Avviser omkamp om hijab

Hijabsaken viste seg å bli den rene hodepine for regjeringen etter at Justisdepartementet for tre år siden gikk ut og støttet Politidirektoratets forslag om å tillate hijab til politiuniform.

Vedtaket møtte voldsom motstand i offentligheten og innad i regjeringen. Senterpartiets Ola Borten Moe gikk ut med et frontalangrep på daværende justisminister Knut Storberget (Ap), som kort tid senere gjorde det klart at uniformert politi likevel ikke får bruke det religiøse hodeplagget.

Politi og dommere

Nå kan det bli omkamp. Politi og dommere med hijab kan bli nemlig bli resultatet hvis regjeringens livssynspolitiske utvalg får viljen sin, skriver Vårt Land.

For halvannet år siden satte kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) ned utvalget som skal utmeisle landets nye religionspolitikk.

Vårt Land har gjennom korrespondanse og samtaler fått innblikk i arbeidet til utvalget, som altså vil rydde plass til hijab, kors og andre religiøse symboler i det offentlige rom.

– Vi må tåle å bli eksponert for andres religion, enten vi møter en imam i en sykehuskorridor eller politi med hijab, sier et medlem av utvalget.

– Ut ifra diskusjonen i utvalget føler jeg meg helt sikker på at religiøse hodeplagg må kunne kombineres både med dommerkapper og politiuniformer. Diskusjonene om denne saken har vært konkrete, sier et annet medlem.

Spørsmålet om religiøse symboler er ett av mange vanskelige spørsmål som er blitt drøftet inngående i utvalget, som ledes av Sturla Stålsett, generalsekretær i Kirkens Bymisjon.

– Det vil prege konklusjonen vår at vi på ingen måte vil gjemme bort eller redusere nærværet av religiøse symboler. Vi ønsker å legge til rette for at mangfoldet kan være robust, sier Stålsett.

I en kronikk i gårsdagens utgave av Vårt Land skriver Stålsett at det bør være opp til den som bærer det religiøse symbolet å fortolke hvilken mening symbolet har.

Et av de mest brukte argumentene i forrige hijabdebatt var hvordan en politiuniform med hijab ville virke på nordmenn og deres tiltro til politiet. Stålsett argumenterer mot et slikt ståsted.

«Det taler for at en ikke innskrenker trosfriheten til symbolers eventuelle virkninger på andre», skriver han i kronikken.

Kritisk

Politiets fellesforbund var blant de mest markante motstanderne da debatten raste som verst for tre år siden. Det er de fortsatt.

– Jeg ser ingen nye argumenter for hijab som ikke var framme i forrige runde. Alle argumentene vi hadde den gangen er like gyldige i dag. Det viktigste er nøytraliteten som politiuniformen skal symbolisere. Det skal være ett politi for alle i Norge, uansett hvilken religion, etnisitet eller andre meninger en måtte ha, sier leder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund til Dagsavisen.

Han mener saken er nokså opplagt.

– Vi gjorde en grundig jobb forrige gang, der vi hadde møte med over 20 minoritetsrepresentanter i politiet. Det var ulike meninger, men den klare anbefalingen var at Politiets Fellesforbund måtte gå sterkt imot forslaget om å tillate hijab i politiet, sier Johannessen.

Forbundslederen mener likevel justisministeren snarest bør rykke ut og avkrefte at døren nå åpnes på gløtt.

– Regjeringen, med Grete Faremo i spissen, bør raskt komme på banen og stå opp for det regjeringen landet på sist. Saken har vært drøftet og argumentene er kjent. Vi kan ikke ha en omkamp om dette annethvert år, sier Johannessen.

Statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) i justisdepartementet svarer dette via e-post på spørsmål om man på ny vil diskutere bruk av hijab for dommere og politifolk:

– Dette er ingen aktuell problemstilling i Justisdepartementet. For øvrig hører behandlingen av dette utvalgets arbeid inn under Kulturdepartementet.