Kjemper mot ebola på barnehjem

- Jeg er pensjonist nå, og tenkte det skulle bli så fint å komme tilbake til Afrika. Etter å ha besøkt barnehjemmet i Sierra Leone og min venninne Elise Schanke i jula sa jeg ja til å avlaste henne som barnehjemsbestyrer tre måneder i sommer. Så kom dette her, sier Kari-Grete Alstad om ebolaepidemien som rir Sierra Leone, Liberia, Guinea, Nigeria - og nå kanskje Kenya.

Verre enn fryktet

Vest-Afrika er rammet av det verste ebola-utbruddet siden viruset ble oppdaget i 1975. Ifølge offisielle tall er 1.060 mennesker hittil bekreftet døde, mens 906 andre er smittet. Men helsearbeidere ser beviser på at antall tilfeller er grovt underrapportert, konkluderer Verdens helseorganisasjon (WHO) i sin siste oppdatering om krisen.

28. mai reiste Kari-Grete Alstad til barnehjemmet The Home of the Flower Children i Lungi utenfor hovedstaden Freetown i Sierra Leone. Her bor 15 barn i alderen to til 16 år, alle etterkommere av borgerkrigsofre som enten er døde, eller ikke greier å ta seg av barna sine. Barnehjemmet drives av foreningen Sierra Leones Venner som ble startet av Elise Schanke.

- Jeg møtte Elise da hun jobbet som bistandsarbeider i FN-systemet, jeg som Afrika-korrespondent. Senere besøkte jeg henne flere ganger i Sierra Leone der hun jobbet for Flyktninghjelpen. Da krigen var over, trakk Flyktninghjelpen seg ut, men Elise ble igjen, forteller Alstad.

Elise Schanke var med på å bygge 1.000 boliger til ofrene for den blodige borgerkrigen i Sierra Leone. I 1991 startet Revolutionary United Front en åpen krig mot regjeringen. Rundt 75.000 døde, og mer enn to millioner mennesker ble tvunget på flukt til nabolandene. Mange av de overlevende fikk kroppsdeler kappet av under krigen.

- Disse amputerte stakkarene, sukker Alstad.

- Da det ble kjent at ebolaviruset hadde spredd seg fra Guinea til Sierra Leone ble jeg så redd. Livredd. Varmt var det. Alle svettet. Ebola smitter jo gjennom kroppsvæske, men det viser seg at det ikke er så lett å bli smittet som jeg først trodde. Du må være i kontakt med en som har sykdommen i fullt utbrudd, sier Alstad.

Hilser på kinesisk

En direkte konsekvens av epidemien er at skolen barna går på er blitt stengt, undervisningen er flyttet inn på barnehjemmet som er sperret av.

- Akkurat nå i regntiden må barna være inne, ellers leker de, spiller fotball, synger, danser og hopper på trampoline som vanlig. Barna har ikke rare grunnlaget, men de er så ivrige og sitter som tente lys når vi driller dem i alfabetet og multiplikasjonstabellen, sier Alstad.

Ungene har ikke kontakt med noen andre enn hverandre, åtte lokale som jobber på barnehjemmet - og henne.

- Det går fint fordi de er så mange og i så forskjellig aldersgrupper. Fra første stund innførte jeg strenge regimer for håndvask og hygiene. Vi sto vakt og passet på at alle vasket hendene i klorblandet vann. Det er slutt på å håndhilse, vi har begynt å hilse på kinesisk i stedet. «Good Morning Mama Kari», sier barna mens de med et lett bukk hilser med håndflatene mot hverandre.

De har liksom laget en lek ut av det. Men eldstemann på 16 år har tunge tanker, sier Kari-Grete Alstad.

Snikende smitte

Som NRK-reporter har hun dekket mange kriger og konflikter, både i Afrika og Midtøsten. Men dette er annerledes, snikende og rart.

- Jeg griper meg i å tenke på min egen mormor som døde av spanskesyken i 1918.

Det tar mellom to og 21 dager å dø av ebolaviruset. Av de mellom 500 og 600 som har dødd av ebolasmitte i landet, er det flest helsearbeidere som pleier de syke og nær familie av de døde. Hardest rammet er regnskogområdene i nordøst som grenser til Guinea.

- Det er dessverre en del av begravelsesseremonien i Sierra Leone at hele familien skal klemme, kysse og vaske den døde. Nå jobber myndighetene med å overbevise folk om at de døde må kremeres, sier Alstad.

- Dette er virkelig veien som blir til mens du går. Grunnet analfabetisme, overtro, uopplysthet og uvitenhet tok det helt av i begynnelsen. Mange trodde at ebola var noe myndighetene hadde funnet på for å samle inn penger, og at helsearbeiderne var der for å plage og drepe dem. De så jo at de satt sprøyter på døende.

- Er du redd for å bli smittet?

- Ikke direkte, det er bare å holde seg unna. Ingen i nærheten av barnehjemmet har dødd. Du slipper ikke inn i banken eller på supermarkedet uten å vaske hendene. Overalt står det bøtter med klorvann. Jeg gleder meg til å komme hjem til min egen familie, venner og ikke minst barnebarna, men jeg gruer meg til å forlate disse skjønne ungene, sier Alstad som mandag setter seg på flyet med kursen mot Norge - hvis Brussels Airlines fremdeles flyr.

Mange flyselskaper har stoppet å fly på grunn av epidemien.

- Jeg drar daglig til flyplassen for å sjekke om flyet mitt fortsatt går. I sperringene står politi og sykepleiere i uniform med termometer og leser av kroppstemperaturen på alle som kommer. Har du feber, blir du dratt til side med én gang.

nina.johnsrud@dagsavisen.no