Innenriks

Komfort trumfer klima

Ekstremvær som stormen «Urd» øker folks bevissthet om klimautfordringene. Men effekten er kortvarig.

Det er fortsatt komforten som avgjør om nordmenn tar grønne valg, sier klimaforsker. 70.000 nordmenn ble strømløse da stormen «Urd» herjet i Norge 2. juledag. Klimaforskere og meterologer sier klimaendringer vil føre til mer ekstremvær de neste tiårene. Men stormer som «Urd» fører kun til en midlertidig økning i nordmenns bevissthet om klimasaken. Det sier professor Christian A. Klöckner ved NTNU i Trondheim.

– Det blir en liten «peak» i folks bevissthet under og etter slike stormer. Men det går relativt raskt tilbake til normalen, sier Klöckner, som blant annet forsker på psykologiske faktorer knyttet til klimaforandring.

Les også: Urd har forlatt Sør-Norge

Økning i Norge

1 av 4 nordmenn sier at klimautfordringene er en av de tre viktigste politiske sakene. Det viser tall fra TNS Gallups klimabarometer for 2016. Til tross for dette har CO2-utslippene gått motsatt vei av EU. Mellom 1990 og 2014 økte de norske utslippene av CO2 med 2,4 prosent. I samme periode gikk utslippene i EU ned med 24,4 prosent.

Klimaforsker Bjørn H. Samset tror at det må komme en rekke ekstremvær over en kortere periode for at folk flest virkelig tar inn over seg klimaendringene.

– Det er vanskelig å nå frem til folk når de store konsekvensene av klimaendringene ligger frem i tid. Man må appellere til folk ved å si at barna og barnebarna dine vil få det verre, sier Samset, som er forskningsdirektør ved CICERO Senter for klimaforskning.

Samset sier at en av de viktigste måtene folk får økt bevissthet om klima, er gjennom venner, familie og bekjente.

Han sier at det viktigste klimatiltaket du som privatperson kan gjøre er å vise tydelig hva du gjør på miljøfronten.

– En av naboene mine fikk installert jordvarmeanlegg i hagen og fortalte om det til naboene. Da var det flere av naboene som ble interessert og vurderer det samme, sier han. Når slike initiativ kobles med støtte fra ENOVA, kan det få folk til å endre adferd sier Samset.

– Mange kjenner kanskje på en følelse av at deres egne klimatiltak ikke monner i det store bildet. Hva vil du si til dem?

– Flere lurer nok på hvor mye det egentlig hjelper om de har kjøttfri mandag. Men i FNs siste hovedrapport om klima står det at de klassiske ENØK-tiltakene er en viktig bidragsyter når det gjelder å få ned utslippene globalt, sier Samset.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Komforten teller

Forsker Klöckner sier folks komfort ofte kommer først når folk skal gjøre klimatiltak.

– Folk som for eksempel etterisolerer huset sitt, gjør det først og fremst for å få økt komfort. De sparer ikke nødvendigvis så mange kroner på det. Og så kommer miljøaspektet inn som et pluss i tillegg, sier Klöckner.

Karen O’Brien, professor på Universitet i Oslo og gründer av cCHANGE.no, sier det er viktig å få folk til å reflektere og stille spørsmål ved hvordan samfunnet er organisert.

– Det handler for eksempel om å få folk til å undre seg over hvorfor flybillettene egentlig er så billige. Eller hvorfor arbeidsplassen eller kommunen deres ikke har bedre system for resirkulering eller offentlig transport, sier hun.

O’Brien tror en av farene for klimasaken er at folk blir apatiske og tilpasser seg klimaendringene. Det kan for eksempel skje hvis folk bare venner seg til at det blir flere og sterkere stormer.

– Polariserer befolkningen

Tirsdag skrev Dagsavisen om statsminister Erna Solbergs (H) oppgjør med klimafornektere i Fremskrittspartiet (Frp). En fjerdedel av Frps stortingsgruppe vil endre programmet tilbake til «Frp mener at klimaendringer skyldes naturlige klimavariasjoner og tar avstand fra påstanden om at klimaendringer skyldes menneskenes marginale utslipp av klimagasser».

Bjørn H. Samset sier slike utspill skaper større splid i befolkningen om klimasaken.

– Det gjør at de hardnakka klimaskeptikerne blir enda mer sikre i sin sak, mens de mer klimavennlige kjenner på en større avstand til klimafornekterne, sier han.

Les også: Erna: Det må jo være utfordrende for dem å ha en kunnskapsløs poltikk

Grønne grep du kan ta selv

* Velge produkter med lang levetid og lavt energiforbruk.

* Bruke beina eller sykkel hvor dette er mulig.

* Spise mer grønnsaker og mindre kjøtt.

* Bruke luktesansen før du kaster mat – unngå å kaste unødvendig, bruk restemat.

* Installere tidsur og termostater for oppvarming.

* Delta i den offentlige debatten, lokalt, regionalt eller nasjonalt.

* Hvis du må ha bil, velg elbil.

* Gjør deg kjent med miljøtiltak og aktiviteter der du bor.

* Begrense antall flyreiser.

* Kildesortér alt som kan gjenvinnes.

*  Sørg for tette vinduer og dører. Velg energieffektiv oppvarming, f.eks varmepumpe.

Kilde: Bellona