Norske kommuners lånegjeld økte kraftig i fjor. Og den fortsetter å øke. Ved utgangen av januar hadde kommunene en samlet gjeld på 260 milliarder kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå. Ett år tilbake i tid var gjelda på 232 milliarder kroner.
Samtidig varsler finansministeren innstramming i den statlige pengebruken.
Flere kan bli svartelistet
Det betyr at kommunene ikke kan fortsette å øke tilbudet til innbyggerne sine i dagens tempo, fastslår økonomiprofessor Lars-Erik Borge, som leder Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.
Hvis balansen skal opprettholdes, må veksten i aktiviteten avta. Om signalene for 2011 stemmer, er det heller ikke grunnlag for å tro at det blir mer enn et normalår, for å si det forsiktig, sier Borge.
Med andre ord: Slunkne kommunekasser får mindre pengehjelp fra staten. Også Kommunal- og regionaldepartementet vifter med en advarende pekefinger. Mange kommuner sliter med underskudd fra det vanskelige året 2008. Hvis de ikke får dekket dem inn i løpet av 2010, kommer flere til å havne på ROBEK-lista i årene som kommer, ifølge departementet. ROBEK er et register over kommuner som ikke har kontroll over økonomien sin.
Mange nye kandidater
Nå er 50 kommuner registrert i ROBEK. Disse kan ikke ta opp lån eller inngå langsiktige leieavtaler uten at fylkesmannen har godkjent det.
I 2008 fikk vi mange kandidater til ROBEK. De kan bli meldt inn i registeret hvis de ikke greier å dekke inn underskuddet sitt raskt nok. Vi kan vente noen nyinnmeldinger, sier Borge.
Ikke lav inntekt
Antallet ROBEK-kommuner har gått kraftig ned de siste årene. Men fire kommuner har stått på lista de siste ni årene, helt siden ROBEK ble opprettet i 2001. 13 av kommunene på lista har stått der i over seks år.
At kommuner står registrert lenge kan ikke brukes som et argument for kommunesammenslåing, mener Borge. Det ser nemlig ikke ut til å være sammenheng mellom størrelsen på kommunen og størrelsen på netto driftsresultat, ifølge studier Borge har gjort.
Større kommuner kan imidlertid ha en mer kompetent administrasjon. Men en liten kommune er mer oversiktlig, noe som kan gi fordeler for økonomistyringen, sier han.
Som privatpersoner
En gjennomsnittlig ROBEK-kommune har heller ikke spesielt lave inntekter, viser en kartlegging. Det tyder på at problemet rett og slett er at de ikke klarer å tilpasse utgiftene til inntektene, ifølge Borge.
Kommuner både med høyt og lavt inntektsnivå havner i ROBEK. Det er litt som man ser i privathusholdningene: Også personer med høy inntekt har problemer med å betale regningene sine, sier Borge.