Innenriks

Kutter i lærerpotten

Mens tusenvis av lærere står i kø for å få ta mer utdanning, bruker regjeringen penger avsatt til videreutdanning på andre ting.

Behovet for kompetente lærere med dybdekunnskap i fagene sto sentralt da en stolt kunnskaps minister Torbjørn Røe Isaksen (H) presenterte stortingsmeldingen om for­nyelse av skolefagene 13. april i år.

– Dette er uforståelig og lite fremtidsrettet, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Lærere som ikke har den rette kompetansen får ikke undervise i skolen. I juni i fjor besluttet Stortinget å heve kravene til faglig fordypning i matematikk, norsk og engelsk for lærere som underviser i basisfag.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har gitt 38.000 norske lærere en frist fram til 2025 for å skaffe seg nødvendig kompetanse.

Samtidig har han sagt at målsettingen for framtida er en «gullstandard» med kompetansekrav i alle fag – også de praktisk-estetiske fagene. Og lærerne – de er klare.

Mange får nei

Ferske tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 10.627 lærere har søkt videreutdanning ved norske universiteter og høyskoler kommende skoleår. Bare litt over halvparten av dem får et tilbud, og da hovedsakelig i de tre basisfagene norsk, matte og engelsk.

Kun 1.328 lærere har fått innvilget studier i andre fag.

Nå viser dypdykk i revidert nasjonalbudsjett at skolestatsråden tar 40 millioner kroner fra potten som er avsatt til videreutdanning for lærere og skoleledere for å bruke på andre ting.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Billigere i drift enn antatt

Årsaken er at de drøyt 5.000 studieplassene Stortinget har bestemt at skal brukes til videreutdanning, er billigere i drift enn antatt. For 2016 utgjør «mindrebehovet» 80 millioner kroner.

Som en følge av dette vil regjeringen bruke 40 millioner kroner på å opprette 300 ekstra videreutdanningsplasser.

De resterende 40 millionene sier regjeringen ingenting om.

– Det er ikke mulig å peke på hvor disse midlene er flyttet – dette er en del av det helhetlige budsjettforslaget, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en e-post til Dagsavisen.

SV-leder Audun Lysbakken mener dette er oppsiktsvekkende.

Les også: Kompetansekrav til alle lærere

Hovedprosjekt

– Hvis det er slik at studieplasser for videreutdanning er billigere, er det en gladsak. Men da bør pengene gå til å få ned køen, ikke til helt andre ting.

– For de mange tusen lærerne som har fått avslag på sine søknader må dette vekke forundring, sier Lysbakken.

Han mener regjeringen bruker mye penger på de gale tingene samtidig som oljepengebruken vokser.

– Tatt i betraktning at videreutdanning er et hovedprosjekt for regjeringen, er det merkelig at de ikke bruker pengene på dette, sier Lys- bakken, og legger til:

– Dette er nok et eksempel på en statsråd som mangler handlekraft. Han sier etter- og videreutdanning er hans viktigste prioritering, men får ikke gjennomslag for å styrke tilbudet når regjeringen har penger til overs.

Les også: Jubler for utsatt krav om mastergrad for PPU

Strekker seg litt lenger

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen avviser kritikken:

– Heller enn å nøye oss med de 5.050 plassene Stortinget forutsatte i høst, foreslår vi i revidert budsjett å strekke oss ekstra langt for å godkjenne flest mulig søknader. Vi øker nok en gang antall plasser, og tilbyr nå 5.600 lærere videreutdanning, skriver kunnskapsministeren i sin e-post.

Samtidig påpeker Røe Isaksen at det går en grense for hvor mye videreutdanning det er mulig å gi:

– Man kan ikke øke i det uendelige. Antall plasser vil alltid måtte vurderes opp mot for eksempel kapasiteten til universiteter og høyskoler og behovet for vikarbruk videreutdanning utløser, står det i e-posten fra kunnskapsministeren.

SV-lederen avviser at det finnes et «tak» på antall studieplasser for lærere.

– Siden lærerne kan søke om videreutdanning på alle studietilbud i studiekatalogen er det vanskelig å skjønne at dette handler om kapasitet, sier Audun Lysbakken.

– Urimelig

Som medlem av utdanningskomiteen på Stortinget, mener Lysbakken at de 40 millionene alternativt kunne vært lagt i en pott for å fullfinansiere studier lærerne må ta for å skaffe seg pålagt kompetanse:

– I dag må lærerne ta 25 prosent av kostnadene knyttet til videreutdanningen i form av bruk av egen fritid. Dette er urimelig når de ikke har noe valg og er pålagt denne videreutdanningen av regjeringen, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Les også: Opplever tvang og mistillit