«Gule fagforeninger» ypper seg

I Danmark har det vokst fram en ny type fagbevegelse. Såkalt «gule fagforeninger» er svært individbasert, og i Danmark vokser de på bekostning av LO, skriver uketidsskriftet Mandag Morgen.

Den første gule fagforeningen i Norge prøver å rekruttere nye medlemmer.

– Vi har brukt streikene til å rekruttere, sier Stefan Winter til Mandag Morgen. Han er sjef for Kristelig Fagforening (Krifa), Norges første – og foreløpig eneste – såkalte «gule fagforening». Krifa tilbyr medlemskap til 139 kroner i måneden. Til sammenligning koster norske fagforeninger som regel 1,5 prosent av lønnsinntekten.

Femte størst i Danmark

I Danmark er søsterorganisasjonen landets femte største fagforening og den største av de som dansk presse pleier å omtale som gule fagforeninger.

Fellestrekket er at de har lave kontingenter og mangler tillitsmannsapparat. Dessuten er de ofte skeptiske, motstandere eller ute av stand til å bruke streik i arbeidskonflikt. De tyr i stedet til medlemsrådgivning, juridisk veiledning og lokale lønnsforhandlinger.

Leder Winther erkjenner at rekrutteringen i Norge har gått tregt de tre årene foreningen har eksistert. Målet er 10.000 medlemmer på fem år. Men Krifa har i dag kun i underkant av 700 medlemmer opplyser Winther overfor Dagsavisen.

Alle er velkomne

Men han håper streikene i offentlig sektor og blant transportarbeiderne vil gi dem drahjelp. Hans organisasjon er nemlig imot bruk av streik, og de organiserer arbeidstakere individuelt, ikke kollektivt. Alle yrker er velkomne, og alle arbeidsplasser.

– Vi merker større pågang nå i forbindelse med streiken enn ellers. Nylig var jeg ute hos noen som er med i Transportarbeiderforbundet, og som var tatt ut i streik mot sin vilje, sier Winther.

Han forteller at alle elleve ønsket å melde overgang til dem.

– Men siden det ikke er lov å skifte fagforening under en streik, må de vente til konflikten er over, forklarer Winther til Mandag Morgen.

Søren Kaj Andersen er sosiologiprofessor ved arbeidslivsforskningssenteret Faos på Universitetet i København. Han forklarer mye av «de gules» vekst blant annet med mange arbeidstakeres politiske skepsis til dansk LOs forbindelse med sosialdemokratene og venstresiden. Men like viktig er en lavere medlemskontingent.

Andersen mener de «gule fagforeningene» er en form for gratispassasjerer, fordi de baserer seg på lønninger og arbeidsbetingelser som de store organisasjonene har forhandlet fram.

Stefan Winther sier han ikke bryr seg så mye om merkelappen.

– Vi spiller innenfor de satte rammene. Kollektive avtaler er en fordel for noen, og en ulempe for andre. Vi har også en god del medlemmer som ikke vil være med i de tradisjonelle fagforeningene. Jeg er mest opptatt av at medlemmene våre er fornøyde, sier han til Dagsavisen.

Presser norsk modell

Camilla Tepfers er trendanalytiker i analysebyrået inFuture, som står bak rapporten «Fremtidens arbeidsliv». Hun mener økende interesse for lokal lønnsdannelse er en trend som taler mot de tradisjonelle fagforeningene, ifølge Mandag Morgen.

Hun tror likevel ikke denne gule utviklingen vil velte norske fagforeninger med det første.

– Jeg tror ikke fagforeningene forsvinner, og jeg håper det ikke heller. De er en viktig del av vårt arbeidsliv.

Tepfers understreker samtidig at fagforeningene bør forberede seg på reformer.

– De vil møte en arbeidshverdag der arbeidstakeren vil se på sin karriere langt mer individuelt enn kollektivt.

Ikke bekymret

Fafo-forsker Kristine Nergaard tror heller ikke på noen voldsom oppblomstring av slike fagforeninger. Hun viser til at det i Danmark er fagforeningene som administrerer arbeidsledighetstrygden gjennom A-kassen, mens det i Norge er statens oppgave.

– De individorienterte fagforeningene i Danmark vokste veldig da de ble en del av dette systemet, men i Norge får alle arbeidsledighetstrygd uansett, sier Nergaard til Dagsavisen.

Leder i YS, Tore Eugen Kvalheim, er ikke bekymret for at ikke-kollektive fagforeninger skal fortrenge de tradisjonelle i Norge.

– I Norges regulerte arbeidsliv, der det er en sterk grad av kollektivisering, vil de ikke få plass ved forhandlingsbordet hvis de ikke opptrer kollektivt, sier han.