Nå tar flere barnehagelærere i Oslo bladet fra munnen og nekter å massekartlegge små barn, slik Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning har pålagt dem å gjøre. Fra venstre: Anniken Lind, Kjetil Gryting og Cathrine Wullum. FOTO: MIMSY MØLLER

Opplever tvang og mistillit

En av tre norske barnehagelærere sier de blir pålagt å gjøre ting de mener strider mot hva som er best for barna.

Det viser en fersk spørreundersøkelse Respons Analyse har gjort blant over 1.000 barnehagelærere på oppdrag fra Utdanningsforbundet.

– Dette kan vi rett og slett ikke være med på lenger. Vi er kommet til et punkt der valget står mellom å være lojal mot barn og foreldre eller mot en arbeidsgiver som går langt ut over det rammeplanen gir dem anledning til.

– Vi er satt i en vanvittig profesjonell skvis, sier barnehagelærer Kjetil Gryting, som er en av tre pedagogiske ledere fra tre forskjellige barnehager som Dagsavisen har møtt.

LES OGSÅ: Språksuksess for de minste

Brer om seg

Til tross for at rammeplanen for norske barnehager, som er en forskrift til loven, utvetydig slår fast at det er barnehagene selv som skal bestemme hvordan de vil jobbe og hvilke kartleggingsverktøy de eventuelt skal ta i bruk, strammer stadig flere lokalpolitikere grepet om barnehagenes indre liv.

I Oslo, Bergen og Drammen er det gjort politiske vedtak på at alle barn skal språkkartlegges ved hjelp av observasjonsverktøyet TRAS.

I forlengelsen av dette sendte Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning i Oslo kommune nylig ut «Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling». Standarden pålegger alle byens kommunale barnehager å observerer samtlige toåringer ved hjelp av TRAS. Dernest å observere og kartlegge alle treåringer, etterfulgt av en individuell oppfølgingsplan.

Nå sier flere barnehagelærere i bydel Grünerløkka i Oslo stopp. De nekter å gjennomføre den pålagte massekartleggingen.

I et brev til barnehagelederen i bydel Grünerløkka begrunner åtte barnehagelærere hvorfor de er svært kritiske til denne måten å jobbe på:

  • Pålegget om å kartlegge alle treåringer tar de pedagogiske lederne vekk fra barna og svekker barnehagens generelle språkarbeid. Språkstimulering av små barn skjer i nære relasjoner gjennom daglig samspill med voksne.
  • I rammeplanen blir det presisert at man ikke skal kartlegge alle barn, men kun ved behov basert på observasjon. Den pålagte praksisen bryter med dette prinsippet.
  • Det er uetisk å kartlegge alle barn ut fra et standardisert skjema. Barn utvikler seg forskjellig og i ulikt tempo både individuelt og ut fra kulturell variasjon.
  • Da en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe evaluerte TRAS i 2011, konkluderte den med at verktøyet var upålitelig på flere sentrale punkter. Gruppa skriver: «Materiellet vurderes ikke som tilfredsstillende i forhold til barn med minoritetsbakgrunn.» (...) «Utvalget vurderer at TRAS ikke kan benyttes for å kartlegge norskferdighetene til barn som er i ferd med å lære seg norsk som andrespråk.»

At kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er lite begeistret for massekartleggingen som de store, Høyrestyrte byene nå går i bresjen for, er hevet over tvil. I november i fjor sa han dette i Stortinget: «Jeg mener at det kanskje er å skyte på mål med hagle, og at vi må si observasjon først, og så må jo kartleggingen eventuelt komme inn for dem som trenger ekstra oppfølging.»

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Mangellapp

– Massekartleggingen handler på mange måter om å lete etter feil og mangler hos barna. Hva vil dét gjøre med vår måte å se dem på i hverdagen, spør barnehagelærer Anniken Lind.

– Jeg er alvorlig bekymret for at kartleggingen setter merkelapper på barna uten å se hele barnet – noe jeg mener er ganske krenkende, sier hun.

Lind frykter også at de barna som trenger henne aller mest, skal oppleve at hun ikke har tid til dem fordi hun er opptatt med å kartlegge barn som egentlig ikke trenger det.

Barnehagelærerne er også svært kritiske til at foreldre som ikke ønsker å gi skriftlig samtykke til kartlegging av sitt barn, registreres i bydelen.

– Vi vet ingenting om hva denne registreringen skal brukes til eller hvilke konsekvenser det får for foreldre som ikke samtykker til kartlegging, sier Kjetil Gryting.

Barnehagelærer Cathrine Wullum har vanskelig for å forstå hva politikerne vil oppnå med massekartleggingen:

– En del av jobben min er allerede å oppdage barn som sliter språklig eller sosialt. Istedenfor pålegg om kartlegging bør politikerne gjøre noe med det faktum at Norge er et av landene i Europa med lavest pedagogtetthet i barnehagen. Ifølge OECD er dette en stor trussel mot kvaliteten på tilbudet. Kartlegging kan aldri erstatte faglighet, sier Wullum.

LES OGSÅ: Inviterer til debatt om kvalitet

 

– Må tas på dypeste alvor

– Motorsag er et effektivt verktøy, men ikke til å klippe plen med.

Slik karakteriserer Utdanningsforbundets nestleder, Steffen Handal, den språklige massekartleggingen av småbarn som stadig flere kommuner pålegger barnehagelærerne å gjøre.

– Det er grunn til å ta tilbakemeldingene på dypeste alvor. Dette er ikke en diskusjon om hvilke kartleggingsverktøy som er gode eller dårlige, men om det er klokt at politikere pålegger fagfolk å bruke verktøy de mener ikke gagner barna, sier Handal, som selv gir svaret:

– Det er fornuftig at barnehagelærerne som står i situasjonen og kjenner barna, selv avgjør hva som er til barnets beste. Jeg mener kommunene må tilby en rekke ulike pedagogiske verktøy og dernest sikre at de har nok medarbeidere til å hjelpe de barna som faktisk trenger hjelp, sier Handal.

Han mener noe av det verste som kan skje, er at ukvalifisert personale settes til å bruke et uegnet verktøy.

– I Oslo og mange andre steder har vi nemlig ikke nok fagfolk til at det bare er barnehagelærere som får ansvar for gjennomføring og oppfølging av disse kartleggingene, framholder Handal.

– Men skal ikke dette sørge for at alle barn får en god start?

– Det holder ikke å ville godt – du må også gjøre godt. Jeg setter ikke godkjent-stempel på alt vurderingsarbeid som gjøres i norske barnehager. Tvert imot. Men det må satses langt mer på barnehageforskning, en solid barnehagelærerutdanning på masternivå og og vilje til å sette av tid i barnehagene til å drive godt vurderingsarbeid i et faglig fellesskap. For å stimulere dette arbeidet, trenger også barnehagelærere oppdatert kompetanse gjennom videre- og etterutdanning. Noe kunnskapsministeren skal ha honnør for at han har tatt initiativ til, sier Handal.

LES OGSÅ: Én av fem barnehager fullt bemannet kun to timer om dagen

 

– Vi velger verktøyene

Av Tor Sandberg

– Som eier av de kommunale barnehagene, velger vi verktøyene.

Det sier konstituert byråd for kunnskap og utdanning, Kristin Vinje (H), til Dagsavisen.

– Kunnskapsdepartementet har uttalt at retten til å velge og bestemme metoder i barnehagen ligger hos eier. I dette tilfellet er det Oslo kommune som er eier av de kommunale barnehagene, og som da kan velge hvilke verktøy og observasjonsmetoder som skal benyttes.

– Hvorfor bruke TRAS som er omtalt som upålitelig?

– Vi har etter tilbakemeldinger fra barnehagene videreutviklet skjemaene for å bedre dekke de utfordringene flerspråklige barn har. I tillegg til skjemaene er TRAS-fagboken oppdatert med et eget kapittel om flerspråklige barn og oppfølging av deres språkutvikling, svarer Vinje.