Håper på flere sommerleirer

Sammen med to andre Utøya-veteraner, Arild Trøan (62) og Øyvind Langaas (42), viser Harald Olsen (47) rundt på øya få dager før ettårsmarkeringen for terrorangrepene.

– Her har vi spilt mange fotballkamper, sier Trøan og peker mot banen som ligger til høyre nesten med en gang du går av brygga på øya.

– Husker du jordrottene, spør Langaas og forteller historien om en forsmådd AUF-er som skal ha hevnet kjærestens brudd med å sette ut jordrotter på banen.

– De hullene snubla vi i flere år etterpå, ler Olsen.

Oppe ved låven bak hovedhuset er smilet borte.

– Her var det jeg sto sammen med Trond Berntsen og Rune Havdal rett før jeg gikk på båten 22. juli, mens alt enda var fint. Vi snakket om at neste år så skulle jeg ha med guttungen, de skulle ha med seg sine unger, og så skulle vi campe på låven.

Av de tre er Harald Olsen eneste gjenlevende. Politimannen Trond Berntsen ble Breiviks første offer. Vaktmannen Rune Havdal ble skutt og drept litt senere.

Uten gjemmesteder

Tankene går tilbake til 22. juli i fjor, en våt og kald dag.

De tre veteranene snakker lavt sammen om hvor forferdelig de livredde ungdommene på flukt fra en iskald gjerningsmann må ha hatt det, om våte og glatte stier og om en øy nesten uten gjemmesteder bare omgitt av den kalde Tyrifjorden. Men til tross for grusomheten som har utspilt seg her, kan de se for seg fremtidige leirer på øya.

– Det er dagens AUF-ere som må få bestemme hvordan de skal ta tilbake øya. Men jeg er veldig opptatt av at det blir en øy for AUF, for politiske verksteder og utklekking av nye politiske ideer, sier Olsen til NTB.

Selv har han ikke vært borte fra Utøya ett eneste år siden han som fersk AUF-er deltok på sommerleiren i 1987. Først som vanlig AUF-medlem, deretter som AUF-ansatt og de siste årene som arbeidshjelp for Monica Bøsei og Jon Olsen som drev øya for AUF.

Fikk takket Monica

– Jeg er så glad for at vi fikk takket av Monica og Jon på en ordentlig måte, sier Øyvind Langaas, som tok initiativet til eget veterantreff på Utøya i 2010, ett år før massakren. Monica Bøsei som var selve Mor Utøya i flere år, ble Anders Behring Breiviks andre offer da han steg i land på øya fredagen for ett år siden.

Etter 22. juli opprettet Langaas Facebook-gruppa Utøya-veteranene. Veteranene skal blant annet ha en egen markering i Samfunnssalen i Oslo der blant andre Reiulf Steen skal tale på ettårsdagen for angrepene, kommende søndag. I gruppa har også debatten gått blant annet om øyas framtid i en periode etter at blant andre etterlatte etter terrorhandlingene og AUF-medlem Bjørn Ihler tok til orde for at øya burde gjøres om til en minnelund.

– Da vinner han

Arild Trøan som er veteran helt tilbake til 1960-tallet, mener det ville vært ille å avvikle Utøya som leirsted og utelukkende gjøre det til en minnelund.

– Skulle vi flyttet Utøya til et annet sted? Da ville jo han (Brevik) vinne fram. Han ville jo ta knekken på Utøya, ja hele organisasjonen. Utøya er synonymt med politiske leirer, skolering og utvikling av politiske talenter, sier Trøan.

Han sier også at han tviler på at de som ble drept ville ønsket seg en slik avpolitisering av øya og alt de sto for.

Respekt for sår

De tre er enige om at det viktig å ha respekt for etterlatte og pårørende, og at det kan ta tid å lege sår.

– For min del, for eksempel, så trolig ikke jeg det vil bli mulig på lang tid å sitte rundt et bål i Bolsjevika der så mange mistet livet, og synge og nyte en god sommerkveld, sier Øyvind Langaas.

I Utvika, tilbake på landsiden, utdyper han ytterligere:

– Det er en ting som jeg synes er viktig å si. Og det er at det er de som er AUF-ere nå, og som faktisk var her ute 22. juli og overlevde massakren, som skal få lov til å mene noe om dette spørsmålet. Hvis de vil tilbake til Utøya så forstår ikke jeg hvem som kan stoppe dem? Det er det ingen som kan, sier Øyvind Langaas.