Ble skutt, men overlevde

Frida Holm Skoglunds hadde en klar beskjed til terrrorsiktede etter sitt vitneprov: «Vi vant, og han tapte! Og norsk ungdom kan svømme!»

Hun var en av de fire skadde fra teltplassen på Utøya som i dag i retten fortalte sin historie fra 22. juli. Også en av dem som ikke er navngitt i tiltalen og som vil være anonym, skal avgi forklaring i dag.

Fullstendig kaos

Først ute i dag var Silja Kristianne Uteng (21). Hun ble skutt av Anders Behring Breivik mens hun i panikk løp fra teltplassen, uten å forstå at det var det som hadde skjedd.

– Det var fullstendig kaos. Mens jeg løp, smalt det i armen. Jeg trodde jeg kunne ha snublet i en teltbardun, men slo det fra meg fordi det gjorde veldig vondt, sa Uteng.

Hun berget livet etter å ha flyktet fra teltplassen, der hun lå og sov i teltet. Hun ble vekket av skuddene som gjallet over plassen. Skaden i armen ble hun ikke oppmerksom på før hun hadde funnet seg et skjulested nedenfor Kjærlighetsstien sør på Utøya og så at hun hadde hull i jakkeermet og at hun blødde.

– Jeg hørte lydene mye nærmere, og det var sikkert da jeg skjønte at faren kom nærmere. Da gikk jeg ut i vannet og svømte for livet, sa Uteng.

Svømte i en time

Først da hun kom i land på den andre siden, skjønte hun var truffet av et prosjektil. Da hadde hun svømt i over en time.

– Jeg så det var hull i jakken og blod på armen, og da skjønte jeg at jeg var blitt skutt, forklarte 21-åringen da hun forklarte seg i Oslo tingrett i terrorsaken mandag.

I løpet av svømmeturen oppfattet hun at en gutt som svømte bak henne, ble skutt og drept. Hun hørte et stønn, og da hun snudde seg, lå gutten og fløt med ansiktet ned. Hun ville snu og hjelpe ham, men våget ikke. Sammen med et par andre fortsatte hun den lange svømmeturen i det kalde vannet. Underveis så de båten Reiulf, ellers ingen. Da de nærmet seg land, fikk de øye på en mørkkledd person.

– Jeg tenkte: «Nå dør jeg». Jeg tenkte de hadde begge sider, både øya og landsiden. Jeg var i ferd med å gi opp, jeg ville heller drukne enn å bli tatt, sa Uteng.

Så fikk hun øye på en person med rødt bånd, og en som ropte: «Kom igjen, dere er helt fantastiske». Som en av de første svømmerne steg Uteng i land omkring klokka 19, uten følelse i armer og bein, men med livet i behold.

Oppriktig skrekk

Lars Grønnestad ble skutt og skadd på Utøya, og fortalte i retten hvoran Behring Breivik sto utenfor kafébygningen på Utøya og stirret rundt seg for å orientere seg.

– Jeg trodde politimannen skulle være litt mer autoritær og få ro over situasjonen. Men han virket mer som han forsøkte å få oversikt over hva som skjedde, han snakket ikke med noen. Han bare sto og kikket. Plutselig hevet han våpenet mot gjengen jeg var i og begynner å avfyre skudd, fortalte Grønnestad.

Grønnestad var midt i teltleiren på Utøya da han forsto at noe helt feil skjedde.

– Jeg forsøkte å ringe foreldrene mine, for å snakke om bombeangrepet i Oslo og si at jeg hadde det fint. Jeg kom igjennom til faren min, mens jeg snakket med ham hørte jeg smell og hyl og tenkte at noen brukte kinaputter, sa han.

Samtidig kom en gjeng ungdommer springende.

– Jeg husket at det var da jeg skjønte at det var noe galt. Jeg har aldri sett en så oppriktig skrekk i hele mitt liv, sa 20-åringen.

- Stopp, det er politi

Da han løp innover mot skogen, så han en uniformert mann med et stort våpen komme opp mot kafébygget.

– Og så er det en fyr som roper: Stopp det er politi, sa Grønnestad.

Da han løp innover mot skogen, kjente han et lufttrykk i ryggen. Etter 20-30 meter kollapset han.

– Det skjedde uten forvarsel, jeg legger merke til at jeg har vanskelig for å puste, sa Grønnestad.

Det var først da han forsto at han var skutt.

– På det tidspunktet kan jeg ikke huske at det var noen andre i nærheten. Jeg husker at jeg var alene. Jeg tenkte jeg kan ikke ligge her, jeg må komme meg vekk. Det var en helt åpen plass, sa Lars Grønnestad.

Gjemte seg under et tre

Han karet seg noen titalls meter inn i skogen og gjemte seg under et tre. Han dekket til huden med jord for å tiltrekke seg minst mulig oppmerksomhet, og gikk ut og inn av bevissthet mens han kjente blodet forsvinne fra deler av kroppen.

– Jeg lå der og kjente blodet forsvinne fra tærne og fingrene, og prøvde å bevege på dem for å få blodsirkulasjonen ut dit, sa han. Kulen hadde punktert lungen til Grønnestad og knuste to av ribbeina hans.

– Jeg var så tungpustet, Det var som om noen hadde lagt en kampestein på brystet mitt. Jeg tok dype åndedrag, men det virket ikke som om det var noe oksygen som ble tatt opp i blodet.

Redningen ble to politimenn som oppdaget ham kort tid etter at Breivik var pågrepet. De satte et dren i rett i brystet hans – og Janne Hovland, som gjemte seg i rocketeltet og tok vare på et annet skuddoffer.

– Hun snakket til meg og spurte hvordan jeg hadde det. Jeg svarte at jeg var skutt og at jeg ikke burde snakke akkurat da. Hun var en fantastisk jente, sa Grønnestad.

Breivik måtte ut

Frida Holm Skoglund (20) ønsket ikke at Breivik skulle være til stede da hun vitnet i retten i dag. Han måtte derfor se vitneforklaringen fra et annet rom.

Skoglund husker godt refleksen på beinet til Breivik. Da forsto hun at det var en politiuniform.

– Han skjøt ikke mens han gikk nedover stien. Noen skulle snakket ham til fornuft, eller spørre hva han skulle. Da flere gikk mot ham, løftet han geværet og skjøt, fortalte Skoglund.

Alle løp inn i skogen for å komme unna. Da oppdaget 20-åringen at hun var truffet. Men da hun kom til sydspissen bestemte hun seg for å svømme.

Ville ha alle til å svømme

Hun ringte moren sin og sa at hun var skutt og at de ikke måtte sende besteforeldrene for å hente henne.

– Jeg ringte og sa, ikke send dem hit, og at jeg var skutt og at det gjorde vondt og at jeg skulle svømme, sa hun.

Før hun la på svøm forsøkte hun å få alle på sydspissen med på å svømme.

– Mange kledde av seg, jeg tømte støvlene for vann og så la jeg telefonen i innerlomma på seilerjakka og brettet den sammen og hengte den opp i et tre og tok av meg den største genseren min og hengte den opp i et tre, sa hun.

20-åringen beskrev en svært slitsom svømmetur og om at strøm i vannet gjorde at ungdommene ble dratt mot brygga på Utøya igjen.

– Og da vi hadde svømt litt ut, så skulle jeg snu meg for å se, og da så jeg en person som sto der.

– Hva gjør denne personen, spurte aktor, statsadvokat Sven Holden.

– Han retter ut geværet sitt og skyter, jeg husker ikke mye, skuddene traff langt ut og snittet nærmest hodene våres. Men vi var kommet så langt ut i vannet. Jeg husker at det sto folk på sydspissen og at de falt, sa hun.

Hun beskrev også at hun hørte personen i uniform si noe.

– Han sa: Stopp, kom tilbake. Kraftig, med veldig kraftig stemme.

– Vurderte du å dra tilbake, spurte Holden.

– Nei. Det var veldig absurd. Jeg skjønte ikke egentlig hva som foregikk.

Gjemte seg på en klippe

Også en til som ble til som ble skadet på teltplassen; Ane Kollen Evenmo, skal forklare seg i retten i dag. De ble alle skutt av Breivik på Utøya 22. juli, men kom fra hendelsen med livet i behold.

Den femte personen som skal forklare seg i retten, som ikke er navngitt i tiltalen, berget livet ved å gjemme seg på en klippe på nordsiden av øya.

Denne uken er viet vitneforklaringer fra de fornærmede som overlevde 22. juli.Koordinerende bistandsadvokat Siv Hallgren tror også dette vil være krevende for mange å overvære.

– Jeg tror vi kan forvente oss tunge tak i flere uker fremover. Det er mange tunge opplevelser som skal gjennomgås. Mange skadde skal fortelle sine historier. (NTB)