Høyere utdanning lønner seg ikke

En av tre av Unio-medlemmer – de menneskene som er dine barns lærere, sykepleierne som hjelper deg når du blir syk, politiet som holder gatene trygge, forskerne som skal bringe nasjonene et skritt videre – har skiftet jobb eller vurdert å skifte jobb i løpet av siste året. Blant de tyngste årsakene, oppgir de frafalne akademikerne lønn, ifølge en undersøkelse analysesenteret Respons har utført for Unio.

Det stemmer god overens med funnene i den nye OECD-rapporten «Education at a glance», som viser at de tungt utdannede arbeidstakerne i Norge taper lønnskampen mot andre grupper. De siste ti årene har arbeidstakere med videregående som høyeste utdanningsnivå spist innpå akademikerne med fem prosent.

– Det er en utvikling som bekymrer. Mange av disse yrkene sliter allerede med rekrutteringen, blant annet snakkes det om at vi trenger 40.000 mennesker i helsevesenet. Disse må tiltrekkes til yrket, og en av faktorene som drar folk til et yrke er som kjent lønn, sier Unio-leder Anders Folkestad.

Lav lønn, lav rekruttering

Tallene på akademikere som ønsker seg ut av yrket sitt eller som har tatt steget allerede, er oppsiktsvekkende høyt med tanke på at disse yrkesgruppene skårer svært høyt på jobbtrivsel. Over 90 prosent oppgir at de trives svært godt eller ganske godt på jobb i Responsundersøkelsen.

Et annet aspekt som gjør tallene ekstra urovekkende er at det her dreier seg om jobber som i kjølvannet av finanskrisen har blitt ansett som trygge og gode jobber, i motsetning til mer utsatte yrker i privat sektor.

– Tallene fra OECD bekrefter en tendens vi har sett lenge, at det ikke gir god lønnsavkastning å ta høyere utdanning i Norge. Det er problematisk med tanke på at mange av disse yrkessektorene er nødvendige for å sikre framtidas velferd og for å drive kunnskapsnasjonene Norge videre – begge områdene er utpekt som satsingsområder av politikerne. På toppen av rekrutteringsproblematikken, blir dette alvorlig, sier Folkestad.

71 prosent av de spurte i Unios undersøkelse oppgir «lav lønn» som hovedårsak til at det er vanskelig å rekruttere til yrket sitt. Det stemmer overens med det Dagsavisen skrev onsdag, at 10.000 lærere befinner seg andre steder enn i skolen, i stor grad på grunn av lønna.

Likelønnskamp

OECD skriver i sin rapport «Education at a glance» at lønnsforskjellene mellom de som har høyere utdanning og personer med videregående skole som høyeste utdanningsnivå gir et godt bilde på tilgangen til og behovet for mennesker med høyere utdanning i yrkeslivet. Det viser også hvor sterke incentiver det er for å ta høyere utdanning – det Folkestad kaller «lønnsavkastning».

Norge ligger på bunnen i Europa og OECD-området på lønnsavkastning for høyere utdanning.

I land som Tyskland, Ungarn og Italia har lønna til arbeidstakere med høyere utdanning økt med over 20 prosent i forhold til arbeidstakere uten høyere utdanning de siste ti årene. På den andre enden av skalaen finner vi Norge, sammen med New Zealand og Sverige. I alle tre landene tar arbeidstakere uten høyere utdanning innpå akademikerne.

Unio og Folkestad mener kampen for bedre lønn for akademikere også er en likelønnskamp. 60 prosent av studentene på norske universitet og høgskoler er kvinner, og gapet ser ut til å fortsette å vokse i årene framover.

– Det er dårlig likestillingspolitikk å lokke jenter over på høyere utdanning med løfter om at det vil gi uttelling, for så å betale dem dårlig.

Det må ta grep, mener Unio. Hvis ikke mister Norge en viktig internasjonal konkurransefordel. «Education at a Glance» viser at 43 prosent av Norges befolkning i alderen 25-34 har eller tar høyere utdanning. Norge er likevel i ferd med å miste en unik stilling i verden:

– Norge lå tidligere i verdenstoppen i utdanningsnivå. Det gjør vi ikke lenge, sier Folkestad.