Ser til Nederland for demensomsorg

Tirsdag og onsdag i forrige uke besøkte en delegasjon på 32 personer, ledet av eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF), Weesp i Nederland for å ta demens-landsbyen De Hogeweyk nærmere i øyesyn, og for å få ideer til hvordan dette kan overføres til norske forhold.

Dette er en landsby, bygget opp fra et tradisjonelt sykehjem, som setter den enkelte beboer i fokus slik at de kan leve et liv nærmest slik de hadde før de ble syke.

Blant dem som tok turen til Nederland, er representanter fra politisk ledelse i Oslo, sykehjemmene, byrådsetaten, sykehjemsetaten, Sykepleierforbundet, Omsorgsbygg Oslo KF, plan og bygningsetaten, Fagforbundet, Husbanken, og Helsedirektoratet. Oslo kommune legger opp til at dette kan være starten ikke bare for hvordan Oslo tilrettelegger framtidas demensomsorg, men det kan også få ringvirkninger for hva man i framtida gjør i resten av landet.

Landsby

Nå skal inntrykkene fordøyes og ideene ned på papiret.

- Turen var kjempeinspirerende og ga oss masse ideer. Mye kan gjøres innenfor de rammene vi har. Andre ting må diskuteres mer. Vi fikk se hvordan demensomsorg kan gjøres fra en annen vinkel, sier en engasjert Aud Kvalbein.

- Det gjøres veldig mye bra på sykehjemmene i dag med dedikerte ansatte. Men grunnstrukturen ligner mye på sykehus. Vi arbeider for at sykehjemmet skal være beboernes hjem, sier byråden.

De Hogeweyk i Weesp, Nederland, er en spesialmodellert «landsby», tilrettelagt for demente slik at de kan leve sine liv slik de alltid har gjort.

Terapiformen har gitt gode resultater og vakt internasjonal oppsikt.

I 2050 vil det være dobbelt så mange demente i Norge som i dag, noe som gir store utfordringer for helseomsorgen.

- Grunntanken i Nederland er bygd på at beboeren skal være i sentrum og ha et godt liv. Og man spør hele tida «hvordan ville vi gjort det hjemme», sier Kvalbein.

- Folk er på sykehjem fordi de trenger pleie. Når pleien er på plass må man se at livet er mer enn bare pleie, sier Kvalbein.

Dagsavisen besøkte for litt over ett år siden Bråta Bo- og aktivitetssenter i Mjøndalen. De er et av stedene som er kommet lengst og som på mange måter kan sammenlignes med det nederlandske tilbudet.

Arv

I fjor sommer mottok Oslo kommune en arv på 1,5 millioner kroner øremerket eldreomsorg fra et ektepar. Nå er arven kommet kommunen i hende og eldrebyråd Aud Kvalbein har planen klar for hva pengene skal gå til.

Hun har invitert fire sykehjem i Oslo; Fagerborghjemmet, Økern Sykehjem, Manglerudhjemmet og Sofienbergsenteret, til å utforme et nytt konsept innen demensomsorg etter modell fra De Hogeweyk i Weesp.

Det er midlene fra arven som nå danner grunnlag for pilotprosjektet.

- Det som imponerte meg i Nederland, er hvordan de har bygd opp dette fra den bygningsmassen de hadde. Det lignet mye på det vi har her hjemme, og viser at vi også kan få det til, sier hun.

Pub og teater

Mens det i De Hogeweyk finnes puber, restauranter, teater, butikker og en rekke andre tilbud, er det lite av det på de fleste norske sykehjem.

Landsbyen i Nederland startet som et vanlig institusjonspreget sykehjem i 1992, men har gradvis utviklet seg til å bli en hel landsby. Det er bygd opp slik med små enheter tilpasset beboerens tidligere kultur, hvor de deler bad og oppholdsrom, men har eget soverom.

I Norge er det en selvfølge at åndsfriske på sykehjem skal ha enerom med bad, men for demente kan tryggheten være viktigere enn rom med eget bad.

- Vi har for mange forskrifter her hjemme uten at vi ser den enkelte beboers behov. Det er viktig at vi tenker utenfor boksen. De har en annerledes kultur i Nederland, men mye av det kan overføreres til norske forhold, avslutter byråden.

tom.vestreng@dagsavisen.no