Skal fange opp fremmedkrigere

Av Kenneth Stensrud

Under et politisk toppmøte i Oslo på mandag uttalte statsminister Erna Solberg at det viktigste forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme i Norge skjer på lokalt nivå. Mosseordfører Tage Pettersen dro det enda lenger:

– Skolen er den viktigste arenaen når det gjelder forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Den er på mange måter vår frontlinje. Derfor er det viktig at lærere vet hva de skal se etter. De må være årvåkne og modige nok til å si fra før det er for sent, sa han.

«Alle jenters drøm»

I hjemkommunen Moss har minst én person reist til Syria og knyttet seg til IS. 25 år gamle Kim André Ryding var elev på Kirkeparken videregående skole. En helt vanlig og vennlig elev, ifølge kilder Moss Dagblad har snakket med. «Alle jenters drøm», blir han beskrevet som i skoleårboka. Likevel endret han seg, eller ble endret. Han begynte å vanke i andre miljøer, og i løpet av kort tid konverterte han til islam.

Håpet til Pettersen og hans medarbeidere i kommunen er at de vil klare å forhindre flere ­personer fra å havne utenfor felles­skapet og bli radikalisert som Ryding, før det er for sent.

– På Kirkeparken jobber vi hver dag for å fremme likeverd, inkludering og omsorg. Vi har også en handlingsplan mot mobbing, vold, rasisme og diskriminering. Dette sørger for inkludering i et trygt skolemiljø, og er dermed med på å forebygge radikalisering, forteller Solveig Olsen Fjærvik, rektor ved Rydings tidligere skole.

– Flinke til å melde fra

Hun mener det blir feil å bruke ordet «frontlinje», men innrømmer at skolen er en viktig arena i arbeidet med å forhindre radikalisering.

– Skolen påvirkes av det som skjer i samfunnet og verden for øvrig. Spenninger mellom religiøse grupper kan også komme til uttrykk i en skole. Da er det viktig at vi fanger opp dette, og at alle elevene opplever en skole som preges av likeverd og inkludering. Min opplevelse er at lærerne er snare med å fange opp slikt. Elevene er også flinke til å melde fra, forteller hun.

Gjelder alle trinn og aldre

Forebygging av radikalisme starter allerede i barnehagen.

Det mener Tale Westvik, SLT-koordinator i Moss. Hennes jobb er å samordne lokale krimforebyggende tiltak, på tvers av etater og fagområder. Hun jobber tett med politiet og helsetjenester i kommunen.

– Vi har kommet langt når det gjelder forebygging, og vi har fortsatt et sterkt fokus på å skape trygge oppvekstvilkår. Jeg tenker at for å forebygge radikalisme, kan man starte allerede i barnehagen. Det handler om å danne en god oppvekst og unngå at folk faller utenfor, og det gjelder alle trinn. Det er viktig at alle skal føle seg sett, hørt og inkludert gjennom hele oppveksten, sier hun.

Hun legger også til at selv om det er viktig å være årvåkne, må man ikke bli helt paranoide og stigmatiserende.

PST varsler kun om ufarlige Syria-krigere

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) varsler ikke kommunene om Syria-krigere de vurderer som farlige, bare dem som sikkerhetstjenesten ikke er bekymret for.

– Hvis en person som PST er tungt inne i returnerer, er det basert på høyt gradert informasjon som vi ikke kan formidle til kommunen. I de tilfellene er det vår virkemiddelpakke som slår inn, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland ifølge Aftenposten.

På et politisk toppmøte om voldelig ekstremisme hos kommunenes interesseorganisasjon KS mandag, understreket hun at sikkerhetstjenesten kan varsle dersom det er snakk om Syria-krigere PST ikke er bekymret for.

Hun mener det viktigste kommunene kan gjøre, er å sørge for et godt og bredt primærforebyggende arbeid, og peker på at det er en overvekt av marginaliserte ungdommer blant dem som blir radikalisert. (NTB)