En annerledes geitegård

- Hvis vi i Norge hadde samme fokus på småfekjøtt som laks, kunne landet vårt vært et lokomotiv på kjøttproduksjon. Både fra sau og geit! Vi kunne hatt et fantastisk beitelandskap, slik som Skottland. Og vi kunne hatt minst 12 millioner småfe, dobbelt så mange som sauelandet New Zealand, siden vi har mye mer utmark, sier Finn-Erik Blakstad, bonden på Ekeby gård i Rygge.

I 2002 begynte han med boergeiter, fordi han ville skape noe nytt og spennende - og samtidig styre unna det aller mest eksperimentelle.

- Dette er ikke struts, liksom. Geit er verdens mest spiste kjøtt. Da kan det ikke være vondt, smiler han.

Boernes geit

Det var nettopp da Blakstad leste en artikkel om at geitekjøtt er det kjøttet flest mennesker i verden spiser, han ble overbevist: Kjøttgeit måtte være tingen. At han i tillegg hadde studert i Sør-Afrika i noen år, gjorde at boergeita - en av verdens mest spesialiserte kjøttgeiter - spaserte ganske så naturlig inn på gården hans.

- I India, for eksempel, er 40 prosent av kjøttet som spises, geit. Her i Norge får vi lam i curryen, fordi geitekjøtt ikke er så tilgjengelig, men i India er det goat curry og chicken curry som gjelder.

Norge har melkegeiter i absolutt toppklasse, mens kjøtt er et ulønnsomt biprodukt for den gjennomsnittlige geitebonden. Men man trenger ikke reiser lenger enn til Sør-Europa for å finne kje i kjøttdiskene på supermarkedene.

- Skal man drive med kjøttproduksjon på geit, er det en stor fordel å satse på spesialiserte kjøttgeiter. Melkegeiter er små, magre dyr som ikke er avlet fram for å legge på seg, forklarer Blakstad.

Tradisjonsmat

Likevel, et pinnekjøttmåltid av geit er tradisjon på mange norske geitegårder.

- Geit er veldig godt! Ryktet om at det smaker så stramt, skyldes at man i gamle dager slaktet og spiste fem år gamle geiter som hadde tjent ferdig som melkegeiter. Kjekjøtt, derimot, er mildt. Og det er sunt! Fettet ligger som en kappe rundt kjøttet istedenfor å være marmorert inn, som hos lam, forteller Blakstad.

Besøksgård

Geitene på Ekeby er ikke bare til glede på tallerkenen. De er også morsomme dyr som gjør besøksgården attraktiv for små og store. Av lynne er boergeitene litt mindre livlige enn norske melkegeiter, og beskrives av raselaget NorBoer som vennlige, rolige, nysgjerrige og barnevennlige.

Driftsformen på Ekeby er ganske enkel: Dyrene går ute året rundt, men kan trekke inn i åpne hytter når de føler for det - for eksempel hvis det regner kraftig, noe de ikke setter pris på. (NTB Tema)

Boergeita

Stor rase avlet for kjøttproduksjon. Opprinnelig fra Sør-Afrika, nå spredd over hele verden. Kom til Norge i 2003.

Karakteristisk utseende med lange hengeører og store bakoverliggende horn.

Rolig, vennlig lynne som gjør det lettere å gjerde den inne enn melkegeiter.

Kjøttet selges bare via private kanaler. Priseks. fra Ekeby gård: kr 150 per kg ved kjøp av en partert, frossen kjeskrott. Mindre kvanta - f.eks vakuumpakkede kjelår - kr. 299 per kg.

Kjøttet tilberedes etter samme prinsipper som lam, bortsett fra at kokken på huske at fettet ikke er marmorert inn i geitekjøttet, men ligger som en kappe utenpå. Man må ofte tilføre noe fett (fra fettkappen eller annet fett) for å unngå at retten blir tørr.

Kilde: Raselaget NorBoer, Ekeby gård