Innenriks

Hjelp oss, sjef! 
Vi blir syke av jobben

ARBEIDSLIV: Vi blir syke av jobben og det må sjefene våre gjøre noe med, mener norske arbeidstakere. Ja, det bør de, kvitterer arbeidslivseksperter.

* Blant dem som har vært sykmeldte i løpet av det siste året, mener fire av ti at sykmeldingen «kan ha sammenheng med arbeidet».

* Generelt sett mener hver tredje nordmann at «det er arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge for helse- og livsstilstiltak», slik som treningstilbud på jobben.

Dette går fram av en landsrepresentativ undersøkelse med 1.000 respondenter, gjennomført av Norstat for Stamina.

- Jobben spiller en stor rolle for omfanget av sykefraværet, bekrefter Vilde Bernstrøm, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

- Hva bør sjefene gjøre med det?

- Sjefens oppførsel har i seg selv stor betydning for sykefraværet. Sjefen kan gjøre deg syk eller frisk, svarer Bernstrøm.

- Men et nytt treningsrom på jobben er vel også bra?

- Mange tiltak kan påvirke sykefraværet, men jeg ville heller ha startet med det psykososiale arbeidsmiljøet på jobben, slik som det stresset mange opplever.

Muskel- og skjelettplager er ifølge Arbeidstilsynet «den største enkeltårsak til sykefravær i arbeidslivet». 40 prosent av sykmeldingene er relatert til slike plager.

I tillegg kommer egenmeldingene på grunn av muskel- og skjelettplager. For eksempel kan en akutt vond rygg ofte føre til noen dagers egenmelding, påpeker Arbeidstilsynet.

Sliter med helsa

Norstats nye undersøkelse bekrefter at norske arbeidstakere sliter med kroppene sine.

* Hver tredje oppgir at de har hatt plager som har begrenset arbeidsevnen deres det siste året.

* Av disse svarer hele 65 prosent at det har vært snakk om muskel- og skjelettplager.

* 20 prosent forteller at de har hatt psykiske plager.

* For drøyt hver fjerde arbeidstaker har slike og andre ulike plager ført til at de er blitt sykmeldt i løpet av det siste året.

- Vi trenger litt mer slakk på mange arbeidsplasser, kommenterer Bo Veiersted.

Han er gruppeleder for arbeidsrelaterte muskelskjelettlidelser ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

- Hva legger du i det?

- At det blir mindre stress, slik at du kan føle deg trygg på at det finnes andre som kan overta arbeidsoppgavene dine hvis du blir sykmeldt, svarer Veiersted.

Flere oppgaver

Det som i stedet ofte er tilfellet ved en sykmelding, er at allerede overarbeidede kolleger blir belastet med enda flere oppgaver på grunn av en rasjonalisering som har gått svært langt på mange arbeidsplasser. Dermed kan en sykmelding på sikt utløse nye sykmeldinger.

- Litt mer slakk er forferdelig upopulært blant økonomer og bedriftsledere. På kort sikt er det lite effektivt og lønnsomt, men over tid kan det både være økonomisk forsvarlig og gi et bedre arbeidsmiljø, sier Veiersted.

Høye produktivitetskrav betyr likevel ikke at norske sjefer gir blaffen i sine ansattes ve og vel. Over halvparten av lederne mener at det i stor grad er arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge for helse- og livsstilstiltak på arbeidsplassen.

Det går fram av en annen ny undersøkelse Norstat har gjort for Stamina, denne blant 300 virksomhetsledere eller HMS-ansvarlige.

Treningstilbud

Så mye som sju av ti bedriftsledere oppgir at de allerede tilrettelegger for eller gir støtte til trening. Men det er ikke gitt at dette er riktig resept for et lavere sykefravær.

- Min eneste sykmelding fikk jeg da jeg forsøkte å spille bedriftsfotball, forteller Bernstrøm.

AFI-forskeren påpeker at ved etablering av et treningstilbud må alle ansatte aktiviseres hvis man skal ha noe håp om lavere sykefravær, og ikke bare dem som allerede trener.

Også Veiersted stiller spørsmål ved den store satsingen på treningstilbud.

- Mye forskning viser at treningsrom på jobben generelt sett ikke ser ut til å ha stor forebyggende effekt på muskel- og skjelettplager, påpeker han.

Men arbeidsgiverne kan vise til arbeidsmiljøloven. Der heter det at «arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne.»

tor.sandberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen