Terroren kan hemme Nigerias boom

Det er Afrikas ledende oljeprodusent, og ubestridt økonomisk og militær stormakt i Vest-Afrika. I april gikk landet forbi Sør-Afrika som kontinentets største økonomi målt i brutto nasjonalprodukt. Likevel har landet enormt langt igjen som en fungerende stormakt. 60 prosent lever i enorm fattigdom, og terroren i landet hemmer både utvikling og investeringer.

- Utfordringene er enorme for Nigeria, men det samme er mulighetene, mener Afrika-kjenner Morten Bøås til Dagsavisen.

- Skal landet virkelig tre inn i statusen som ikke bare en tung regional stormakt, men som en av verdensmaktene, må det finne en løsning på terrorproblemet - og da en mer helhetlig løsning enn kun å jakte militært, sier Bøås, som er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Merker ikke førsteplassen

Det var da Nigeria foretok en justering av hvordan BNP beregnes, at økonomien ble oppgradert. De fleste land gjør dette med få års mellomrom, men Nigeria hadde ikke gjort det på 24 år. Ikke før nå har nye industrier som netthandel, mobiltelefoni og den voksende nigerianske filmindustrien, kommet med i tallene.

Men flertallet av befolkningen merker ikke stort til Nigerias økonomiske framgang, påpeker seniorforsker og Nigeria-kjenner Inge Amundsen ved Christian Michelsens Institutt.

- Landet har hatt oljeinntekter i mange tiår, men antall fattige ser ut til å øke, både i absolutte og relative tall. Veksten har ikke kommet flertallet til gode. Det er en liten elite på toppen som nyter godt av dem, sier Amundsen, som også påpeker at en stor del av nigeriansk økonomi er svart.

Den nigerianske analytikeren Bismarck Rewane mener førsteplassen ikke har mye å si for folk flest.

- Det legger ikke mer penger i banken, eller mer mat i folks mager. Det forandrer ingenting, sier han til BBC.

Sett i forhold til befolkning, ligger Nigeria dessuten langt etter Sør-Afrika fortsatt: Sør-Afrikas BNP per kapita er tre ganger så stort som Nigerias.

- Mye er bra

Kidnappingen av skolejentene i nord har rettet verdens oppmerksomhet mot terroren fra ekstremistgruppen Boko Haram, og sikkerhetsproblemene i det nigerianske samfunnet. Av alle kidnappinger i verden, foregår 24 prosent i Nigeria. Nigerianske myndigheter frykter at internasjonale investeringer skal svikte etter denne oppmerksomheten.

- Landet hadde et forferdelig dårlig rykte allerede, og president Goodluck Jonathan har brukt milliarder av dollar i USA for å tiltrekke seg utenlandske investorer, sier Inge Amundsen.

Men Morten Bøås mener Nigeria, til tross for enormt store økonomiske forskjeller og store sikkerhetsproblemer, har en rekke positive elementer.

- Ja, deler av Nigeria er Boko Haram og stor fattigdom. Men andre deler har god økonomisk kontroll. Landet har fortsatt noen av Afrikas sterkeste universiteter, og er et av landene i Afrika med den frieste pressen. Nollywood, den største filmindustrien på kontinentet, gir en enorm kulturell innflytelse over andre land. Og i landets største by, Lagos, som nærmest var dømt nord og ned for ti år siden, ser man nå en gryende positiv utvikling, påpeker Bøås.

Også Amundsen trekker fram Lagos som et positivt eksempel.

- Der vokser det fram en middelklasse som ikke er så oljeavhengig som den politiske eliten, men som i stedet blant annet baserer seg på en service- og handelssektor, sier Amundsen.

Mens oljesektorens andel av BNP er fallende og nå utgjør kun 14,4 prosent, vokser service- og bygge- og finanssektoren raskt i Nigeria.

- Utviklingen i Lagos et av de positive trekkene ved Nigeria, og kan fungere som et eksempel for andre delstater, sier Amundsen.

Lagos styres ikke av partiet PDP, som er partiet som er i sentralregjeringen.

Investere i nord

I områdene i nord der Boko Haram har fått grobunn, er fattigdommen utbredt. Den skjeve fordelingen av goder ligger til grunn til mye av ekstremistens rekruttering.

- Nord har vært underutviklet, og fått veldig lite av oljepengene. En økonomisk omfordeling er helt nødvendig. Det er et land med et enormt antall ungdom, og de trenger utdanning og arbeid om mange ikke skal bli banditter, sier Amundsen.

Men det finnes krefter som bruker problemene i nord for det de er verdt.

- Det er ikke nødvendigvis alle som er tjent med at det løser seg: motstandere av president Jonathan, både innad i partiet og fra opposisjonen, mener uroen der er ypperlig for å diskreditere ham. Maktkampene som har ridd regjeringspartiet PDP har gjort at man ikke har samlet seg om en effektiv kamp mot Boko Haram, sier han.

Bøås tror ikke det siste oppstusset rundt kidnappingene vil ha noen direkte negativ effekt på den internasjonale investeringsviljen.

- Jeg er ikke sikker på at det på langt sikt har mye å si. Internasjonale oljefirmaer er uansett i andre deler av landet som i Nigerdeltaet, der det tidligere var svært voldelig, sier Bøås.

Han mener en satsing på områdene i nord er avgjørende.

- Det mest positive nå er at Dangote-gruppen, som drives av verdens rikeste svarte mann, Aliko Dangote, har en stor investeringsplan for Nord-Nigeria. Dersom nigerianske selskaper investerer i marginaliserte områder i eget land, vil det være et langt viktigere tiltak mot terror enn en militær, kortvarig jakt på Boko Haram. Klarer Nigeria å finne en løsning på problemene rundt Boko Haram, kan landet bli ledende på sikt. Hvis ikke, vil landet vandre langs den stien det har gjort siden uavhengigheten, og rykke litt nærmere avgrunnen, sier Bøås.

asne.gullikstad@dagsavisen.no