I den siste utgaven av Morgenbladet tar Isaksen til orde for at vi må diskutere de kulturelle aspektene ved høy innvandring.
– Det er viktig å være bekymret for hvordan norsk kultur kan påvirkes av høy innvandring over tid, sier kunnskapsminister og leder av Høyres programkomité, Torbjørn Røe Isaksen til Dagsavisen.
Noen som tar tak i denne tematikken er Brochmann-utvalget, mener Isaksen. Det leverte sin utredning 1. februar, hvor det også så på i hvilken grad høy innvandring ville påvirke tilliten og samholdet i Norge.
– Det Brochmann-utvalget gjør er å begrave det multikulturelle som ideologisk ledesnor for norsk integreringspolitikk. Nå har i og for seg multikulturalismen vært død lenge som politisk ledesnor, men dette er på sett og vis den siste spikeren i kista, sier Isaksen.
Fragmentert kultur
Å bli integrert handler ikke bare om å komme i jobb og betale skatt for å berge velferdssaten, men også om kultur, mener Isaksen.
I kronikken i Morgenbladet skriver Isaksen om hvordan høy innvandring kan skape problemer hvis ikke den kulturelle integrasjonen fungerer.
– Det kan skape flere problemer. Det ene problemet vil være at folk med minoritetsbakgrunn ikke føler at de hører til i det norske samfunnet, og nordmenn med majoritetsbakgrunn kan føle at samfunnet blir mer fragmentert, og at vi ikke samles i en felles kultur.
– Frykter du at det kan skje?
– Ja. Det er et reelt scenario. Det betyr ikke at jeg mener «innvandring ødelegger norsk kultur» eller slike fordummende slagord, understreker Isaksen.
– Samtidig er ikke assimilering bare en parentes til debatten om økonomisk integrasjon. Det er en helt reell og viktig diskusjon å ha.
– Er uttrykket assimilering litt urettferdig utskjelt?
– Jeg ønsker ikke en streng assimilering som betyr at du legger vekk egen identitet, men en klar tanke om at et land også skal ha en felles kultur som ikke bare består av minste felles multiplum. En kultur er mer enn et økonomisk system og et lovverk, sier Isaksen.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Oppgjør
Han mener det er påfallende at ikke flere er villige til å ta diskusjonen etter flere år hvor de normene som skaper høy sosial tillit, er blitt fremhevet som grunnlaget for den norske modellen.
– Det jeg vil er å ta et oppgjør med den berøringsangsten, som gjør at mange har sett bort fra kultur som en faktor i integreringsdebatten, sier Høyre-toppen.
Det handler om diskusjonen om hva som er «det store norske vi», mener Isaksen. Et sett med felles normer og en felles kulturell overbygging, er nødvendig, mener han.
– En idé om at Norge bare er et juridisk skall rundt parallelle samfunn er veldig skadelig. Et reelt fellesskap som vårt, trenger også noe mer. Vi må opprettholde en kulturell ramme som er noe større enn bare lover og regler. Samtidig må også forståelsen vår av «det norske» være smidig nok til å endre seg over tid, understreker han.
Kommentar: Det heter ikke au pair. Det heter import av underbetalt og lett utnyttelig arbeidskraft.