Pessimismen råder i deler av norsk næringsliv. Dét er konklusjonen i NHOs økonomibarometer for tredje kvartal. NHO-bedriftene er kort sagt blitt mer pessimistiske med tanke på den økonomiske situasjonen i 2013.

- Ideelt sett bør du i en normaltilstand tro at om ett år er det litt bedre enn i dag. I dag vet du veldig mye om hvordan det er, om ett år kan du ha håp om vekst, sier Petter Haas Brubakk, direktør for næringsutvikling i NHO, til Dagsavisen.

Konklusjonen er nå at dette håpet svikter.

- Bedriftene tror det er verre om ett år enn i dag, sier han og legger til at det særlig gjelder de eksportorienterte bedriftene, de som treffes hardest av resesjonen i viktige deler av Europa.

- Regional ubalanse

Bakgrunnen er den økonomiske nedturen som preger store deler av Europa. Det er denne nedturen NHO nå hevder for alvor vil slå inn her hjemme. Ifølge NHO er eksporten av tradisjonelle varer mest utsatt. Det vises til at mer enn 60 prosent av denne eksporten går til EU-land.

Brubakk hevder vi nå står overfor en fastlandsøkonomi som forvitrer, og at vi over tid står overfor dramatiske omstruktureringer. Under NHOs pressekonferanse ble det i går blant annet vist til at investeringsnivået i fastlandsindustrien ikke har vært lavere siden 1970-tallet.

- Om det ikke investeres i bedriftene i fastlandsøkonomien betyr det at de over tid vil være enda mindre konkurransedyktige, sier han.

På sikt hevder han vi kan bli sittende med nedslitte bedrifter som ikke klarer seg i konkurransen.

- Vi vil kunne få en rask effekt der mye blir borte på en gang, sier han og tegner opp et bilde preget av stor regional ubalanse: De delene av landet som ikke er knyttet til olje- og gassektoren, vil kunne oppleve bortfall av tradisjonell eksportindustri uten at det kommer til nye arbeidsplasser.

- Ikke tilfredsstillende

Brubakk hevder det er en tendens i norsk politikk til å stirre seg blind på gjennomsnittstall.

- Man er for opptatt av å snakke om gjennomsnittet, at makrobildet er bra, at ledigheten er lav og at vi har klart oss godt gjennom finanskrisen. Man dykker for lite bak tallene.

- Men det stemmer jo at vi har klart oss godt gjennom krisen?

- Jo, det er helt klart, men så ser du også store regionale og bransjemessige forskjeller, som over tid kan gjøre at vi er mye dårlige rustet enn vi tror, fordi vi bare stirrer på gjennomsnittstallene. Med hodet i fryseren og beina i steikepannen har du en gjennomsnittlig god temperatur. Men det er ikke tilfredsstillende, sier Brubakk.

Ikke overrasket

Økonom Liv Sannes i samfunnspolitisk avdeling i LO er ikke overrasket over den økte pessimismen hos deler av næringslivet.

- Det har vært ventet at problemene i europeisk økonomi og usikkerheten etter hvert ville få tydeligere utslag også her hjemme, jevnfør de svekkede utsiktene som kommer til syne i bedriftsundersøkelsen fra NHO, sier hun til Dagsavisen.

Sannes sier at NHO har rett i at situasjonen varierer mellom næringer og regioner, men hun synes det brukes i overkant sterke ord. Hun er ikke enig i at det er en tendens i norsk politikk til å stirre seg blind på gjennomsnittstall.

- Dersom en ser på utviklingen i arbeidsledighet er det ikke så markerte skiller. De siste tallene viser nedgang i de fleste fylkene. Og Finnmark, som over lengre tid toppet ledighetsstatistikken, har for eksempel hatt bedre utvikling enn flere andre fylker, sier hun.

Sannes viser til at det har kommet 100.000 flere i jobb etter at det snudde etter finanskrisen.

- Likevel er det først de siste par kvartalene at andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som er i jobb har tatt seg opp. Det er klar fare for at utviklingen i sysselsettingsandelen vil snus til nedgang igjen. Problemene i europeisk økonomi og NHOs bedriftsundersøkelse er med på å underbygge det, sier hun.

samfunn@dagsavisen.no

– Ikke et krisevarsel

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen tror bedriftene kan være mer bekymret enn det strengt tatt er grunnlag for.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities er bekymret for den norske økonomien etter at NHO la fram sine tall i går. Han ser dårligere forventninger fra bedriftene som et klart signal. Men han understreker at det ikke er noen grunn til å få panikk.

– Det er ikke noe krisevarsel fra NHO-bedriftenes side. Det er et varsel om at bedriftene ser for seg at det kan gå noe saktere, sier han.

Olje- og boliginvesteringer

Andreassen mener også det er grunn til å tro at bedriftene er mer bekymret enn det strengt tatt er grunnlag for.

– Det er ingen tvil om at oppbremsingen i Europa de siste månedene vil påvirke norske bedrifter. Men vi har også en sterk økning i olje- og boliginvesteringer som drar andre veien, sier han.

Derfor tror han det er begrenset hvor rammet den norske økonomien blir rammet av eurokrisen.

Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets mener eksportindustrien blir rammet først.

– Noen vil miste jobben i Norge, særlig de som jobber i eksportindustrien, men det er begrenset hvor rammet norsk økonomi vil bli. Folk flest trenger ikke å være så bekymret, sier han.

Delt økonomi

På spørsmål om eurokrisen har kommet nærmere Norge nå svarer Dørum:

– Den har vært like nær hele tida, vil jeg si.

Han understreker at norsk økonomi er delt: Noe går bra, noe går ikke så bra. På den ene siden kjenner nok flere bedrifter som eksporterer til det sviktende markedet i Europa seg igjen i NHOs bekymring. Men på den andre siden ser Dørum god vekst i deler av den innenlandske etterspørselen, i tillegg gjør den høye oljeprisen sitt til at oljeindustrien går svært godt. Dørum forteller at de nå anser risikoen for kollaps i eurosamarbeidet som mindre enn det de gjorde for ett år siden.

– Da vurderte vi sannsynligheten for et sammenbrudd i Europa til 20–30 prosent. Vi var veldig bekymret for at Italia kunne havne i samme situasjon som Hellas. Nå er vi tryggere på at det vil gå bra, og tror sannsynligheten for sammenbrudd er 5–10 prosent, sier sjeføkonomen.

samfunn@dagsavisen.no