Innenriks

Kompetansekrav til alle lærere

UTDANNING: Alle som jobber i skolen skal i løpet av ti år ha ekstra kompetanse innen matte, engelsk og norsk. Det er ett av regjeringens fire hovedtiltak for å bedre kvaliteten i norsk skole.

Det er kravene som regjeringen har innført for nye lærere som nå skal omfatte «alle som jobber i skolen», ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

– Det betyr skjerpede krav til fordypning i matematikk, engelsk og norsk. For lærere i barneskole vil det bli stilt krav om minimum 30 studiepoeng, mens lærere i ungdomsskolen må ha minst 60 studiepoeng, sa Isaksen på en pressekonferanse tirsdag.

Femårig master

Regjeringen vil også gjøre lærerutdanningen til femårig masterutdannelse, styrke videreutdanningen for lærere og gi lærere flere karrieremuligheter innenfor yrket. Regjeringen legger opp til en langsiktig prosess, der bedre, flinkere og mer motiverte lærere over en tiårsperiode skal fornye den norske skole og sørge for at norske elevers prestasjoner skyter i været på internasjonale rangeringer.

– Regjeringen er veldig opptatt av å skape en skole der eleven lærer mer. Det er det som er tanken bak kunnskapsskolen, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun innledet på pressekonferansen.

Skjerper mattekrav

Regjeringen vil også skjerpe karakterkravet i matematikk fra 3 til 4 for lærerstudenter, gi mer penger og støtte til skoleutvikling i kommunene og styrke samarbeidet i skolesektoren for å heve kvaliteten.

– Faglig sterke lærere har behov for at det er et lag på skolen, hvor de kan dele kunnskap og få inspirasjon. Regjeringen forventer at skoleeierne, kommuner og fylker rundt om i hele landet tar et hovedansvar for å utvikle skolene lokalt, sa Isaksen. (NTB)

– Ikke nok for å løse rekrutteringskrisen

Regjeringens lærerløft inneholder mye bra, men tiltakene er ikke tilstrekkelig for å rekruttere og beholde dyktige lærere, mener Utdanningsforbundet.

Forbundsleder Ragnhild Lied stiller seg positiv til både femårig masterutdanning og økte kompetansekrav. Men hun er skeptisk til om lærerløftet vil løse problemene med rekruttering til yrket.

– Det er nødvendig å få til en bedre lønnsutvikling og ikke minst la lærere være lærere. I forbindelse med streiken så vi en tillitskrise og at lærerne krever å få profesjonelt handlingsrom, sier Lied til NTB.

Det blir avgjørende framover å se hvordan kommunene følger opp signalene fra regjeringen, mener hun.

– Det er nettopp dette som frustrerer lærerne. Det skapes forventninger nasjonalt, når statsministeren og kunnskapsministeren snakker i lovende vendinger. Men så er det kommunene som skal følge opp, og det er ofte der det svikter, sier hun. (NTB)

Ap: Lite nytt i lærerløftet

Regjeringens lærerløft er vel og bra, men inneholdt lite nytt, mener Arbeiderpartiet.

Utdanningspolitisk talsmann Trond Giske påpeker at det er bred støtte både politisk og i fagmiljøet om økte kompetansekrav og lengre utdanningsløp. Men han mener regjeringens skolesatsing har en del mangler.

– Den første innvendingen er at dette skyves langt fram tid. Kompetansekravet innfases ikke fullt ut før i 2029 og de første lærerstudentene med femårig mastergrad vil være i jobb først i 2022, sier Giske til NTB.

Han hadde også forventet at regjeringen ville svare på lærernes frustrasjon over tidstyver, byråkrati og dokumentasjonskrav.

– Jeg hadde også ventet at det ville være tydeligere mål om støttefunksjoner, som skolehelsetjeneste, rådgivere og kontorpersonell. Og at det ble satt krav til økt lærertetthet, sier Giske. (NTB)

Venstre er bekymret for lærerrekrutteringen

Venstre roser lærerløftet til regjeringen, men er bekymret for om det svarer på utfordringen med å få nok unge til å velge yrket.

Regjeringens støtteparti ønsker tiltakene som femårig lærerkrav og økte kompetansekrav, men savner en plan for å rekruttere flere lærere fra andre yrker, spesielt ingeniører og økonomer. De vil også ha flere helsesøstre og kontorstøttefunksjoner slik at lærerne får mer tid til sine kjerneoppgaver.

– Strategien sier heller ikke noe om hvordan rekrutteringsutfordringene i skolen skal løses. Jeg er også usikker på om finansieringsnivået for videreutdanningssatsingen er tilstrekkelig, sier utdanningspolitisk talskvinne Iselin Nybø. (NTB)

KrF: Lærernes vilkår viktigere enn lengre utdanning

Vel så viktig som å skjerpe karakterkravene og heve kompetansen er det å sørge for at lærerne har romslige nok rammer til å løfte elevene, mener Kristelig Folkeparti.

– Hovedutfordringen er rammene rundt lærernes arbeidshverdag. Hver enkelt lærer får ansvar for stadig flere elever, og tre av fire lærere opplever at de ikke har tid nok til å følge opp elevene sine, sier Anders Tyvand, skolepolitisk talsmann i KrF.

Regjeringen er avhengig av samarbeidspartiene KrF og Venstre for å få gjennomført planene om å skape den såkalte kunnskapsskolen, blant annet gjennom å skjerpe opptakskravene til lærerstudiet, stille strengere kompetansekrav og forlenge utdannelsen.

– Det er flott at regjeringen følger opp samarbeidsavtalen med et lærerløft. Det aller viktigste er likevel å løfte elevene. Da er tidlig innsats, mer tid til hver elev og bedre rammer rundt lærerens arbeidshverdag viktigere enn femårig lærerutdanning, sier Tyvand. (NTB)

KS venter at det følger «betydelige ressurser» med lærerløft

Kommunene organisasjon KS roser regjeringens planer for norsk skole, og regner med at det nå vil drysse flere millioner over skoleeierne.

– Det er åpenbart at en gjennomføring av strategien vil kreve betydelige ressurser til skoleeierne. Vi forutsetter at ord følges opp med handling fra regjeringens side, sier Helge Eide, interessepolitisk direktør i KS.

Statsminister Erna Solberg (H) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) lanserte tirsdag en ambisiøs og mangeårig plan for å heve kvaliteten i norsk skole.

KS er glad for ambisjonene lærerløftet signaliserer, og mener det tydelig «støtter kommunenes og fylkeskommunenes ønske om å utvikle skolene».

– For å sikre en god gjennomføring av strategien er det svært viktig at regjeringen legger vekt på et nært samarbeid med kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere, sier Eide. (NTB)

Mer fra Dagsavisen