Innenriks

Melkeskeptikerne

NO MILK TODAY: Aldri har nordmenn drukket mindre melk. Tetyana Kalchenko og Jørgen Michaelsen mener det er bedre for verden at de drikker soyadrikk.

Kjøleskapet til samboerparet Kalchenko og Michaelsen inneholder ikke noe søt melk. De foretrekker blant annet soyadrikk og mandelsmør. Syrnet Biola får imidlertid stå. FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB TEMA

Tetyana Kalchenko heller rå mandler og vann i blenderen på kjøkkenet sitt i Oslo. Etter noen minutters during er drikken ferdig: et beige, kremet alternativ til melk. Hun har knapt drukket kumelk på seks år.

- Noen aspekter ved den industrialiserte produksjonen kan jeg ikke stå inne for, sier hun.

Kritisk til kraftfôr

Spesielt er hun kritisk til kraftfôret kuer spiser for å produsere tilstrekkelige mengder melk, og til at fôret inneholder soya og palmeolje.

«Palmeolje har vist seg å øke fettinnholdet i melk og gis spesielt til høytytende dyr», påpekes det i en artikkel fra Bioforsk Økologisk tidligere i år. Forfatterne nevner også den økte bruken av kraftfôr til melke­kyr, som skyldes at melke­produksjonen er blitt mer intensiv.

- Hvorfor kjøre soya gjennom kuer når jeg kan spise det direkte? Det er bedre for miljøet, regnskogen, dyrene og menneskene, sier Kalchenko.

Hun spiser ikke kjøtt, og er aktivt engasjert i å spre kunnskap om plante­basert kosthold. Hun er også lege, og passer på at hun får i seg nok kalsium.

- Melk er strengt tatt helt unødvendig, mener hun. Kalchenko, som er født i Ukraina, har mild laktoseintoleranse.

Halvert melkeinntak

Kalchenko og samboer Jørgen Michaelsen føyer seg inn i statistikken som viser at nordmenn drikker stadig mindre melk.

Mens totalinntaket i 1980 var 180 liter per person, var det i 2013 nede i 91 liter. Samtidig får én av fem kvinner og én av ti menn ikke i seg nok kalsium, ifølge den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Norkost 3.

En undersøkelse som Ipsos MMI gjennomførte for Opplysningskontoret for Meieriprodukter i fjor, viser at særlig kvinner har kuttet melk. Nesten én av fem kvinner i alderen 15-24 år tar forbehold i kostholdet fordi de har, eller tror de har, melke­allergi eller laktoseintoleranse, eller av andre grunner ikke tåler melk. I Norge er det imidlertid kun 2-3 prosent som lider av laktoseintoleranse, ifølge Norges Astma- og Allergiforbund. På verdensbasis er likevel tallene mye høyere. (NTB Tema)