Kunstnerne stiller ut gratis

- Virkeligheten er slik at selv kunstnerdrevne utstillingssteder tilbyr bedre honorarer enn store institusjoner som mottar offentlig støtte, sier styreleder i Unge Kunstneres Samfund (UKS), Marianne Hurum til Dagsavisen.

Denne uka er lønnsforholdene til musikere blitt hyppig diskutert i sosiale medier etter at artisten Lena Nymark i Dagsavisen tirsdag skrev et innlegg om at stadig flere arrangører overtaler artister til å spille gratis mot at konserten er en mulighet til å vise seg fram.

Nymark fikk støtte fra artisten Ine Hoem og organisasjonene Musikernes fellesorganisasjon og GramArt, som ba musikere slutte å spille gratis.

I særstilling

Men dårlige eller manglende honorarer er ikke unikt for musikkbransjen, forteller kunstnerorganisasjonene UKS og Norske bildekunstnere (NBK).

- Problemet er at det er svært ulik praksis for om og hvor mye kunstnere får i honorar, og det praktiseres i altfor stor grad slik at kunstnerne sitter igjen uten lønn for arbeidet de gjør, sier Hurum.

- Slik det er nå kan det sammenlignes med et teater som krever at skuespillerne skal jobbe gratis før forestilling, eller at en musiker skal tenke på alle sine konserter som promo for salget av musikken i etterkant, sier leder for NBK, Hilde Tørdal.

Hun mener kunstnere er i særstilling når det gjelder gratisarbeid.

- Det har ikke vært praksis at en kunstner har fått betalt for å stille ut på et galleri, og i liten grad for statlige visningssteder. Logikken ligger fortsatt i en utdatert tankegang om at det økonomiske salgspotensialet som galleriet skal formidle, skal gi bærekraft for gallerivirksomheten og kunstnerisk virke, sier Tørdal.

Store tap

Hun forteller at kunstneren ofte finansierer produksjonen av utstillingen selv, for så å dele eventuelle salgsinntekter 30-50 prosent med galleriet.

- Dersom man ikke selger noe, får man kun betalt et visningsvederlag ved offentlig utstillingssted, som oftest bare er på noen tusen kroner. Ved ikke-kommersielle visningssteder, som ofte er offentlig finansiert, arbeider ikke visningsstedet med å selge utstillingene i det hele tatt. De arbeider med formidlingen av verkene, og hele økonomien baserer seg på kunstnernes arbeider. Kunstneren kan risikere å stå igjen med store tap etter endt utstilling, fordi honorering for dette arbeidet ikke har vært god nok, eller er ikke-eksisterende, og vederlagene er små, sier Tørdal.

248 kroner verket

Hva en kunstner får betalt for en utstilling, varierer veldig. I 2012 skrev magasinet Billedkunst om kunstneren Snorre Ytterstad som mottok 75.000 kroner for sin separatutstilling på Nasjonalmuseet, Museet for samtidskunst. Denne utstillingen brukte han ett år på, og måtte dekke produksjonskostnadene selv.

Nasjonalmuseet opplyser til Dags­avisen at de ikke har noe tall for hva de i snitt betaler en kunstner, men at de følger Norsk bildekunstforenings satser for vederlag, altså en betaling for bruken av kunsten. Dette gir kunstnerne blant annet en godtgjørelse på 248 kroner per verk som stilles ut i måneden, 1,5 prosent av verkets markedsverdi over 2.000 kroner, samt 264 kroner per verk som kompensasjon for at kunstneren ikke får disponert verket.

Pilotprosjekt

UKS som også er et galleri, skrudde i fjor opp vederlaget for utstillinger hos dem i forbindelse med Kunstneraksjonen i november. 30.000 kroner betaler de nå kunstnere for nyproduserte fullskala utstillinger.

Marianne Hurum forteller at unge kunstnere ofte kommer i et dilemma.

- Kunstnerne står i en vanskelig posisjon når de får tilbud om en utstilling og ingenting i honorar. Unge kunstnere er ekstra sårbare i dette, da mange ikke er etablerte og har den tyngden som gjør at det er lettere å stå mot presset om dårlig eller ingen betaling, sier Hurum.

NBK har lenge jobbet for å endre situasjonen for kunstnerne, og i 2015 setter Kulturdepartementet i gang et pilotprosjekt med utstillingshonorar ved Tromsø Kunstforening, Nordnorsk Kunstmuseum, Nordnorsk Kunstsenter og Sørlandets Kunstmuseum (SKMU). To millioner kroner har de satt av til dette.

- Ved å innføre utstillingshonoraret og koble sammen avtalen vi har med staten om utstillingsvederlaget i en bindende avtale mellom visningssted og kunstner vil vi forbedre kunstnerøkonomien umiddelbart, sier Hilde Tørdal.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no