bord fra ofrene når det gjelder bruk av voldsalarm.

Selv har hun måttet gå med voldsalarm i lang tid på grunn av trusler hun har mottatt på grunn av sine meninger og sin legning.

– Man tar ikke kvinners rettigheter på alvor. Når en kvinne med barn terroriseres, er det far som må fjernes ikke kvinnen, mener Aden.