– Hva snakker hun om?

– Hva mener hun med gettoer og islamisering? Jeg skjønner ikke hva hun snakker om, sier Bintou Ceesay oppgitt.

I talen til landsstyret i Frp i helga advarte partiformann Siv Jensen mot det hun kaller en snikislamifisering av Norge.

– Hvis Frp får fornye Norge, er det norsk lov og norsk styresett som skal gjelde. Vi vil ikke tillate særkrav for noen enkeltgrupper, sa Jensen. Bakgrunnen for utspillet er debatten om hijab i politiet, kjønnsdelt undervisning ved enkelte skoler og halalmat i norske fengsler. Jensen viste til bydelen Rosengård i Malmö i Sverige og advarer mot det hun mener kan bli en lignende gettoifisering her hjemme.

– Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i dette. Det er ikke farlig å tilrettelegge for å få alle med. Er det ikke bedre å for eksempel kjønnsdele undervisningen enn at jentene ikke deltar på svømmingen, spør Ceesay, som er født i Gambia og har muslimske foreldre.

Vanskelig sak

De siste ukene har hijabdebatten gått varm på Holtet videregående skole der hun og venninnen Ubah Adan (20) går. En stor andel av elevene har utenlandsk bakgrunn og flere jenter bruker hijab. Den opphetede hijab i politiet-debatten og nå Siv Jensens utsagn gjør det vanskeligere å være utlending i Norge, mener Adan.

– Problemene blir gjort så mye større enn de egentlig er, sier hun.

Adan og Ceesay stiller seg uforstående til en utvikling i retning av parallelle samfunn i Oslo. Selv har de begge alltid hatt venner med både utenlandsk og norsk bakgrunn.

– Mine nærmeste venner er som meg, uavhengig av hvor de kommer fra, sier Ceesay.

Hun bor selv på Tøyen som har en høy andel minoriteter, og er helt uenig i at innvandrerbefolkningen i Norge ikke respekterer norsk lov og styresett. Neste år skal hun selv søke seg til politihøyskolen. Om hijab blir tillatt eller ikke, tror hun ikke er en viktig sak for flertallet av muslimske jenter.

– Hvor mange jenter med hijab vil egentlig inn i politiet? Det er så mye viktig som hadde fortjent og trengt mye større oppmerksomhet enn denne saken, sier hun.

Ubah Adan er født i Somalia og begynte å bruke hijab for ett år siden. Det var hennes eget valg. Samtidig synes hun det er helt greit at hijaben setter begrensninger. Som muslimsk, hijabkledd kvinne ville det for eksempel vært vanskelig å jobbe i politiet, mener hun. I stedet planlegger hun å studere til sykepleier – et yrke der det er lov å bruke hijab.

– Jeg er muslim og følger Koranen. Jeg ønsker uansett ikke å jobbe i politiet, men siden jeg har bestemt meg for å bruke hijab er det utelukket, sier hun.

– Men hvorfor er det egentlig greit å bruke hijab i helsevesenet, men ikke i politiet?, undrer Ceesay og konstaterer at det er en vanskelig sak.

Krever handling

I helgen gikk innvandringstalsmann og Venstrepolitiker Abid Raja (33) uventet ut og roste Siv Jensen for utspillet. Han mener hun, i motsetning til Ap og Høyre, våger å påpeke problemene som finnes i minoritetsmiljøene. Samtidig anklager han henne for å overdimensjonere og mangle kunnskaper om årsakene.

– Vi har problemer vi ikke kan ikke benekte, men det holder ikke å påpeke at unge jenter og gutter giftes bort mot sin vilje. Spørsmålet må være hvordan vi kan hjelpe dem, sier Raja.

Årsaken til at debatten om en ganske liten sak om bruk av hijab i politiet tok så fullstendig av i Norge, er at misnøyen med muslimer har fått ligge og ulme, mener Raja, som i forrige uke ledet en debatt om hijab i politiet på Litteraturhuset. Hvis Siv Jensen og Frp ønsker å motarbeide gettoifisering kan de begynne å «busse» barn fra øst til vest, og fra vest til øst i Oslo, der Frp sitter i byrådet og har politisk makt til å gjøre noe med problemene, mener Raja.

– Minoritetsfamilier ønsker ikke å bli gettoifisert, de bor der de bor fordi de får mer bolig for pengene på Grorud enn på Ullern, sier han.