- Jeg har utelukkende fått positive reaksjoner på forslaget, sier Shahzad Rana etter at han i går lanserte forslaget i Dagsavisen.
IT-gründer Rana, som også leder Kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), mener at få kommuner i dag har forutsetninger eller kompetanse til å ivareta den rollen de forventes å ta. Han understreker at den foreslåtte «innsatsstyrken» eller prosjektet ikke skal identifisere og drive anti-radikaliseringsarbeidet.
Omreisende kompetanse
- Prosjektet skal hjelpe kommunene med å bygge kompetanse til å identifisere og drive anti-radikaliseringsarbeidet gjennom etablerte strukturer. Prosjektgruppen skal inn og hjelpe, gjøre kommunen i stand til å gjøre arbeidet selv videre, og så reise til andre som trenger hjelp, sier Rana.
Improvisert innsatsteam
Yousef Bartho Assidiq er prosjektleder i Minotenk (Minoritetspolitisk Tenketank), og har militant ekstremisme som spesialfelt.
- Vi stiller oss 110 prosent bak forslaget Shahzad Rana og KRÅD. Vi har foreslått det samme for både Justisdepartementet og regjeringen sammen med forebyggende politi fra Manglerud politistasjon og barnevernet i Søndre Nordstrand. Minotenk har også jobbet mye opp mot kommuner som har store utfordringer allerede, så på en måte har vi lagd vårt eget innsatsteam i påvente av noe strukturert, sier Assidiq.
Minotenk jobber med å gi ut en bok om tegn på at unge mennesker begynner å forfekte totalitære ideer. Som at de endrer talemåte, klesdrakt, og isolerer seg. Tegn som bør få det til å lyse varseltrekanter.
Nysatsing i politiet
For øyeblikket ansattes det seks-sju politikoordinatorer som nettopp skal ha voldelig ekstremisme som spesialfelt.
- Det er naturlig at de får en rolle i samarbeidet med kommunene, sier spesialmedarbeider Leif Rosenkilde til Dagsavisen.
Han jobber med minoriteter og konflikthåndtering i forebyggende tjeneste ved Manglerud politistasjon og synes Shahzad Ranas forslag er interessant. Nylig var Rosenkilde og minoritetsrådgiverne ved alle politistasjonene i Oslo på studietur til Odense i Fyn for å få kunnskap om hvordan politiet møter utfordringene der.
- Dansk politi mener at radikaliseringsprosessen kan være vanskelig å oppdage i starten, rett og slett fordi ungdommene begår mindre kriminalitet og gjør mindre av seg enn før. De er ikke så mye ute lenger, sier Rosenkilde.
- Ranas engasjement i saken er prisverdig. En slik innsatsgruppe må i så fall samarbeide nært med forebyggingskontaktene i politidistriktene, sier Hårek Elvenes, stortingsrepresentant for Høyre og medlem av justiskomiteen.
- Forebyggingskontaktene skal ha kunnskap om tiltak og tilgjengelige ressurser. De skal være kontaktpersoner til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og til lokale krefter som samarbeider i kampen mot radikalisering, sier Elvenes.
Han mener at lokalsamfunnets årvåkenhet er et uhyre viktig i kampen mot radikalisering.
- Vi må ikke sove. Radikalisering av ungdom har gått upåaktet hen i lokalmiljøene og hjemkommunene. Første observasjon har vært på PST-radar, og da er det ofte for seint. Radikaliseringen har da kommet for langt, sier Elvenes.
nina.johnsrud@dagsavisen.no