Innenriks

Ekstremisme inn i osloskolen

Radikalisering og voldelig ekstremisme kan stoppes i klasserommet, mener byrådslederen i Oslo.

Som den første kommunen i landet tar Osloskolen nå i bruk et helt nytt undervisningsopplegg om radikalisering tilpasset kompetansemålene i samfunnsfag i den videregående skolen.

– Klasserommet er det eneste stedet der vi når alle, og er derfor en unik arena for å motvirke skadelig radikalisering blant ungdom, sier byrådsleder Stian Berger Røsland (H), som var en av innlederne under mandagens politiske toppmøte der en rekke ordførere, eksperter og representanter fra politiet var samlet i Oslo for å diskutere hvordan trusselen fra voldelig ekstremisme kan møtes.

I går ble temaet igjen aktualisert da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) la fram sin årlige åpne vurdering av trusselbildet.

Adopteres

Offisielt sier PST at mellom 70-80 norske statsborgere og personer med norsk tilknytning, har reist til Syria og sluttet seg til ekstreme islamistiske terrorister. I går skrev Dagbladet at det trolig dreier seg om dobbelt så mange. Det er allerde kjent at ungdom fra Rogaland, Østfold og Oslo har sluttet opp om IS` hensynsløse terrorhandlinger.

Under mandagens toppmøte sa statsminister Erna Solberg at det viktigste forebyggende arbeidet mot radikalisering i Norge skjer lokalt. Nå håper byrådslederen i Oslo at det nye undervisningsopplegget skolene i Oslo mottok rett før jul, kan bli et nyttig verktøy for skoler over hele landet.

– Tilbakemeldingene under toppmøtet viste at behovet for noe håndfast og konkret å jobbe ut ifra, er stort. Styrken ved dette opplegget er at det er forankret i undervisningen, og ikke er noe lærerne skal gjøre i tillegg til alt annet, sier Stian Berger Røsland.

Les også: Skal fange opp fremmedkrigere

Debatt og refleksjon

Selve opplegget kan gjøres unna på 90 minutter – og suppleres med hjemmeoppgaver, film og diskusjoner etter behov. Opplegget inngår som en del av hovedområdet individ, samfunn og kultur i samfunnsfag for VG1 og VG2. Målet er at elevene skal kunne forklare begreper som «radikal», «radikalisering», «voldelig ekstremisme» og «hatkriminalitet». De skal kunne gi eksempler på straffbare handlinger som faller innunder definisjonen hatkriminalitet, og diskutere hvilke radikale ord og handlinger som er akseptable  – uavhengig av norsk lov.

– Poenget er å gi lærerne mulighet til å være tett på elevene og skape dialog om tema, lytte til deres refleksjoner og fange opp eventuelle tegn på radikalisering, forteller Stian Berger Røsland.

Han sier det også er et mål å stimulere til større bevissthet og felles ansvar hos elevene, og synliggjøre alternativer og motforestillinger.

– Hva skal for eksempel til for at du mener vold er en løsning for å oppnå et politisk eller religiøst mål, eksemplifiserer Røsland.

Det nye undervisningsopplegget kommer sammen med en veileder om forebygging og håndtering av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant unge. Skolene får også tilbud om foredrag for lærerne om tema.

Følger i Oslos fotspor

Når elever i Moss returnerer til skolebenken etter årets sommerferie kan radikalisering stå på timeplanen.

Av Kenneth Stensrud

Kommunen forbereder nå et undervisningsopplegg som skal heve kunnskapsnivået blant barn og unge om temaet. Målet er å øke bevisstheten og fange opp eventuelle tegn på radikalisering så tidlig som mulig. Aller helst vil Mosse-ordfører Tage Pettersen innføre opplegget for elever i grunnskolen allerede kommende høst.

Ideen er hentet fra det nye undervisningsopplegget som innføres i hovedstaden, som ble presentert under det politiske toppmøtet på mandag.

– Dette er et kjempetiltak. Vi tok med oss ideen hjem, og saken ligger nå på pulten til vår SLT-koordinator, sier Pettersen.

I Oslo er undervisningsopplegget rettet mot 16-17 åringer i VG1 og VG2 på videregående, men Pettersen vil innføre noe tilsvarende for yngre elever.

– Jo tidligere vi begynner forebyggingsarbeidet og påvirker holdninger positivt, desto viktigere vil det være for elevene når de blir eldre. Det er noe de vil ha med seg inn i de viktige tenårene, sier Pettersen.

Ordføreren håper skarpere fokus på radikalisering og ekstremisme kan havne på timeplanen i både samfunnsfag og religionsundervisningen i Moss.